UiB får 12 millioner kroner til forskning på rettighetene til barne- og ungdomskriminelle

– Det er stor konkurranse om midlene fra Forskningsrådet, og da er det ekstra gledelig med tilslag på to prosjekter som vi har vurdert som gode og viktige, uttaler forskningsdekan Ragna Aarli ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen i en pressemelding.

Professor Linda Gröning får 12 millioner kroner til et prosjekt som tar sikte på å vurdere hvordan rettighetene til barn og unge som begår kriminalitet best kan beskyttes, samtidig som samfunnets behov for sikkerhet ivaretas.

Prosjektet - Protecting child rights an public safety: Premises for the integration of child's best interest and crime prevention - er et samarbeid mellom juridisk fakultet og samfunnsvitenskapelig fakultet.

Prosjektet går over fem år, og det skal blant annet gjennomføres undersøkelser i flere nordiske land, og interaksjonen mellom barnevernet og strafferettssystemet skal utforskes nærmere.

– Linda Gröning er en av våre aller sterkeste forskere. Det nye prosjektet vil gi ny kunnskap om barns rettsstilling, og det er all grunn til å være stolt over at UiB får være arnested for denne kunnskapsutviklingen, sier forskningsdekan Aarli i meldingen.

- Mer effektiv straffegjennomføring

Også førsteamanuensis Henriette N. Tøssebro får finansiering til et prosjekt som skal utforske de rettslige utfordringene som oppstår ved gjennomføring av straff.

Prosjektet Exploring Contemporary Legal Challenges to the Execution of Punishment, er et samarbeid med Nalsar University of Law i India.

«Prosjektet vil undersøke de rettslige og filosofiske grunnlagene for straff, ulike alternativer for straffegjennomføring og derved også mulighetene for å en mer rettferdig og effektiv straffegjennomføring i tråd med straffegjennomføringslovens formål om «motvirke nye straffbare handlinger på en måte som er betryggende for samfunnet», skriver universitetet om prosjektet.

- Med dette komparative prosjektet om straffegjennomføring etablerer Tøssebro seg på en svært gledelig måte som en ny drivende kraft i strafferettsmiljøet vårt, sier Aarli.

Prosjektpengene skal blant annet brukes til å ansette stipendiater og postdoktorer, og vil ha oppstart i løpet av 2025.