I begynnelsen av juli i fjor startet Advokatforeningen en hjelpetelefon som betjenes av frivillige advokater for ukrainere på flukt i Norge. Siden oppstart har elleve advokater betjent tilbudet.
To av disse er Samirs Alexander Askerovs, advokatfullmektig i Tveter & Kløvfjell, og Irina Fodchenko, advokat i Schjødt. Begge snakker både russisk og ukrainsk.
Fodchenko forteller at hennes arbeidsgiver Schjødt var tidlig ute og opprettet en tilsvarende telefonlinje bare få dager etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.
- Vi fikk rundt 150 telefoner i løpet av de første to ukene, fortalte Fodchenko da hun denne uken deltok i et statusmøte om hjelpetelefonen med Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith og advokatfullmektig Line Gilbody.
- Stort informasjonsbehov
Innledningsvis var behovet for informasjon enormt, og de fleste hadde spørsmål om vilkårene for kollektiv beskyttelse, fortalte Fodchenko.
- Folk spurte om alt mulig; for eksempel om de kunne ta med kjæledyr, og om lovligheten av transport av ukrainske flyktninger uten biometrisk pass til Norge fra land som Polen og Latvia, og mye om Dublin-forordningen. Nå har spørsmålene endret karakter, ettersom mange er blitt bosatte i kommunene. I starten var alt uavklart og nytt, nå dreier sakene seg mer om vanlig norsk rett, som leieavtaler, arbeidskontrakter og andre mer dagligdagse spørsmål, sa Fodchenko,
Advokatfullmektig Samirs Alexander Askerovs har tilsvarende erfaringer.
- Nå får jeg blant annet en del spørsmål om skatterett og finansielle forhold, for eksempel om formuer som har gått til spille i Ukraina, om pensjonsrettigheter og familierett. Folk lurer også på hvilke opplysninger de må gi til skattemyndighetene, og om de vil få skattemelding i Norge.
Andre har spørsmål om godkjenning av utdanning fra hjemlandet.
Imponert over flyktningene
De er begge imponert over ukrainerne de har vært i kontakt med.
- Ukrainere i Norge ser ut til å være veldig aktive og spør og undersøker mye på egen hånd. De er flinke til å finne den informasjonen de trenger selv, sier Fodchenko.
Hun forteller at UDI vært kjempeflinke til å publisere detaljerte svar om ulike ordninger både på ukrainsk, russisk, norsk og engelsk, og at regjeringen raskt tilpasset regelverket for å gi ukrainske flyktninger et kort introduksjonsprogram med arbeids- eller utdanningsrettede elementer, og varierte språktilbud.
- Vi opplever at flyktningene som kommer er nysgjerrige og arbeidsvillige, og er flinke til å lære seg språket. Jeg har snakket med flere som har lært seg godt norsk på få måneder, det er imponerende, sier Fodchenko.
Advokater ønsker arbeidstrening
Også enkelte ukrainske advokater som er kommet til Norge har tatt kontakt. Denne uken starter for eksempel en ukrainsk advokat opp som såkalt introduksjonsdeltaker i Schjødt for å få arbeidstrening.
Tilsvarende er Advokatforeningen blitt kontaktet av NAV, som søker arbeidstrening for en ukrainsk advokat. Foreningen er i gang med å finne en praksisplass til vedkommende.
Fodchenko synes slike initiativer er veldig bra.
- På grunn av regelverket kan ukrainske advokater ikke uten videre praktisere som advokater i Norge, med mindre saken gjelder ukrainsk og internasjonal rett. Men det har uansett verdi å komme inn i et advokatmiljø her i Norge for å lære, og for å bli sett og tatt vare på, sier hun.
Askerovs forteller at den ukrainske advokatforeningen UBA (Ukrainian Bar Association) og ukrainske foreninger er aktive i Norge på vegne av advokater som er kommet hit.
- Jeg får mange henvendelser fra dem, og mange er interessert i å lære om det norske systemet, og noen ønsker praksisplass. De blir imponerte når de hører at det er flere lover og dommer tilgjengelig på engelsk i Lovdata, forteller han.
Godt kjent rettshjelpstilbud
Advokatforeningens hjelpetelefon er godt kjent i ukrainske miljøer i Norge, forteller Askerovs.
- Selv har jeg delt informasjon om telefonen i sosiale medier, som igjen er blitt delt mange ganger. Tilbudet er viktig for ukrainere i Norges rettssikkerhet, og får folk til å føle seg litt tryggere. Dette er en unik mulighet for å få rådgivning her og nå.
Folk setter stor pris på å bli møtt av advokater som snakker ukrainsk og russisk, forteller Askerovs, som selv er halvt ukrainsk og halvt aserbajdsjansk.
Domstolene i funksjon
Fra advokatene de snakker med, får de høre at rettslivet og domstolene går sin gang i de delene av Ukraina som ikke er direkte rammet av krigshandlinger.
- Men om du beveger deg i retning mot frontlinjen, er det mindre funksjonelt.
Fodchenko har selv opplevd å få en telefon fra en ukrainsk forelder som skulle møte i en barnefordelingssak i en ukrainsk domstol samme dag som vedkommende måtte flykte på grunn av kamper i området.
- Personen var veldig bekymret for hvordan dette skulle gå.
Mange ukrainske flyktninger har allerede vendt tilbake til hjemlandet.
- For eksempel ble mange statsansatte bedt om å komme tilbake for å holde hjulene i gang.
- Bør fortsette
Både Fodchenko og Askerovs anbefaler at hjelpetelefonen fortsetter inntil videre.
- Behovet er fortsatt til stede. At en så seriøs aktør som Advokatforeningen står bak dette, har stor verdi. Det er viktig å ivareta de rettighetene borgere har i følge internasjonale konvensjoner.
Hjelpetelefonen er åpen mandag, tirsdag og onsdag fra klokka 16 til 17. Det er til nå kommet inn i overkant av 190 henvendelser, opplyser Advokatforeningen.
