Ureturnerbare flyktninger: – Dagens ordning er i praksis myndighetsmisbruk

Det sier advokat og partner Trygve Tveter i Advokatfirmaet Tveter & Kløvfjell i Oslo, som før jul sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet med forslag om å endre ordningen om oppholdstillatelse for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.

På initiativ fra Solberg-regjeringen har denne ordningen vært ment som en løsning for de såkalte «ureturnerbare flyktningene». Dette er mennesker som av ulike grunner ikke får oppholdstillatelse i Norge, men som av praktiske eller administrative årsaker heller ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.

I fjor trådte det i kraft en bestemmelse i utlendingsforskriften § 8-14 som gjør det mulig for asylsøkere som tidligere har fått avslag på asylsøknaden å få opphold i Norge dersom alderen og antall år i landet til sammen utgjør minst 65 år. Ordningen gjelder kun for personer som fremmet en omgjøringsbegjæring innen oktober 2021.

Alderskravet medfører at alle personer under 49 år faller utenfor bestemmelsens rekkevidde.

– Sterkt urimelig forskjellsbehandling

Tveter er sterkt kritisk til denne ordningen, som han mener legger opp til en urimelig forskjellsbehandling av mennesker som har oppholdt seg i landet i mange år.

– Jeg reagerer veldig på dette alderskravet, og mener behovet for en slik ordning er minst like stort – om ikke enda større – for unge mennesker som ikke kan returneres, men som har vært i Norge i mange år og har hele livet foran seg.

– For meg fremstår det hele som en form for konstruksjon for å holde antallet som rammes av bestemmelsen nede, noe som er besynderlig ettersom dette antallet vil være så lite uansett. Det dreier seg i realiteten en sterkt urimelig forskjellsbehandling som man ikke kan vise gode nok grunner for å operere med, forklarer han.

– Ikke et menneskeverdig liv

For å være omfattet av bestemmelsen, kreves det i tillegg at personen ikke tidligere er blitt straffet.

Etter utlendingsloven § 66 er alt fra mindre tyveri og underslag til grove terrorhandlinger gyldige utvisningsgrunner, og dermed en skranke for å få oppholdstillatelse etter å ha tilbragt mer enn 16 år i Norge.

– Her mener jeg man har lagt lista helt feil. Man må ikke glemme at personene vi snakker om er blant de mest sårbare i samfunnet i vårt, og at mange av dem hverken har en jobb eller et sted å bo. Hvis du bor på gata i mange år er det naturligvis lettere å komme i kontakt med ugunstige miljøer hvor straffbare handlinger kan forekomme. Disse personene kan likevel ikke komme i nærheten av den minste overtredelse før myndighetene reagerer med å avskjære kanskje den eneste muligheten de har for å komme i gang med noe som kan ligne et menneskeverdig liv, forteller Tveter.

Han mener det selvsagt bør være en viss grense når det gjelder straffrihetskravet, men at grensa for hva som ikke tillates er satt mye lavere enn det som i utgangspunktet er tilstrekkelig som utvisningsgrunnlag.

– Hvis en person har bodd i Norge i tjue år – uten jobb, uten kontakter og muligens også uten fast bosted – og etter alle disse årene kommer borti det aller minste av uriktigheter, så er kanskje riktig å kalle det myndighetsmisbruk hvis staten velger ikke å gi vedkommende det vernet som en oppholdstillatelse gir. Hva slags samfunn er det vi lager når enkeltpersoner som er blant de laveste på rangstigen i samfunnet vårt, blir tråkket på på denne måten?

Departementet ønsker ingen endring

I sitt brev til Justisdepartementet ba Tveter den nye regjeringen om å gripe muligheten til i alle fall å fjerne alderskravet, og til å lage en forskrift eller en ny ordning med disse innspillene i betraktning.

Departementet avslo forslaget i et brev til Tveter i midten av januar, og skrev blant annet følgende:

Regjeringen Støre har pr. i dag ingen planer om å innføre en ny, tilsvarende ordning. Gjeldende regelverk ivaretar og balanserer både viktige samfunnshensyn, og også hensynet til den som er berørt.

Avslaget begrunnes med en åpning i utlendingsforskriften § 8-7 for å gi oppholdstillatelse til en asylsøker som ikke kan returnere hjem som følge av praktiske hindringer som vedkommende selv ikke rår over, og at det ut over disse tilfellene er grunn til å holde fast ved at asylsøkere som har fått avslag og som ikke har annet grunnlag for opphold, skal forlate Norge.

Dette bidrar til å opprettholde et rettferdig system, og at ikke den som forblir i Norge til tross for å ha fått avslag, kommer bedre ut enn den som retter seg etter avslaget, skriver departementet.

Etterlyser engasjement fra presse og politikere

Tveter er svært skuffet over regjeringens vurdering.

– Utfordringen på dette fagområdet, både juridisk og politisk, er å finne balansen mellom en effektiv utlendingskontroll og en humanitær forvaltning. Jeg opplever med min mangeårige erfaring på dette feltet at det i realiteten er få politikere og presseorganer som engasjerer seg for disse sårbare gruppene. Tidvis ser man noen utspill i forbindelse med enkeltsaker, men det er sjelden disse sakene vokser til å få en generell karakter.

– Justisdepartementet har nå valgt ikke å gjøre noe aktivt mens muligheten ligger der, og jeg tror nok at det etter hvert vil utvikle seg et enda større press med krav om endringer for akkurat denne sårbare gruppen av enkeltmennesker, sier Tveter.