Skjebnevalg i Tyrkia: – Det er nå eller aldri

Tyrkias presidentvalg nærmer seg, og utfallet kan få store konsekvenser for landets fremtid. Vil rettsstaten triumfere, eller fortsetter krisen under Erdogans styre?

Nylig var to representanter fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Constance Holm og Morten Engesbak, til stede i Ankara for å observere rettsprosessen mot 21 advokater som var anklaget for medlemskap av en terrororganisasjon, og avholde møter med ulike aktører for rettsvesenet.

Holm er advokat i Lund & Co i Oslo, og Engesbak er advokat i advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co.

De forteller om en spent situasjon for aktørene i det tyrkiske rettsvesenet.

Risikerer tiltale for normal advokatvirksomhet

Anklagene mot advokatene ble reist i etterkant av kuppforsøket i 2016. De er tiltalt for å ha representert klienter i opposisjon til det tyrkiske regimet.

– Forsvarere blir siktet og tiltalt for å være assosiert med en terrororganisasjon. Myndighetene leter etter bindinger til motstandere av regjeringen, og kategoriserer alle som har aktivitet mot regimet, som terrororganisasjoner, sier Engesbak og Holm.

En domfellelse kan bety fengselsstraff på mellom 6 og 12 år.

– Da kuppforsøket ble gjennomført hadde myndighetene allerede lister over dommere og advokater som skulle bli fengslet og dømt. Det er imponerende å se at advokater påtar seg oppdrag, vel vitende om at de risikerer å bli tiltalt selv, fordi de assosieres med klienten sin, sier de videre.

Enormt press på domstolene

De tiltalte advokatene ble sammen med en gruppe på totalt 52 advokater først siktet for medlemskap i en terrororganisasjon sommeren 2017. Etter en fellende dom i 2019, ble de frifunnet av en ankedomstol våren 2022. Nå står 21 av advokatene i en ny ankesak, hvor deres skjebne ligger i dommernes hender.

LES OM UTVALGETS TUR TIL I TYRKIA I 2021:

– Bare én av fem tyrkere har tillit til rettssystemet

Nordmennene ankom rettssaken i Ankara for å vise sin støtte for advokatene, og følge ankesaken. Det skulle vise seg å bli en kortere affære enn først antatt.

Både aktor og forsvarerne skulle holde prosedyrer de kommende dagene. Etter normal praksis ville aktor informere retten om at han fastholdt sitt skriftlige sluttinnlegg, som ble levert inn to måneder tidligere.

Da det viste seg at aktor likevel hadde bestemt seg for å lese sitt 48 siders lange sluttinnlegg, gikk hele den første rettsdagen med til dette.

– Vi forlot retten etter et par timer og gjennomførte møter resten av dagen. På kvelden fikk vi opplyst at saken var besluttet utsatt, antakelig etter en samlet vurdering. Ti av de tiltalte hadde gyldig forfall som følge av jordskjelvet, og ville uansett fått saken sin utsatt, sier Engesbak og Holm.

– Det virket å være et generelt ønske fra flere parter om å avvente til aktørene får vite hva som blir utfallet av valget. Domstolene har et enormt press på å dømme slik det forventes av de som styrer landet, men det vil kunne endre seg dersom opposisjonen vinner valget, sier de videre.

Stor spenning blant tyrkiske advokater

Søndag 14. mai er det duket for valgdag. I valget tar Kemal Kılıçdaroğlu, kjent som «Tyrkias Gandhi», opp kampen mot Recep Tayyip Erdogan i presidentvalget.

Blant kjernesakene til opposisjonspartiene er å bekjempe korrupsjon og få den tyrkiske rettsstaten tilbake på beina. Det omtales som et skjebnevalg for den tyrkiske befolkningen, og ikke minst landets advokater.

– Vi opplevde at det var en optimisme, men også en spenning knyttet til valget. Selv om valget kan medføre store endringer, virker det ikke som det blir en revolusjon over natta, sier Engesbak.

Vil støtte tyrkiske kollegaer

Tall fra The Arrested Lawyers Initiative, viser at totalt 551 advokater har blitt idømt mer enn 3356 år i fengsel etter terrorelaterte anklager etter kuppforsøket i 2016.

– Dette er et mønster. Advokater blir straffeforfulgt for handlinger som i realiteten er en ren utøvelse av deres profesjon, sier leder for menneskerettighetsutvalget, Maria Hessen Jacobsen.

Advokatforeningen har i flere år rettet søkelyset mot den alvorlige situasjonen for mange tyrkiske advokater, og reiser jevnlig til landet for å observere rettsprosesser og delta i møter om rettssikkerhet i Ankara og Istanbul.

– Vi gjør dette for å være en synlig og merkbar støtte for våre tyrkiske kollegaer, og en tydelig stemme i det internasjonale juridiske miljøet. Tyrkia har mottatt unison og vedvarende kritikk fra FN og Europarådet for sin uthuling av rettsstaten, og sin forfølgelse av advokater, dommere, journalister og andre meningsmotstandere, sier Jacobsen.

Rettsstatens fall skyldes politisk innblanding

Blant advokatene som viser engasjement for det tyrkiske valget, er Servet Yildiz Stêrk, som selv har kurdisk bakgrunn, og kom til Norge fra Tyrkia sammen med sin familie som liten gutt.

Han jobber i Advokatfirmaet Tveter Og Kløvfjell, og ble kåret til Årets advokatfullmektig av Advokatforeningen i 2021.

Da den tyrkiske ambassaden i Oslo tok imot forhåndsstemmer fra tyrkiske borgere mellom 29. april og 7. mai 2023, stilte Stêrk som valgobservatør for å sikre en trygg og riktig valggjennomføring.

– Forhåndsstemmingen ved ambassaden gikk stort sett ryddig for seg, med unntak av et par tilfeller der vi måtte intervenere. Gjennom den frivillige organisasjonen Oy ve Ötesi (Vote and Beyond) fikk vi grundig opplæring i tyrkisk valglov, noe som gjorde oss godt forberedt til å veilede og sikre at alt ble gjennomført korrekt, sier Stêrk.

Han beskriver et land med store økonomiske utfordringer, samt korrupsjon og en betydelig politisk innblanding i rettssystemet.

– Et av Kemal Kılıçdaroğlus mest sentrale valgløfter går ut på å gjenreise rettstaten og maktfordelingsprinsippet, samt styrke uavhengigheten til institusjonene, forteller Stêrk.

– Både rettsstatens fall og den økonomiske krisen skyldes politisk innblanding. Opposisjonen ønsker å stanse denne utviklingen, ved å tilbakeføre det parlamentariske system som i 2017 ble erstattet med et presidentsystem, som best kan beskrives som et enmannsstyre, forteller han videre.

Befolkningen ønsker stabilitet

Domstolens praktisering har ifølge Stêrk vært rettsstatens største akilleshæl. En endring av makten vil kunne gjøre store forskjeller, mener han.

– Domstolenes uavhengighet er en forutsetning for gjenreisning av rettstaten. I dag er det føringer fra presidenten som avgjør utfallet av saker med politisk tilknytning, noe som har gjort livet vanskelig for våre kollegaer som iherdig fortsetter sitt arbeid for rettferdighet under konstant fare for å bli identifisert med sine klienter og dermed selv bli utsatt for forfølgelse, sier Stêrk.

Selv om Kılıçdaroğlu og opposisjonspartiene skulle vinne frem, er det knyttet stor usikkerhet til følgene av et valgtap for Erdogan.

– Det er en utbredt frykt blant opposisjonen etter uttalelser fra landets innenriksminister om at et valgnederlag vil kunne bli betraktet som et forsøk på kupp fra vestlige makter. Med hendelsene etter kuppforsøket ferskt i minnet, har slike uttalelser en skremmende effekt på en befolkning som ønsker stabilitet etter mange år med uro, forteller Stêrk.

– Videre er det en reell frykt for at Erdoğan ikke vil gå av dersom han taper valget, noe som kan føre til store opprør. Dersom han vinner, frykter en del at han vil slå enda hardere ned på opposisjonen som han gjennom sin retorikk har demonisert. Dette er en kritisk tid for opposisjonen i Tyrkia, sier han videre.