Bergensadvokater: Klienter kan bli skremt bort

Hillestad leder Bergenskontoret til Hammervold Pind, mens Ellingsen, advokatfullmektig ved samme kontor, har lang erfaring med blant annet compliance og granskning fra EY, og har tidligere arbeidet i Konkurransetilsynet og Justisdepartementet.

De to gir et eksempel som illustrerer hvor lett det er å komme bort i tvilsomme transaksjoner og klienter som man kanskje ikke burde tatt.

– Like etter at vi startet firmaet, for snart to år siden, ble jeg kontaktet av et utenlandsk advokatfirma og en bank i et annet land – et skatteparadis. Det var en underlig forespørsel om samarbeid. Da avskrev jeg det som støy i en oppstartsfase, men nå tenker jeg at det kan ha vært en henvendelse for å sjekke hva vi var interesserte i å være med på, sier Ivar Hillestad.

Han mener det kan være et tips til advokatfirmaer i en oppstartfase: Det kan fort komme slike henvendelser innimellom alle telefonene fra folk som skal selge alt fra kopimaskiner til flybilletter.

Sjekker klienter

– Det illustrerer at hvitvasking ofte bare er en del av noe større, men at du kan få en dårlig følelse og se at varsellampene begynner å blinke når du stiller spørsmål, sier Einar Christie Ellingsen.

Hammervold Pind har rutinene på plass for å sjekke nye klienter, og advokatene forbereder seg før det første møtet med en ny klient og stiller spørsmål om virksomheten og eierforholdene hvis det trengs. Dessuten er terskelen lav for å snakke med kollegene og spørre dem til råds.

– Vi er oppmerksomme på at advokatfirmaet kan utnyttes som et verktøy for kriminelle nettverk, sier Ellingsen.

Klientens interesser

Samtidig er de to opptatt av at advokatfirmaet faktisk skal representere klientens interesser – det er ikke advokatens oppgave å ta stilling til hva som for eksempel er «riktig skatt», men å fortelle hva som er sikker rett og hva som kan være gjenstand for tolkning.

Hillestad bruker et annet helt tenkt eksempel:

– Hvis noen kommer hit og spør om aktiv dødshjelp er lovlig i Norge, vi sier nei, men vedkommende likevel gjennomfører det – er det da advokatens ansvar? Burde vi rapportert slike tilfeller, spør han, men presiserer at temaet er svært komplisert både juridisk, praktisk, etisk og moralsk.

– Hvis advokaten varsler myndighetene om alle typer mistenkeligheter, vil folk rett og slett ikke oppsøke advokater lenger, sier Ivar Hillestad.

Informasjon i retur

Einar Christie Ellingsen skiller mellom juridisk rådgivning – det å fastslå klientens rettsstilling – og mer praktisk bistand for eksempel med økonomiske transaksjoner. Hvis firmaet skal bistå med å overføre penger, er han enig i at terskelen for å undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner skal være lav.

Samtidig ønsker han seg bedre informasjon tilbake fra Økokrim. Både Ellingsen og Hillestad har inntrykk at mange opplever det som om at innrapporterte mistenkelige transaksjoner går inn i et stort, svart hull.

– Det er greit at man ikke får vite i detalj hvordan varselet ble fulgt opp. Men var mistankene reelle? Hvordan burde vi håndtere det løpende klientforholdet etter at rapporten er innsendt, spør Ellingsen.

LES OGSÅ:

Advokatforeningens hvitvask-utvalg: Taushetsplikten helt avgjørende

Økonomiprofessor og Økokrim: Advokater rapporterer nesten aldri om hvitvasking