Illustrasjonsfoto: iStock/sabthai
Mener dommeren brukte domstolens ressurssituasjon som pressmiddel
En klager følte seg presset til å inngå forlik i en foreldretvist, og klagde dommeren inn til Tilsynsutvalget for dommere.
Tilsynsutvalget for dommere kunngjorde nylig at det var
blitt truffet vedtak i fire klagesaker om dommeratferd.
Alle fire ble delvis avvist som følge av forhold utvalget
ikke har kompetanse til å vurdere. For de forhold som faktisk ble vurdert, var
det ikke grunnlag for disiplinærtiltak.
I en av sakene hadde en tingrettsdommer blitt klaget inn med
en rekke innsigelser fra en av partene i en foreldretvist. Av anførselene som
Tilsynsutvalget hadde kompetanse til å overprøve, var partens opplevelse av å
føle seg presset til å inngå forlik.
- Store utgifter for domstolen
Ifølge parten hadde dommeren gitt uttrykk for at domstolens
utgifter ville bli store om saken fortsatte. Dette skal ha ført til at
rettsforliket hun følte seg presset til å inngå, ikke var til barnets beste,
mente hun.
Hennes advokat støttet forklaringen.
«Dommeren tok innledningsvis opp domstolens ressurssituasjon,
og skapte et inntrykk av at klagers sak ikke burde vært reist for retten og
dermed press på å få avsluttet saken raskt», heter det i klagen.
Advokaten påpekte i tillegg at dette fikk betydning for
klagers anledning til å gå nærmere inn i sine bekymringer om motpartens
omsorgsevne.
Den innklagede dommeren og de øvrige vitnene i saken -
motpartens advokat og en sakkyndig psykolog - hadde ikke samme erfaring.
- Vanskelig med riktig balanse
I sin vurdering viste Tilsynsutvalget innledningsvis til de
etiske prinsippene for dommeratferd, der følgende slås fast i punkt 3:
«Dommeren skal aktivt legge forholdene til rette for
minnelige løsninger, men partene skal ikke utsettes for press til å inngå
forlik.»
Med dette som utgangspunkt, la utvalget til grunn at
dommeren «innen rimelighetens grenser» kan forsøke å påvirke partenes
posisjoner. Samtidig må dommeren respektere at en part ønsker saken avgjort ved
dom.
«Å finne den riktige balansen kan i det enkelte tilfelle
være vanskelig, og ikke ethvert utslag av uheldig påtrykk fra dommerens side
vil gi grunnlag for disiplinærreaksjon. I utvalgets praksis er det lagt til
grunn at grensen går ved utilbørlig forlikspress», heter det i avgjørelsen.
Et slikt utilbørlig forlikspress fra dommerens side kunne
ikke sannsynliggjøres i denne saken, konkluderte Tilsynsutvalget. Det var
dermed ikke grunnlag for noe disiplinærtiltak mot dommeren.
- Forsiktig med uttalelser om ressurssituasjon
Utvalget besluttet derimot å komme med en generell uttalelse
om tematikken.
Etter domstolloven § 236 kan Tilsynsutvalget gi en uttalelse
om god dommerskikk uten at det ilegges disiplinærtiltak mot en dommer.
«Tilsynsutvalget vil på generelt grunnlag påpeke at en
dommer bør vise forsiktighet med å uttale seg om domstolenes ressurssituasjon i
forbindelse med avviklingen av konkrete saker. Det er viktig at det ikke i noen
saker gis inntrykk av at forsvarligheten ved behandlingen og avgjørelsen av en
sak, er avhengig av domstolens økonomiske situasjon.»
Og videre:
«Ressursspørsmål skal adresseres utenfor den konkrete sak,
og overfor andre enn parter i saker som står til behandling ved domstolene»,
skriver utvalget i avgjørelsen.
Her kan du lese avgjørelsen i sin helhet.