Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har oppnevnt et utvalg som skal se på tolketjenester i det offentlige. Verken Advokatforeningen eller Dommerforeningen er bedt om å delta i utvalget.
En stor del av det offentliges bruk av tolketjenester, går til rettsvesenet. Hvor stor andel vet ingen, men rettsvesenets bruk av tolker er betydelig – og stadig stigende. I pressemeldingen fra departementet i forbindelse med opprettelsen av utvalget, legger barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen stor vekt på rettsvesenets bruk av tolker:
"Dette utvalget er et viktig for å styrke likeverdige offentlige tjenester for alle og bidra til økt rettssikkerhet til alle landets innbyggere. Gode tolketjenester er viktig i alle sektorer, og over hele landet. Dårlig kvalitet på tolketjenestene og lang saksbehandlingstid fører til unødvendig høye kostnader, både for den enkelte og samfunnet. Mangel på bruk av kvalifiserte tolker innenfor helsetjenestene og rettsvesenet kan få alvorlige konsekvenser for enkeltindivider", kommenterer Thorkildsen i følge pressemeldingen.
Advokatforeningen er ikke blitt spurt om de vil være med i utvalget. Det er foreningen lite fornøyd med. Advokatlovutvalget ble også oppnevnt uten noen medlemmer foreslått av Advokatforeningen, og Strandbakkenutvalget, som skal foreslå endringer i jussutdanningen, ble også oppnevnt uten at man sikret seg et medlem foreslått av Advokatforeningen. Erik Keiserud er passe oppgitt over departementenes holdning til foreningen.
– Utvalget skal etter mandatet beskrive behovet for tolk i offentlig sektor fremover, og fremme forslag til en kvalitetssikret og effektiv organisering av tolkingen. Advokater er viktig brukere av tolker i offentlig sektor, både i forvaltningssaker og i rettssaker. Jeg synes det er underlig og beklagelig at utvalget ikke har fått med en representant for advokatene i utvalget, og forutsetter at advokatene blir trukket inn i utredningsarbeidet på en slik måte at vårt syn på dagens ordning og hvordan en fremtidig tolketjeneste skal organiseres, kommer klart frem. Jeg vil for øvrig bemerke at selv om det ikke fremgår direkte av mandatet, vil en viktig premiss for utvalgets arbeid være den rett til tolk som følger av regelverket i dag, sier Keiserud. Frode Sulland i Forsvarergruppen er like oppgitt.
– Det er kommet et eget EU-regelverk om rett til tolk og oversettelse, og det burde være åpenbart at dersom dette gjelder rettsapparatets bruk av tolker må både advokater og andre aktørrepresentanter være med, sier Sulland.
DA er representert
Eneste jurist i utvalget er Terje Karterud fra Domstoladministrasjonen. Han satt i utvalget «Rett til tolk» fra 2005, et utvalgsarbeid som tross en høringsrunde i 2007 bare ble lagt i en skuff i Justisdepartementet.
– Vi leverte forslag til lovendringer, men fikk aldri noen forklaring på hvorfor departementet aldri gikk videre med disse. Kanskje kostet forslagene våre for mye penger, sier Karterud som lover å holde se til de tre EU-direktivene om tolking, i utvalgsarbeidet.
Dommerforeningen er lite fornøyd med at det ikke er noen dommere med i utvalget. – Jeg reagerer også på at det ikke er en dommer med i utvalget. Foreningen blir sjelden spurt om å delta i denne type faglige utvalg, og det er i utgangspunktet i orden. Vi ønsker primært å delta i utvalg som behandler prinsipielle og domstolpolitiske spørsmål. Det er imidlertid et tankekors at man ikke har funnet plass til domstolene her. Et spørsmål kan være om departementet har henvendt seg til DA for å få et medlem fra domstolene, og at man så har foreslått Karterud fremfor en dommer. Dette vil jeg ta opp med DA. Uansett vil jeg ta kontakt med departementet med forslag om dommere til referansegruppen, sier Håvard Holm i Dommerforeningen.
Også Geir Engebretsen i Oslo Tingrett er oppgitt over at dommerne glimrer med sitt fravær i det nye tolkeutvalget. – I domstolene tolkes det i stadig flere rettssaker. Mange steder i landet er det vanskelig tilgang til dyktige rettstolker. Oslo tingrett er en meget stor bruker av tolketjenester. Vi bruker tolk i nesten 30 % av sakene våre, og er svært opptatt av at tolkearbeidet har høy kvalitet. Vi har derfor gjennom mange år arbeidet for å kvalitetssikre tolkearbeidet, blant annet gjennom oppbyggingen av et eget tolkeregister. De samlede tolkekostnadene i vår domstol er tredoblet siste seks år. I 2012 ble det tolket på 54 språk i Oslo tingrett. Tolkebruken i sivile saker er mer enn fordoblet siste fem år, og nærmer seg nå andelen tolkesaker i strafferettspleien. Dyktige tolker og gode arbeidsrutiner er viktige forutsetninger for god rettssikkerhet i domstolenes arbeid. Praktisk erfaring viser at det er stor variasjon i hvordan tolkingen utføres i retten, og vi støtter alle gode tiltak for å øke kvaliteten på tolkearbeidet. Det er viktig at de praktiske erfaringene med tolkebruk i domstolene kommer godt fram i dette utvalgsarbeidet. Vi savner derfor en dommerrepresentant i selve utvalget. Det er i hvert fall sterkt ønskelig at det etableres undergrupper hvor erfarne tolkebrukere i rettssystemet kan formidle sine erfaringer, sier Engebretsen.
Tolkeutvalg uten tolkeforeningen
Heller ikke tolkeforeningen ble bedt om å være med i utvalget. Helsedirektoratet foreslo leder av Tolkeforeningen John Richard Stokbak Sciaba, men Sciaba ble aldri spurt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den erfarne tolken, som også er jurist, er passe oppgitt over at det igjen er oppnevnt et tolkeutvalg uten Tolkeforeningen. – Det er ingen i utvalget som har praktisk erfaring med dagens tolkesituasjon. Det virker som at man har satt ned et utvalg av byråkrater, men det er jo byråkratene som ikke har klart å løse problemene de siste 25 årene. Dette er et kjempestort problem, som vi har fått påpakning for internasjonalt, både av FN og EU. Vi som har noe å bidra med, og som har jobbet med dette i ti år, blir ikke bedt om å være med i utvalget. Det er en ignorant holdning av departementet. Heller ikke i 2005 ble vi bedt om å være med i utvalget «Rett til tolk», og høringsuttalelsen vår er ikke en gang lagt ut på nettet, sier Sciaba, som også er kritisk til at Karterud er eneste juristen i utvalget.
– Utvalget bør ha med folk som kjenner tolkehverdagen på kroppen. De burde ha utnevnt en advokat og en dommer som jobber med tolker i Oslo Tingrett, som er den domstolen som er flinkest på å bruke tolker. Tolkeforeningen har også tatt opp tolkesituasjonen i offentlig sektor med Riksrevisjonen og Likestillingsombudet, og vi kjenner både problemene og de mulige løsningene. Som leder for foreningen har jeg engasjert meg i slike spørsmål det siste tiåret, og synes utvalgets begrensede sammensetning er uforståelig. Det som er faren er at vi har fått et utvalg av byråkrater som sikkert oppnevner en stor referansegruppe ingen tar hensyn til, sier Sciaba.
Representerer kun seg selv
Anne Liltved, seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsavdelingen ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet minner om at medlemmene i utvalget representerer kun seg selv, og ikke sin arbeidsplass, og at de er oppnevnt på bakgrunn av sin kompetanse, faglige innsikt, erfaring fra tolkefeltet og fra de sektorene som benytter tolk mest.
– Det er veldig positivt at ulike aktører innenfor rettsvesenet er opptatt av utfordringer knyttet til bruk av tolk, da dette er en viktig sektor og en stor tolkebruker. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber nå med sammensetningen av referansegruppen for utvalget og vil se nærmere på eventuell representasjon fra rettsvesenet i den sammenheng. Det vil selvfølgelig også være fullt mulig å gi skriftlige innspill underveis i utvalgets arbeid, og i høringsrunden etter at utredningen er avlevert til departementet, sier Liltved i en kommentar.
Medlemmer av det offentlig utvalget som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor:
Spesialrådgiver Anne Kari Lande Hasle, Oslo, utvalgsleder, Senterleder Bjørn Engum, Hvaler, avdelingsdirektør Espen Frøyland, Oslo, Enhetsleder Lena Grønland, Bærum, Avdelingsleder Süleyman Günenc, Nedre Eiker, Seniorrådgiver Nils Øivind Helander, Kautokeino, Avdelingssjef Mariann Hval, Drammen, Seniorrådgiver Terje Karterud, Trondheim, Professor Hanne Skaaden, Oslo,
Mandat:
Utvalget skal utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Med organisering menes systemer for opplæring i bruk av tolk, tekniske løsninger for fjerntolkning og rammevilkår for tolkeoppdrag i offentlig sektor.
Utvalget skal beskrive behovet for tolk i offentlig sektor fremover. Utvalget skal ta for seg tolking mellom norsk og andre talespråk. Tolking til og fra samisk og nasjonale minoriteters språk skal inngå i utredningen. Tolking for døve skal ikke inngå i utvalgets utredning.
Utvalget skal ta utgangspunkt i hver sektors selvstendige ansvar for å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere og beskrive behovet for tolk i offentlig sektor fremover. Utvalget skal i sine forslag ta høyde for forskjeller i utfordringer knyttet til geografi og befolkningssammensetning, samt sikkerhets- og beredskapsmessige forhold.
Utvalget skal fremme forslag som ligger innenfor rammen av dagens regelverk. Forslag til organisering skal sikre det offentlige tilgang på kvalifiserte tolker, ivareta brukerens rettssikkerhet og gjøre tjenestene i stand til å utføre sine oppgaver i en mangfoldig befolkning. Utvalget skal herunder vurdere hvordan man kan sikre en autorisasjonsordning også for tolker til og fra samisk. Utvalgets forslag skal bidra til en god ressursutnyttelse av midlene det offentlige bruker på tolking.
Utvalget skal se hen til organisering av tolking i enkelte sammenlignbare land. Utvalget skal klargjøre de forutsetninger og den usikkerheten som ligger til grunn for forslaget. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes. Det må spesifiseres hvilke konsekvenser som vil gjelde for de ulike offentlige aktører. Minst ett av forslagene til utvalget skal baseres på uendret ressursbruk.
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet vil nedsette en referansegruppe som kan bistå utvalget med innspill. Utvalget skal avlevere sin utredning senest ett år etter oppstart.
