36 uskyldige dømt til fengsel: - Svært komplisert regelverk, sier jus-ekspert

Han synes det er «helt for ille» at 36 uskyldige personer er blitt uriktig dømt til fengsel for trygdebedrageri, slik det kom frem på en pressekonferanse i Oslo tidligere i dag.

Hele 2400 NAV-vedtak skal være fattet på feil grunnlag siden 2012. Sakene gjelder personer som har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og som mistet retten til disse ytelsene fordi de oppholdt seg i et EU- eller EØS-land. Av de 2400 vedtakene skal 48 uriktige bedrageridommer være avsagt, 36 av disse med ubetinget fengselsstraff som følge. Den lengste straffen som er sonet uriktig, var på åtte måneder.

– Dette er selvsagt ikke bra i det hele tatt. Regelverket er komplisert og svært omfattende, og et regelverk om lovvalg – altså om hvilket lands trygdeordning som skal komme til anvendelse, og om retten til å ta med seg visse ytelser hit og dit. Hvis du ser på EU-domstolens praksis, så forelå det omtrent ett tusen avgjørelser sist jeg sjekket, og det er noen år siden, sier Finn Arnesen.

Han er leder av Senter for Europarett ved UiO, og en av redaktørene av storverket Agreement on the European Economic Area, en kommentarutgave som dekker hele EØS-avtalen.

Ikke fått god nok juridisk hjelp

Et generelt trekk ved EØS-avtalen er at den gjør staten og offentlige myndigheter til pliktsubjekter for det eksisterende regelverket, minner han om.

– Det er aldri dumt å sjekke reglene en gang til. Jeg vet ikke hvor mange av disse sakene som har vært innom Trygderetten, men det er ikke noen tvil om at Trygderetten kan be om en tolkningsuttalelse om hvordan regelverket er å forstå fra EFTA-domstolen. Det er ingen ting i veien for å spørre om dette, da kunne man jo fått bekreftet om ens egen forståelse var riktig eller ikke. Slik det ser ut, har ikke Trygderetten lurt på noe som helst om forståelsen av regelverket, sier Arnesen.

- Det samme gjelder de domstolene som har hatt straffesakene til behandling. Også for dem gjelder at dersom de hadde vært – eller blitt gjort – oppmerksomme på EØS-dimensjonen i saken, kunne de forelagt EFTA-domstolen spørsmål om hvordan trygdeforordningen er å forstå.

– Trygdemottagerne er generelt ikke den mest ressurssterke gruppen i samfunnet. Saken kan tyde på at den juridiske hjelpen de har fått har vært for dårlig, sier Arnesen.

Behov for mer skolering

At en stor gruppe mennesker uriktig er dømt til fengsel, viser at det også er et behov for større oppmerksomhet om reglene, og behov for bedre skolering, mener han.

– Er dette et område som ikke er så høyt prioritert?

– Det gjøres nok en del, men å trenge inn i EØS-retten og hva den innebærer på spesifikke områder, det være seg på trygdeområdet eller finansområdet, for den saks skyld, er krevende. Dette fordi det handler om regler som er utformet i en annen regelgivningstradisjon enn vi har hos oss. Reglene er også mer detaljerte enn vi er vant med, fordi de skal forstås på samme måte i hele Europa.

- Og så er det som nevnt en omfattende praksis fra EU-domstolen knyttet til forståelsen av bestemmelsene, sier Arnesen.

Han legger til at for å forstå rekkevidden av disse avgjørelsene, er det ofte nødvendig å sette seg inn i trygdereglene i det EU-landet saken skriver seg fra.

Busch: - Bør være kritisk

Avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch fortalte på pressekonferansen at hans embete først ble orientert om saken den 16. oktober i år, til tross for at Trygderetten allerede høsten 2017 fikk mistanke om at noe var galt.

– Dette er en påminnelse til både påtalemyndighet og domstoler om at man kritisk må ettergå den rettslige siden ved anmeldelse fra offentlig myndigheter, sa Busch på pressekonferansen.

Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli (H) stilte på pressekonferansen sammen med NAV-direktør Sigrun Vågeng og Busch.

– Denne forordningen kom inn i norsk rett i 2012, og er vedtatt av Stortinget året før, så vidt jeg vet. Tolkningen av forordningen ble gjort da, og så har det hatt en følgefeil helt frem til nå. Det er jo veldig alvorlig, og det er nesten litt uforståelig at det er mulig at det kunne skje. Når det nå har skjedd, er det vår oppgave å få ryddet opp, sier Haugli til VG.

– Dette er en svært alvorlig sak hvor mennesker urettmessig er anmeldt og har fått til dels store tilbakebetalingskrav fra NAV. På bakgrunn av anmeldelser er flere personer dømt til fengsel eller har fått andre straffereaksjoner. Jeg beklager overfor dem som er berørt og deres familier, sier Haugli.