Åpen for nytt tilbakemeldingssystem

Det var i et portrettintervju her i Advokatbladet i november i fjor at Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen, fremmet et ønske om et nytt system for dommerkritikk.

– Jeg etterlyser et tilbakemeldingssystem mellom aktørene som gjør at vi alle kan bli bedre. Et kritisk tilbakemeldingssystem som enten kan gjøres anonymt, eller under full identitet, fra enten parter eller profesjonelle aktører. Forutsatt at det institusjonaliseres, tror jeg slike tilbakemeldinger vil oppleves velkomment, utdyper Dietrichson.

– Det hender dommeren, om enn ikke i klare ord, men i kroppsspråk, og i andre ord og vendinger, fortløpende og underveis i saken, gir klart uttrykk for hva han mener om saken, og om hvilken vei den burde gå, sier Dietrichson.

Han understreker at han har stor respekt for den norske dommerstanden, for dommernes faglige integritet, og mener at de som er i kontakt med domstolen i all hovedsak har grunn til å være fornøyd.

– Når det er sagt, så gjelder det samme for dommere som for advokater og aktorer: Også de kan gjøre feil. Derfor får vi av og til tilbakemeldinger fra parter og andre om at dommeren ikke har behandlet den enkelte på en skikkelig måte. I dette ligger det ikke at vedkommende ikke blir trodd, eller ikke får medhold, men kan hende at han eller hun ikke ble behandlet skikkelig, eller har fått en opplevelse av ikke å ha blitt hørt, påpeker Dietrichson.

Han mener Disiplinærsystemet for dommere ikke makter å fange opp en slik atferd.

– Det systemet er mer innrettet mot konkrete overtramp som lettere lar seg påvise og bevise, for eksempel en enkeltuttalelse eller handling som er etterprøvbar.

Ifølge Dietrichson vil bevissituasjonen fort bli vanskelig for klageren når dommeren naturlig nok ikke selv opplever å ha behandlet noen dårlig, og derfor gir uttrykk for det i sitt tilsvar til en eventuell klage.

– Det er dessuten slik at mange advokater nok vil kvie seg for å klage, eller tre støttende til en part eller kollegas klage, i et disiplinærsystem. Det er som å be om at sjefen sin må irettesettes. Det er det de færreste som vil, selv om det er grunnlag for det, sier han.

Unni Sandbukt, leder av Tilsynsutvalget for dommere og sorenskriver i Nord-Troms tingrett, er ikke negativ til Dietrichsons forslag.

– Det er veldig mange som klager på forholdene Dietrichson refererer til, men det er vanskelig for oss å ta stilling til dem, ettersom opptreden kan oppfattes på helt forskjellige måter. Dietrichson har i utgangspunktet helt rett i at utvalget ikke klarer å fange opp alle former for uheldig dommeratferd. Hans idé om å innføre en tilbakemeldingsordning, som fanger opp atferd vi i ikke fanger opp, er god, sier Sandbukt.

Hun tror som Dietrichson at mange advokater vegrer seg mot å klage på dommere.

– Spørsmålet er hvordan skal vi gjøre det i praksis, slik at aktørene kan føle seg trygge på at det ikke blir ubehagelig å gi tilbakemeldinger.

Den enkelte domstol bør ifølge Sandbukt føle et ansvar for et system for tilbakemeldinger.

– Jeg reiser en del rundt i domstolene, og oppfatter at mange dommere synes de får for lite tilbakemelding fra retten. Jeg tror at de vil ønske et slikt system velkommen, sier Sandbukt, som presiserer at mange domstoler har interne evalueringsordninger der andre dommere kommer med en tilbakemelding.

Tilsynsutvalget for dommere registrerte 109 klagesaker i 2015. Fire saker endte med kritikk.

– Det var også noen saker der utvalget kom med råd til opptreden, uten at det ga direkte kritikk.

Leder i den norske dommerforeningen, Ingjerd Thune, påpeker at om en aktør i retten mener det er grunn til å ta opp dommerens opptreden i retten, ikke er noe i veien for å ta dette opp med den aktuelle dommeren.

– Dette bør ikke gjøres anonymt da det kan være vanskelig for dommeren å forstå hvilken situasjon det siktes til, sier hun.

Thune mener lyd- og bildeopptak av alle forhandlinger ville føre til at god dokumentasjon om hva som har foregått i retten.

– Dommerforeningen har arbeidet for å få til dette i flere år, sier hun.

Dale understreker at dommerstanden etterstreber en korrekt opptreden i retten.

– Mange dommere har deltatt i kollegaveiledning, et prosjekt som er igangsatt av Kompetanseenheten i Domstoladministrasjonen.

Kollegaveiledning skal ifølge foreningen være en kvalitetssikring av dommerens ledelse av rettsmøter. Veiledningen gis av en gruppe dommere med særlig　trening i målrettet veiledning. Kollegaveiledning inngår i arbeidet med å utvikle dommerens ferdighet og holdninger i utøvelsen av dommerhåndverket, og har derfor en naturlig plass i kompetanseløpet for dommere.

Marius Dietrichson er ikke overbevist om at dét prosjektet vil føre til særlig bedring.

– Jeg er kjent med prosjektet, men er usikker på i hvor stor utstrekning dommere har kapasitet til å følge andres saker, og med hvilken innlevelse og intensitet det vil skje, sier han.