Illustrasjonsfoto.
Maria Antonatou, Istock
UTLENDINGSRETT
Deler av utlendingslovgivningen kan innebære rasediskriminering, frykter Advokatforeningen
Spesielt gjelder dette vilkårene for familiegjenforening, skriver Advokatforeningen i et innspill til FN-komité.
Advokatforeningen er blitt invitert til å komme med innspill til utkastet til Norges rapport til FN-komiteen som overvåker FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD).
Det er Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg som i hovedsak har arbeidet med uttalelsen.
Advokatforeningen er bekymret over at visse deler av utlendingslovgivningen kan innebære diskriminering på grunnlag av rase, etnisk tilhørighet og/eller opprinnelse, særlig når det gjelder regulering av vilkårene for familiegjenforeningen med personer bosatt i Norge.
Foreningen mener at det spesielt er problematisk hvordan unntaket i utlendingsloven § 41 a - som fastsetter som hovedregel at søkere må være over 24 år for å få familiegjenforening - praktiseres, og hvordan det er omtalt i forarbeidene.
Departementet: - Saklig begrunnet forskjellsbehandling
Regelen er ny fra 1.januar 2017, da det kom en rekke innstramninger i retten til å søke asyl og familiegjenforening. Formålet med den nye paragrafen var å forhindre tvangsekteskap.
I lovens unntak gjøres det unntak fra 24-årsregelen for personer som allerede var gift eller bodde sammen før en av partene kom til Norge, eller var samboere eller gift mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge, eller er norske eller nordiske statsborgere.
Departementet var selv klar over at unntaksbestemmelsen er problematisk sett opp mot diskrimineringsforbudet i EMK art. 14, påpeker Advokatforeningen.
I proposisjonen som lå til grunn pekte departementet på at alderskravet spesielt ville ramme par der man etter europeisk erfaring vet at tvangsekteskap forekommer, mens «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn rammes ikke».
Men å forskjellsbehandle personer med bakgrunn fra land der man vet at tvangsekteskap forekommer, er saklig begrunnet, mente departementet.
- Tviler på om forskjellsbehandlingen er lovlig
Dette bekymrer Advokatforeningen, som frykter at unntaket baseres på etnisk profilering «basert på generell og ofte usikker erfaring knyttet til risiko for tvangsekteskap».
Nesten åtti prosent av avslagene gjelder kvinner, og for landene nevnt av departementet, som er Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Afghanistan, Marokko, Eritrea og Somalia, er avslagsprosenten nær hundre, skriver Advokatforeningen.
I uttalelsen viser foreningen til praksis fra EMD, fra EU og fra FN-organet The Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD).
«Advokatforeningen mener at det er grunn til å se med bekymring på deler av norsk familieinnvandringsregulering og dets forhold til diskrimineringsvernet nedfelt i en rekke menneskerettslige instrumenter», heter det i oppsummeringen.
Den viser til at retten til familiegjenforeningen må anses som vesentlig for en vellykket integrering av innvandrere i deres nye land.
Foreningen mener det er særlig bekymringsfullt at regelen så tydelig er knyttet til opprinnelse og etnisk tilhørighet, uten at dette fremstår som objektivt begrunnet, og mener det er grunn til å tvile på om forskjellsbehandlingen er lovlig.
«Fagmiljøenes tydelig uttrykte skepsis til 24- årskravets egnethet til å forhindre tvangsekteskap og risiko for ytterligere overgrep mot (reelle) ofre for tvangsekteskap gir grunn til tvil om forskjellsbehandlingens lovlighet», heter det i uttalelsen.
Hele uttalelsen kan du lese her.
