Tre lagdommere får kritikk etter å ha ilagt advokat irettesettelse for å ha misbrukt rettsapparatet

«Lagmannsretten finner at advokat Bryn Tvedt bør tildeles en irettesettelse for å ha belastet motparten og rettsapparatet med en anke som han måtte forstå var åpenbart uholdbar. Irettesettelsen er samtidig en advarsel om at misbruk av rettsapparatet på denne måten kan straffes med rettergangsbot etter domstolloven § 202 første ledd.»

Dette skrev førstelagmann Dag Bugge Nordén, lagdommer Rune Bård Hansen og lagmann Tone Kleven i Agder lagmannsrett i en kjennelse.

- Egentlig hadde jeg tenkt å bite i meg den urettferdige kritikken. Men etter at kritikken ble omtalt i media, ble jeg kontaktet av både kjente og ukjente kolleger som anbefalte meg å klage til Tilsynsutvalget. Jeg er veldig glad for at Tilsynsutvalget holder fast ved de dommeretiske prinsippene, og at de har mot til å kritisere sine kolleger når det er grunn til det, sier Erik Bryn Tvedt til Advokatbladet.

På et møte den 28.september ila Tilsynsutvalget de tre dommerne kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk (TU-sak nr 22-048 (arkivnr: 22/1068)).

Barnefordelingssak og barnevernssak

Det var i en barnefordelingssak som gikk for Agder lagmannsrett i april i år at advokat Erik Bryn Tvedt i Advokatkontoret Sandefjord anket en avgjørelse til Agder lagmannsrett.

Saken var egentlig en barnevernssak, forteller Tvedt.

- Slik min klient ser det, så tok barnevernet barna fra ham uten lovhjemmel. Vi ba om at saken skulle bringes inn for Fylkesnemnda, men dette dro ut i tid, og skjedde først etter ett år. Det eneste virkemiddelet jeg da hadde, var å ta ut en barnefordelingssak, sier han.

Ifølge Tvedt ble det inngått en avtale mellom hans klient og mor om at barnefordelingssaken skulle stanses etter tvisteloven § 16-17, og først behandles etter at barnevernssaken var avgjort.

Men tingretten besluttet å beramme hovedforhandling i foreldretvistsaken, en beslutning advokat Tvedt anket.

Ifølge saksfremstillingen til Tilsynsutvalget, fant lagmannsretten det åpenbart at partene ikke hadde avtalt stansing, og forkastet anken ved kjennelse av 27. april 2022.

Det var helt til slutt i denne kjennelsen at advokat Erik Bryn Tvedt ble ilagt en irettesettelse.

Krav på ikke å bli identifisert med klient

I sin klage til Tilsynsutvalget for dommere peker Tvedt på at irettesettelsen ble gitt uten anledning til kontradiksjon, at den manglet lovhjemmel, og at han som advokat har krav på ikke å bli identifisert med sin klient.

I sitt tilsvar viser de innklagede dommerne til at spørsmålet om anken var uholdbar, etter deres syn er et spørsmål som Tilsynsutvalget ikke kan prøve.

«Uttalelsen overskred ikke rammen for god dommerskikk. Selv om en advokat ikke skal identifiseres med sin klient, følger det av domstolloven § 202 første ledd, jf. andre ledd, at en prosessfullmektig har et selvstendig ansvar for åpenbart uholdbar anke. Det påklagede utsagnet overskrider ikke grensen for dommeratferd etter domstolloven § 55 tredje ledd og/eller etiske prinsipper for dommeratferd punkt 1 og punkt 6 første ledd. Tilsynsutvalget må være svært tilbakeholden med å overprøve utsagn som inngår i rettsavgjørelser», skriver de i tilsvaret.

- Misbrukte rettsapparatet

Utsagnet må forstås som «en skarp formulert kritikk av advokaten for å ha misbrukt rettsapparatet ved en åpenbart grunnløs anke. Det ligger det innenfor rammen av god dommerskikk å uttale når det er dekning for det. Om klager har oppfattet det slik at lagmannsretten, i tilfelle uten lovhjemmel, har gitt klager en disiplinærreaksjon, beklages det. Kritikken kunne med fordel vært formulert med litt andre ord», skriver de tre dommerne.

Advokat Erik Bryn Tvedt reagerer på uttalelsene i tilsvaret.

- Jeg ble forbauset over at de i tilsvaret ikke beklaget de de hadde gjort, sier Tvedt.

Han kjenner de tre dommerne godt.

- Gjennom snart førti år har jeg ført et tusentalls rettssaker, og disse dommerne kjenner jeg fra mange saker. Jeg ble veldig lei meg for at de kritiserte meg personlig. Men jeg satte stor pris på å bli kontaktet av advokatkolleger - også folk jeg ikke kjenner - som støttet meg, sier Tvedt.

- Enhver har rett til å ta sin sak til domstolene

Tilsynsutvalget for dommere viser til både Domstolkommisjonens NOU 1999:19 og til de etiske prinsippene for dommeratferd, punkt 6 og 7 i sine vurderinger, samt til Grunnloven og EMK artikkel 6.

«Det sentrale spørsmålet i saken er om dommerne kan gi en advokat en slik uformell irettesettelse i en rettsavgjørelse uten å komme i konflikt med god dommerskikk», skriver Tilsynsutvalget, og viser til at etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 har enhver rett til å få avgjort sin sak av domstolene.

«Denne grunnleggende retten må som det klare utgangspunkt gjelde uavhengig av om man har en god eller dårlig sak. En saksøker/prosessfullmektig skal altså normalt kunne bringe en sak inn for domstolene uten å risikere straff eller økonomiske sanksjoner utover det alminnelige sakskostnadsansvaret. Dette prinsippet må sees i sammenheng med det grunnleggende prinsippet om at en dommer skal vise respekt for en advokats oppgaver og at en advokat ikke skal identifiseres med sin klient, jf. ovenfor», heter det i Tilsynsutvalgets avgjørelse.

- En lovlig prosesshandling

Selv om dommernes kritikk av Tvedt er saklig, er den like fullt meget skarp, mener Tilsynsutvalget.

«Den kritikken som dommerne har fremsatt, i en offentlig rettsavgjørelse, fremstår på denne bakgrunn som klart krenkende overfor klager. Det vises til dens skarpe karakter, at den retter seg mot en lovlig prosesshandling, at den er uten betydning for begrunnelsen i rettsavgjørelsen og at den er uformell og dermed uten mulighet for kontradiksjon og anke. Utvalget legger således til grunn at irettesettelsen av klager utgjør et brudd på Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 6 og 7.»