Den viktigste lærdommen av tapte saker får du når du går tilbake og ser om du har vurdert riktig i forkant og kommunisert godt nok med klienten.
Har du vurdert prosessrisikoen? Har du orientert klienten om den? Hvis ikke, kan du selv bli ansvarlig for omkostningene til klienten, sier Toralf Wågheim.
Annonse
Wågheim har skrevet boken «Advokaters erstatningsansvar», og står bak «Advokatansvar»-spalten i Advokatbladet. Mange år med bistand i ansvarssaker har vist ham hvor det kan gå galt i rettssaker, men også at det er mulig for alle involverte å ta lærdom av tapte saker.
– Fra tid til annen ser man advokater som anlegger søksmål som det er veldig vanskelig å nå frem med. Hvis advokaten da ikke har orientert klienten sin på nødvendig måte om risikoen ved å gå til søksmål, kan advokaten bli ansvarlig for omkostningene som klienten pådras, påpeker Wågheim.
- Orienter klienten om risikoen
Lærdommen av det? Vurder risikoen i saken og orienter klienten om denne risikoen, særlig hvis saken er tvilsom. Ikke minst er slik orientering viktig når klienten er en privatperson. Gjør en vurdering av om klienten har økonomisk evne til å dra saken gjennom, med risikoen for tap.
Et annet sted man kan lære, er når man ser på hvilke bevis det er behov for å føre. Fra tid til annen anlegges det søksmål uten at det føres tilstrekkelig med bevis for å få belyst de spørsmålene som vil føre frem til seier.
– I samme gate er også hvilke anførsler som fremsettes i saken. Hvis man utelater sentrale anførsler som kunne ført frem til det ønskede resultatet, kan dette være et ansvarsforhold, og også noe man kan lære av, sier Wågheim.
Han har inntrykk av at advokater flest er flinke til å evaluere sine egne saker for å lære av dem. Dessuten peker han på at det kan være lærerikt å ha en dyktig motpart, og se på hvordan motparten legger frem saken.
- Dommen er fasit
Toralf Wågheim, her på kontoret hos Riisa & Co i Bergen, oppfordrer til å vurdere risikoen og orientere klienten skikkelig.
– I en dom får man gjerne en slags fasit på de spørsmålene som partene har vært uenige om. Dersom saken tapes, kan man bruke litt tid på å vurdere hva motparten gjorde for å overbevise retten. I prosedyre er det mye pedagogikk, og her blir man aldri utlært. Hvis man bruker litt tid på å tenke over disse tingene, kan man kan lære av det og bli enda bedre i neste sak, sier Toralf Wågheim.
Simonsen Vogt Wiig-partner Knut Boye arbeider nå med fjerdeutgaven av boken sin, «Sakførsel i sivile saker». Der peker han på hvor viktig det er å gi klienten de riktige rådene, også i de tilfellene der advokatrådet er å unngå konfrontasjon.
– Av og til sier du at «dette tror jeg ikke du kommer til å vinne», men det er noen klienter som prøver likevel. Enten fordi de har veldig god råd eller fordi saken er følelsesmessig viktig for dem, sier Boye.
- Forstod du jussen riktig?
– Hvis du taper etter å ha gitt den riktige vurderingen i forkant, er det ikke så mye å lære av det som skjer i retten, men du kan alltids vurdere om du har vært god nok til å kommunisere til klienten at sjansen var så dårlig, sier han.
Gikk det ikke som forventet, har han flere spørsmål du må stille deg selv: Gjorde du feil underveis? Var forståelsen din av jussen riktig? Kan du føre bevis? Vil vitnet si det samme i retten som tidligere?
– I retten er det mange vitner som blir mindre sikre. Det du trodde var et godt bevis, smuldrer plutselig opp, sier Boye.
Oppdater vurderingen din underveis, og rådfør deg med kolleger som ikke er like engasjert i saken, råder Knut Boye.
Han viser til en artikkel som professor Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo har skrevet, der han forklarer at fire av ti advokater feilvurderer prosessrisikoen. Saksøkeren vurderer oftere feil, men når de først tar feil, blir konsekvensene mye større for de saksøkte, målt i kroner og øre.
Etter at den første vurderingen er gitt og klienten bestemmer seg for å gå videre, er det lett for advokaten å miste gangsynet. Du engasjerer deg, er tent på å gjøre ditt beste, men ofte blir resultatet til slutt slik som du vurderte det første gangen du ga klienten råd.
- Be en kollega om råd
– Da er spørsmålet: Passet du på at klienten skjønte at når du var gira, var det ikke fordi du hadde fått mer tro på saken, men fordi du ville gjøre en bedre jobb? sier han.
Det er da det er godt å få en kollega med mindre kjennskap til saken og dermed et annet perspektiv til å titte på saken og se på vurderingen som du har skrevet.
Dessuten: Har du oppdatert vurderingen underveis? For eksempel når du har tatt ut stevning og motparten kommer skikkelig på banen med motargumenter og beviser? Der kan det fort svikte hvis du er blitt for engasjert.
– Så skjer det av og til noe uventet. Du hører for eksempel at motpartens vitne vet hva han snakker om og gjør inntrykk på dommeren. Skulle jeg da prøvd å ro det i land med et forlik? I ettertid kan jeg tenke på om jeg var flink nok til å krysseksaminere ham.
- Det er tap man lærer av
Med andre ord: Mange spørsmål å stille hvis ikke saken gikk slik som du trodde.
– Det er tapte saker man lærer noe av. Har man vunnet, blir det fort at man tenker: «Jeg er kjempeflink», sier Knut Boye.
Han understreker at det er mange saker der advokaten kan gjøre lite fra eller til for resultatet. Noen vinnes av gode advokater eller tapes av dårlige, men de fleste vinner eller taper seg selv, om de bare er ryddig presentert.
Noen ganger er du overbevist om at dommen er feil.
– Da hender det ikke sjelden at klienten føler at du ikke er den rette advokaten. Jeg anbefaler å si til klienten at du anbefaler anke, men at klienten må stå helt fritt til å få en annen advokat til å se på saken og eventuelt overta. Da styrker advokaten sin egen troverdighet, sier Boye.
