– At Advokatforeningen og Tilsynsrådet har helt motstridene syn om hvitvaskingsregelverket, er uholdbart, sier Susanne Munch Thore.
Tilsynsrådet og Advokatforeningen på kollisjonskurs
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatforeningen er helt uenige om hvordan hvitvaskingsregelverket skal forstås. – En rettslig avklaring er nødvendig, mener nestleder i Advokatforeningen.
– Det er nødvendig å få avklart at det ikke er omtvistet at Høyesteretts dom om bevisforbud og om når advokater utøver egentlig advokatvirksomhet, også gjelder som begrensning når det gjelder advokaters rapporteringsplikt om hvitvasking, sier Susanne Munch Thore.
Hun leder Advokatforeningens ressursgruppe mot hvitvasking, satt i det regjeringsoppnevnte hvitvaskingslovutvalget, og er nestleder i Advokatforeningen.
Hun er enig med Jon Petter Rui, leder av Hvitvaskingsutvalget, og Jeppe Normann, medlem i Advokatlovutvalget, som i flere innlegg her i Advokatbladet har tatt til orde for at Tilsynsrådet tolker hvitvaskingsloven for vidttrekkende.
Les innleggene her: Jeppe Normann: Uholdbar uenighet om hvitvasking
Tilsynsrådets Dag Eriksen: Konstruktiv kritikk med feil adressat
Mens Advokatforeningen, Rui og Normann poengterer at advokater etter den nye hvitvaskingsloven ikke har rapporteringsplikt når de utfører «egentlig advokatvirksomhet», mener Tilsynsrådet at jo, det har de.
«En slik lære som Rui forfekter vil hindre enhver kontroll», påpekte Tilsynsrådets direktør Dag Eriksen i forrige utgave av Advokatbladet, og la til at advokater som forfekter dette synspunktet, risikerer å miste bevillingen.
Byggesten i rettsstaten
Retten til konfidensielt rettsråd springer ut av både EMK og Grunnloven, påpeker Susanne Munch Thore på vegne av Advokatforeningen.
– Denne rettigheten er en av pilarene i rettsstaten. Hvis klienten ikke kan stole på at advokaten behandler informasjon konfidensielt, vil klienten kunne holde tilbake informasjon, og klienten vil dermed ikke få den hjelpen han eller hun trenger. Da vil advokaten heller ikke være i stand til å gjøre jobben sin. Regelen er gitt for å verne klienter, og er en rettssikkerhetsgaranti i samfunnet, sier Thore.
Rapporteringsplikten og konfidensialitetsplikten er to kolliderende hensyn, påpeker hun.
– Selvsagt skal ikke advokater bistå med hvitvasking, og det er på det rene at slik medvirkning i seg selv kan rammes av straffeloven. Problemet oppstår i skjæringspunktet mellom advokaters taushetsplikt knyttet til rettslig rådgivning, som er vernet av Grunnloven, og tilfeller der advokater bistår med gjennomføring av transaksjoner tilknyttet hvitvasking.
Hun viser til at Tilsynsrådet, i egen veileder mot hvitvasking som er publisert på rådets nettsider, hevder at rapporteringsplikten ikke skal tolkes innsnevrende.
Advokaters rapporteringsplikt
«Helt overordnet kan det sies at det må trekkes et skille mellom advokaters rettslige rådgivning, som ikke er underlagt noen rapporteringsplikt, og på den andre siden de situasjonene der en advokat opptrer som en gjennomfører av en transaksjon, og er underlagt hvitvaskingslovens ordinære regler om rapporteringsplikt.»
«Oppsummeringsvis kan det slås fast at i de situasjonene advokater er underlagt hvitvaskingsloven, har advokater også rapporteringsplikt til Økokrim om det er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. For å ivareta retten til konfidensiell rettslig rådgivning vil advokater ikke ha rapporteringsplikt om opplysninger som de mottar fra eller innhenter om klienter når de vurderer klientens rettsstilling, eller om forhold de har fått kjennskap til før, under eller etter en rettssak.»
Kilde: NOU 2016: 27, kap. 6.: Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II
– Advokatforeningen er av motsatt oppfatning, fordi det her dreier seg om straffesanksjonerte bestemmelser, og man er på legalitetsprinsippets område, sier Thore.
Rettspraksis kan avklare
Advokater må få tydelige retningslinjer å forholde seg til, mener hun.
– Det er nødvendig å få en tydelig avklaring for hvordan de to kolliderende regelsettene skal balanseres i forhold til den nye hvitvaskingsloven, sier Thore.
En måte å få avklart konflikten på, vil kunne være gjennom rettspraksis, påpeker hun.
– Det er tross alt gitt en lov med utfyllende forarbeider, og med henvisninger både til EMK og EMD-praksis, samt relevant høyesterettspraksis.
– Å få avklart dette er helt sentralt for advokaters utøvelse av sitt virke. Spørsmålet må få en rask avklaring, sier Thore.
Foreslo nytt organ
I NOU-en som ligger til grunn for den nye hvitvaskingsloven, foreslo et mindretall, bestående av Thore, utvalgsleder Rui, samt medlemmene Frank Hoff Hana og Hege Stokmo, å opprette et selvregulerende organ som advokater kunne rapportere mistenkelige forhold til, og som så skulle avgjøre om unntaket fra rapporteringsplikten skulle komme til anvendelse.
– Da ville den enkelte advokat fått hjelp til å vurdere om rapportering skulle skje eller ikke. Slik det er nå, ligger dette ansvaret på den enkelte advokat. Dette setter advokater i en svært krevende situasjon, ettersom advokater risikerer straffeforfølgelse for brudd på konfidensialitetsplikten, samtidig med at Tilsynsrådet truer med tilbakekall av bevilling dersom man ikke rapporterer i de situasjonene som Tilsynsrådet mener omfattes av plikten.
Basert på flertallets forslag, ble det i stedet gitt en hjemmel for departementet til å fastsette en forskrift for at advokater skal rapportere via et eget organ, forteller Thore.
– En slik forskrift bør fastsettes så snart som mulig. Det er også ønskelig å få en avklaring fra Justis- og beredskapsdepartementets side på lovforståelsen, gjerne sammen med en slik forskrift.
