- Vanskelig å forsvare internadvokaters taushetsplikt

Da Advokatforeningen nylig arrangerte kurs om taushetsplikt, var Morten Kinander, lederen av Skatterådgiverutvalget, en av innlederne.

Han snakket først om advokaters rolle som skatterådgivere.

– Det er ingen grunn til å tro at advokater, på grunn av sin taushetsplikt, forhindrer store penger fra å gå til beskatning i Norge. Vi har intervjuet etater som Økokrim, og spurt om advokaters taushetsplikt er til hinder for å få opplysninger, og utvalgets inntrykk er at i disse sammenhengene, så er svaret nei. Advokater er ikke proppen i systemet, sa Kinander.

Likevel foreslår utvalget at det i norsk rett innføres opplysningsplikt for skatterådgivere om såkalte skattepakker.

– Vi kan ha ganske mye å hente på å utforme skattelovgivningen slik at man får lettere tilgang til informasjon om hva slags arrangementer som er under utvikling. Og dersom vi ikke implementerer slike regler, blir vi kastet ut av internasjonale skattefora.

- Internadvokaten er klienten

Et mer kontroversielt tema er forslaget om at internadvokater ikke skal være omfattet av såkalt sterk taushetsplikt, fremholdt Kinander.

– Forslaget har møtt stor motstand. Men utvalget kunne ikke se gode nok argumenter for at internadvokaters sterke taushetsplikt er nødvendig for retten til konfidensiell bistand ut fra en rettsstatlig begrunnelse.

Det er ikke uten videre enkelt å si at internadvokater har rett til ikke å bli identifisert med klienten. Internadvokaten er klienten; det går ikke an å skille juridisk direktør i Kværner fra Kværner, fortsatte han.

– Kjernen i taushetsplikten er at den gjelder for fysiske personer i straffeprosessen, og for eksempel for presten og psykologen. Så er den utvidet til rådgivning utenfor straffeprosess. Hvis den også skal omfatte selskapene selv, uten prinsipielle tilpasninger, så mener jeg at det går for langt, sa Kinander.

– Bare å kjøpe

– Det er masse pragmatiske grunner for at internadvokater skal ha taushetsplikt, men rent prinsipielt holder det ikke, fortsatte han.

– Hvis du må kunne snakke fritt, uten å risikere å måtte utlevere opplysninger til skattemyndighetene, Økokrim eller Arbeidstilsynet, så ringer du advokaten. Retten til ekstern, uavhengig bistand er veldig viktig, og har en funksjon, men den må være uavhengig for å være konfidensiell, sa Kinander.

– Betydningen av «the trusted adviser» er helt sentral, og i vårt forslag setter vi ned noen stopler, men strekker ikke strikken, for da risikerer man at man begynner å gjøre innhogg også i denne kjernen, sa han.

Selskaper som trenger rådgivning beskyttet av sterk taushetsplikt, kan kjøpe den fra eksterne advokater, synes BI-professor Morten Kinander.

– Et misvisende begrep

– Taushetsplikten er i dag under et press både fra politisk hold, og i advokatens daglige virker, sa Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, i sitt innledningsforedrag.

– Utveksling av informasjon blir i stadig større grad ansett som et samfunnsgode, samtidig som taushetsplikten blir omtalt som et hinder for slik utveksling. Og mange mener at taushetsplikten står i veien for effektiv etterforskning og forvaltning, sa Smith.

Men uten taushetsplikten og advokatrollen slik vi kjenner den i dag, ville rettssystemet vårt sett ganske annerledes ut, påpekte hun.

Taushetsplikt er i grunnen et misvisende begrep, mener Smith.

– Det handler ikke om taushet, men om åpenhet. Klienten skal kunne være åpen overfor advokaten. Og det handler heller ikke om advokater, men om klienten, om klientens rett til fortrolig rådgivning.

Hun trakk til slutt frem spørsmål hun mener blir viktige fremover:

– I EMK stilles det krav om at inngrep i retten til fortrolig juridisk bistand skal skje på en måte som inneholder prosessuelle garantier for at inngrepet ikke blir større enn nødvendig. Er det da tilstrekkelig rettssikkerhetsmekanisme i at Tilsynsrådets tilsyn skjer uten at en tredjepart er til stede, spurte Smith.

– Og er det grunn til å debattere måten advokaters rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim foregår? Og ligningsmyndighetenes tilsyn hos advokater når de er opplysningspliktige?

- Kjettersk

Flere i salen grep ordet og kom med innspill, blant dem advokat Per Hodneland, partner i Bing Hodneland.

- Det er fristende å være litt kjettersk overfor egen stand, men er ikke egentlig problemet at myndighetene, representert ved Økokrim, er ute etter de advokatene som gjennomfører eller foreslår rettsstridig skatteplanlegging? Vi bør ta den diskusjonen, og ikke bare bruke de store flaggordene. Vi taper den politiske diskusjonen hvis vi ikke prøver å forstå hva myndighetene har en legitim interesse av å finne ut, sa Hodneland.

– Feil innfallsvinkel

Advokat Berit Reiss-Andersen, tidligere leder av Advokatforeningen, sa at taushetsplikten beskytter et grunnleggende trekk ved sivilisasjonen.

– I den offentlige debatten argumenteres det om hvorfor taushetsplikten ikke skal respekteres, og det finnes en forventning om at om man bare fikk tilgang til advokatenes hemmeligheter, så ville man fått færre skatteunndragelser. Dette er helt feil innfallsvinkel. Dersom advokater får opplysningsplikt, så vil vi ikke motta informasjon, så enkelt er det, sa Berit Reiss-Andersen.

– Borgerne skal være beskyttet mot at staten blander seg bort i absolutt alt. At vi har et privat rom er veldig viktig, sa hun.

Urgammelt vern

Stipendiat Johannes Mella er halvannet år inne i sitt doktorgradsarbeid på advokaters taushetsplikt ved UiB, finansiert i fellesskap av Advokatforeningen og advokatbransjen. Han tok salen med på en historisk gjennomgang av advokaters taushetsplikt.

– Ved etableringen av verdens første advokatprofesjon fikk man også regler om vern av retten til rettslig, konfidensiell bistand. Dersom det var nødvendig i antikkens Roma, er det trolig også nødvendig i dagens norske rettsstat, sa Mella.

Prinsippet ble også vektlagt i middelalderen, og etter den franske revolusjonen.

– Min foreløpige konklusjon er at vern av taushetsplikten er essensielt og trolig er en nødvendig forutsetning for en fungerende rettsstat.