Høyesterett avviser innsyn i advokats timelister

Fredrik Berg, advokat i Fend, representerte den tidligere direktøren for Yaras vekststrategi, franskmannen Daniel Clauw, i den omfattende Yara-saken.

Daniel Clauw, Thorleif Enger og Tor Holba ble alle frifunnet for korrupsjon da endelig dom i saken falt i desember i 2016.

Krever fem millioner dekket

Advokat Bergs klient fremsatte et erstatningskrav for å dekke sine faktiske forsvarerutgifter på rundt ni millioner kroner, subsidiært nedjustert til drøye fem millioner kroner, basert på den offentlige salærsats. Etter at Høyesterett i april i fjor fastslo at salæret til private forsvarere skulle samsvare med den offentlige salærsatsen, ble det opprinnelige kravet frafalt.

"For å underbygge kravet har forsvareren gitt opplysninger om i hvilket tidsrom de norske advokatene arbeidet med saken, om antall timer de har fakturert under sakens ulike faser og om timepriser. Advokatenes utlegg er også spesifisert. Langt på vei er det gitt tilsvarende opplysninger om salærutgiftene til de franske advokatene.

Økokrim har på sin side fremholdt at salærkravene ikke var tilstrekkelig dokumentert, og følgelig måtte avgjøres skjønnsmessig. Videre ble utleggene til de norske advokatene ikke ansett for å være erstatningsmessige så lenge de ikke var dokumentert med bilag", skriver Høyesterett i kjennelsen.

Økokrim vant frem i lagmannsretten

Mens lagmannsretten mente at Økokrim «skal ha adgang til å gjøre seg kjent både med selve kravets omfang og innhold og de aktuelle bevis i erstatningssaken», mener Høyesterett at en potensiell utlevering av timelister bryter med advokatens taushetsplikt.

Før kravet skulle behandles i lagmannsretten, krevde retten timelister og bilag utlevert. Dette ble etterkommet, men med forbehold om at disse inneholdt fortrolige opplysninger, og derfor ikke skulle utleveres til Økokrim.

Likevel ønsket Økokrim innsyn, og argumenterte med at salærkravene ikke var godt nok dokumentert uten bilag, og at saksomkostningene dermed burde avgjøres skjønnsmessig. I tillegg ønsket de innsyn slik at retten til kontradiksjon ble ivaretatt.

– Min klient stod på sitt og nektet motparten innsyn. Likevel mente lagmannsretten at Økokrim burde få det, og dermed gikk saken til Høyesterett, forteller Berg.

Ikke frivillig

Høyesterett støtter Berg, og mener utleveringen til lagmannsretten ikke er ensbetydende med at også Økokrim skal få innsyn, og påpeker at timelistene ikke ble overlevert til lagmannsretten frivillig, men på anmodning. Dermed lener også Høyesterett seg på advokatens taushetsplikt og avviser Økokrims krav om innsyn.

Førstvoterende dommer Wenche Elizabeth Arntzen skriver følgende i kjennelsen:

«Under disse omstendigheter kan jeg vanskelig se at A selv har påberopt de aktuelle bevis for å underbygge erstatningskravet. Noe samtykke til at Økokrim gis innsyn i det omstridte materialet på grunnlag av frivillig bevisfremleggelse, foreligger følgelig ikke.»

Les hele kjennelsen her.

– Burde behandles likt

Berg mener krav om saksomkostninger i straffesaker skal behandles etter samme system som i sivile saker. Etter tvistelovens system for saksomkostninger er det ikke grunnlag for å kreve fremlagt taushetsbelagt informasjon som motpartens timelister og bilag.

– Denne saken slår fast at man ikke kan be om innsyn i timelister i spørsmål om saksomkostninger etter frifinnelse i straffesaker, akkurat slik som i sivile saker, sier Berg.

Han mener det er åpenbart at timelister kan inneholde fortrolig informasjon, og dermed er underlagt advokatprivilegiet.

– Dette vil også gjelde ved saksomkostninger etter salærforskriften. Retten har ikke anledning til å sende timelister til påtalemyndigheten i slike saker, sier Berg og fortsetter;

– Man kan selvsagt velge å gi ut timelister frivillig, men det er ikke noe klienten kan tvinges til. Eventuelt kan man også sensurere taushetsbelagt informasjon, sier han.

 - Ingen rett til kontradiksjon ved salærfastsettelse

Førstvoterende Arntzen peker i kjennelsen på at "lagmannsretten har trukket paralleller til at domstolene ved fastsettelse av salær for medgått tid til offentlig oppnevnt forsvarer etter salærforskriften § 5 gjerne ber om både timelister og bilag for utlegg."

Til dette vil jeg kort bemerke, skriver Arntzen, at "krav fra en offentlig oppnevnt forsvarer er et vederlagskrav mot oppdragsgiver som ikke kan sammenlignes med en parts krav på erstatning for saksomkostninger etter § 438."

Hun fortsetter: Påtalemyndigheten har ingen rett til kontradiksjon ved salærfastsettelser etter salærforskriften, og følgelig heller ikke krav på innsyn i et eventuelt underlagsmateriale."