Debatt om stadig tøffere justispolitikk: - Vi skal lytte til Merete Smith

I debatten understreket Smith behovet for en kunnskapsbasert tilnærming i justissektoren, blant annet ved håndteringen av ungdomskriminalitet, som var temaet.

Frølich viste til økende organisert kriminalitet, særlig brutale gjengangere, og barn som begår stadig alvorligere kriminalitet, og som gjør det nødvendig å «reorientere oss» i et mer «rasjonelt spor» uten at det må bety å undergrave rettsstaten.

Advarte mot overfokusering

Smith var klar på at alle ønsker å ta kriminalitet alvorlig og reagere raskt, men advarte mot å overfokusere på en tenkning om kraftig økning i kriminalitet.

Hun viste til tall og statistikk, og at den generelle trenden heller er nedadgående. Hun påpekte dessuten at selv om ungdomskriminaliteten er bekymringsfull for noen aldersgrupper, må man forsøke å unngå skremselspropaganda og heller fokusere på tiltak med dokumentert effekt.

Frølich mener likevel at Smith «snakker mot bedre vitende» og fremhever at politiet og andre aktører rapporterer mer alvorlig, brutal kriminalitet. 

Dagens regelverk gir mulighet for visitering

Da Smith trakk frem visitasjonssoner som et eksempel på tiltak som er blitt forsøkt i Danmark, men som ikke har fungert da kriminaliteten har økt, viser politikeren til Sveriges visitasjonssoner, som ble innført våren 2024, og som han beskrev som nærmest en suksesshistorie. 

Han uttalte at det hadde fungert veldig bra og blitt rammet inn på en god måte. 

Samtidig forklarte Smith at dagens regelverk allerede gir politiet anledning til å visitere ved konkret mistanke – og at forslaget som diskuteres på Stortinget, innebærer å senke terskelen ytterligere, altså visitasjon uten mistanke. Det vil være et langt mer inngripende tiltak med potensielt problematiske følger for rettssikkerheten.

- Erfaringene fra Sverige er ikke så entydige

Jeg ble nysgjerrig på politikerens utsagn om hvordan det har gått i Sverige. Så vidt jeg kunne se, er det flere kilder som tegner et langt mer nyansert bilde enn det Frølich i Dagsnytt 18 etterlot et inntrykk av:

Svenske politirapporter viser at våpenbeslagene i visitasjonssonene har vært få, og at effekten på den generelle kriminaliteten har vært kortvarig. Volden blusset gjerne opp igjen etter at sonene ble avviklet.

Offisielle evalueringer viste at mange kontroller ikke avdekket noe ulovlig, og at uskyldige borgere opplevde hyppige og inngripende visitasjoner. Dette kan undergrave borgernes opplevelse av rettssikkerhet på sikt.

Slik erfaringer som dette mener jeg bør mane til varsomhet også i Norge.

- Vi vet at forebygging virker

Og kanskje vi skal lytte til Smith når hun minner om viktigheten av å se på kunnskapsbaserte grep – for eksempel mer forebyggende politiarbeid og tettere samarbeid med lokalmiljøer og andre tiltak som vi vet virker.

Videre fremhevet hun at det nettopp er slike tiltak Oslo-politiet ønsker mer ressurser til, heller enn nye lovhjemler som potensielt svekker personvern og tillit.

Frølich antydet at «rettsstaten ikke brytes» av nye regler, og at politikeres forslag ofte stemples som «ikke-kunnskapsbaserte» fordi for eksempel som her, Advokatforeningen er uenig. 

Smith avviste dette og gjentok at når politiet selv i Norge etterlyser mer tid, personell og forebygging, bør fokuset være på å styrke tiltak som allerede virker. 

Forslaget om visitasjon uten mistanke – i den formen som er innført i Danmark og delvis forsøkt i Sverige – er ifølge Smith ikke noe beviselig suksessmiddel.

- Tiltak mangler dokumentert nytte

Hun avsluttet med at det er nødvendig å forbedre og utvikle eksisterende løsninger basert på forskning, i stedet for å innføre ekstraordinære tiltak som mangler dokumentert langsiktig nytte.

Eksemplet fra Sverige viser nemlig at mens visitasjonssoner kan gi midlertidig ro, gir de ingen varig reduksjon i gjengkriminalitet, og de kan dessuten gå på bekostning av folks grunnleggende rettigheter og tilliten til politiet.

Godt formidlet av Merete Smith fra Advokatforeningen om et veldig viktig samfunnstema.

Dette innlegget ble først publisert på Cecilia Dinardis Facebook-profil og er gjengitt med hennes tillatelse.