- Unge kvinner med usynlige sykdommer diskrimineres i dagens trygdeordning

I Norge og internasjonalt mangler det kunnskap om og forståelse for sykdommer som typisk rammer kvinner. Når kvinnehelse er underforstått og undervurdert på det medisinske feltet, får det konsekvenser for kvinners rettigheter også utenfor helsetjenesten.

I HR-2021-2276-A ble terskelen for å kunne tilkjennes uføretillegg for unge uføre satt enda høyere enn det man har sett tidligere.

Vurderingen for tilkjennelse av uføretillegg knytter seg i større grad enn før til hvor alvorlig sykdommen til vedkommende er ut fra et medisinsk standpunkt, mens vedkommende sitt faktiske fungeringsnivå er av mer indirekte betydning.

Konsekvensen er at anerkjente sykdommer blir favorisert til fordel for sykdommer som er mer udefinerte og underkjente. Av den grunn blir kvinner, som i større grad lider av ukjente og såkalte usynlige sykdommer, lettere utsatt for diskriminering med dagens trygdeordning.

Vilkåret «alvorlig sykdom»

Ordinær uføretrygd beregnes, ifølge folketrygdeloven § 12-11 første ledd, ut fra gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene før uførheten inntraff. Uføre som ikke har vært i arbeid før uførheten inntraff, og som ikke bor med en ektefelle eller samboer i et samboerforhold som har vart i minst tolv av de siste 18 månedene, vil kun motta minsteytelsen på 2,48 ganger grunnbeløpet (grunnbeløpet tilsvarer kr 106 399 per mars 2022).

Uføre som har vært plaget med sykdom fra ung alder står derfor svakere enn mange andre grupper i trygdesammenheng.

Denne effekten er forsøkt motvirket i folketrygdloven ved å tilkjenne uføretillegg for uføre som før fylte 26 år har hatt en «alvorlig og varig» sykdom som er «klart dokumentert» (jmf. folketrygdloven § 12-13) .

I forbindelse med fastleggingen av vilkåret «alvorlig», uttaler Høyesterett i nevnte dom fra 2021 at det må tas utgangspunkt i medisinske lidelser, hvor det skal legges mer vekt på «lidelsens alvorlighet».

Terskelen for å kunne tilkjennes uføretillegget er derfor høyere enn tidligere, i tillegg til at det i større grad enn før knytter seg til den medisinske anerkjennelsen av sykdommen.

Usynlige sykdommer

Mange kvinner sliter med ubestemte og udefinerte sykdommer. Dette er sykdommer som ofte kjennetegnes med langvarige og sterke smerter, men uten at de viser seg ved klare objektive funn, derav «usynlige sykdommer».

Muskel- og skjelettsykdommer, betennelsessykdommer og fibromyalgi utgjør i stor grad sykdomsbildet til kvinner som søker uføretrygd. (Se NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, pkt. 11.2.6.)

Disse lidelsene er ofte vanskelig å diagnostisere, fordi de ikke viser seg ved tydelige objektive kjennetegn, og tilsvarende har sykdommene mindre anerkjennelse i den medisinske og juridiske verden.

Den plagsomme kroniske sykdommen endometriose, som medfører sterke smerter allerede fra puberteten, er en slik sykdom som inntil nylig har vært nærmest ukjent både innenfor og utenfor den medisinske verden.

Forskning på kvinner med endometriose viser at kvinnene i snitt får sykdommen diagnostiert med forsinkelse på seks-syv år.

Dette innebærer at disse kvinnene må gå lenge med en svært plagsom sykdom uten å kunne motta noen form for kompensasjon fra staten. Når de endelig får diagnosen faller de innenfor kategorien for minste uføretrygd, nettopp fordi de typisk har blitt plaget med sykdommen siden puberteten og derfor ikke har kunnet ha inntektsgivende arbeid tidligere.

Unge kvinner taper i konkurransen om uføretrygd

Vår erfaring er at mange unge kvinner med endometriose, som lider av alvorlige smerter så sterke at de i noen tilfeller må innlegges på sykehus for smertebehandling, likevel ikke når opp til terskelen for uføretillegg.

Dette fordi de lider av en usynlig sykdom som det verken er nok kunnskap om eller nok anerkjennelse tilknyttet. Det samme er også tilfellet for andre kvinnesykdommer. Disse unge kvinnene blir taperne i norsk trygderett.

En reell endring av denne forfordelingen av kvinner med usynlige sykdommer krever en lovendring.

Jussformidlingen mener at vilkårene for uføretillegg må endres slik at vurderingen i større grad knytter seg til funksjonsnivået til den enkelte uføretrygdesøker, heller enn til den medisinske tilstanden vedkommende har eller ikke har fått diagnostisert hos legen.

En slik løsning vil være et steg på veien for å forebygge diskriminering av kvinner i norsk trygderett.