- Skandaløs uttransportering til Frankrike 

Tirsdag i forrige uke ble en 57 år gammel nordmann utlevert til Frankrike etter en europeisk arrestordre.

Nordmannen er siktet i et sakskompleks der en fransk direktør ble utsatt for bedrageri. Nordmannens bankkonto skal ha blitt brukt som mellomstasjon for utbyttet av bedrageriet.

- Min klient ble presset til dette fordi han skyldte penger, men han hadde ikke noe med bedrageriet å gjøre. Saken er blitt etterforsket i Norge og saken kunne med fordel ha blitt ført her, sier advokat Olle Nohlin i Matrix.

Nordmannen er av fransk politi siktet for hvitvasking av utbyttet. Selve bedrageriet skal ha skjedd for flere år siden.

- Veldokumenterte psykiske problemer

Advokat Nohlin mener at hans klient i uttransporteringen ble utsatt for det han kaller en «skandaløs behandling som strider mot inngåtte avtaler».

I etterkant av hendelsen skrev Nohlin et brev til Øst politidistrikt, Follo tingrett, Eidsivating lagmannsrett, Høyesterett og Utenriksdepartementet der han oppfordrer til selvransakelse.

– Jeg forventer at dette får konsekvenser umiddelbart, skriver han i brevet.

Ifølge Nohlin, forelå det ikke «noen som helst fluktfare i saken», og mannen skal ha ønsket å møte frivillig i Frankrike.

- Arrestordreinsittuttet er misbrukt av Frankrike i denne saken, mener Nohlin.

Forelå avtale om at klienten ikke skulle fengsles

Ifølge brevet, var det på forhånd avtalt hvordan uttransporteringen skulle foregå:

Klienten skulle ikke varetektsfengsles i Frankrike, han skulle skaffes nødpass på Gardermoen da han ikke hadde gyldig pass, han skulle ha tilgang til psykiatriske medisiner han er avhengig av, han skulle få norsk tolk i Frankrike, og han skulle behandles humant.

Dette fordi 57-åringen «har særdeles veldokumenterte psykiske problemer (alvorlig angst og suicidproblematikk). Han har vært innlagt på tvang som følge av denne prosessen, for at han skal overleve. Alt dette er meget veldokumentert i saken», heter det i brevet.

Etter god behandling av norsk politi, ble mannen overlevert til fransk politi ved gaten på Oslo lufthavn. Da startet problemene, ifølge brevet fra Nohlin.

Havnet på glattcelle

Ved ankomst Paris ble mannen fraktet til politistasjonen på flyplassen, og satt på en glattcelle som Nohlin karakteriserer som «et bur på 1,2 ganger 2 meter».

Dette til tross for at han, ifølge Nohlin, hadde fått skriftlige garantier fra franske myndigheter om at han ikke skulle bli fengslet.

Ifølge brevet fra Nohlin var hendelsesforløpet videre slik:

• Klient blir hentet og kjørt til ny glattcelle. Samme størrelse, men denne hadde vært brukt hele dagen, urin på gulvet. Trebenk med hull i gulvet. Ikke vann eller mat. Siste han spiste var på OSL. Klokken er nå ca midnatt. 
• Klient lå der hele natten, på trebenken, med lyset på. Dette er altså natten før et potensielt viktig rettsmøte. 
• Blir vekket, på med håndjern, på ryggen. Blir presset inn i liten politibil og må sitte der sammen med to politimenn, med hendene presset mot baksetets rygg. 
• Kjørt til rettsbygning med blålys og sirene. 
• Opp i forhørsretten i Nanterre. Satt på ventecelle. Har fortsatt ikke klokke. Tipper den er ca 11. 
• Får beskjed om at han skal snakke med den franske advokaten. 
• Det kommer en tolk. Tolken er en person som snakker gebrokkent engelsk. Ikke et ord norsk. Dårligere engelsk enn klienten selv. I strid med inngått avtale. 
• Blir sendt inn til dommeren, som påstår at han har sendt et brev til klienten om å møte frivillig. Det er feil. Det eksisterer ikke et slikt brev, for da ville klienten møtt frivillig.
• Dommeren spør klient om å bekrefte det han sa i det norske avhøret for flere år siden og klienten bekreftet det. Det hele går fort og er overfladisk og kunne ha blitt gjort på Teams fra Norge på svært kort tid. Hele prosessen fremstår summarisk og pro forma.
• Dommeren løslater klienten, uten restriksjoner. 
• Klient blir sluppet rett ut på gaten, et sted i Nanterre, en forstad til Paris. Klienten snakker ikke fransk og snakker dårlig engelsk. 
• Klienten må ta seg til flyplassen selv og betale returbillett selv. 
• Det har nå gått 26 timer siden han sist spiste eller drakk (på Gardermoen). 
• Klient lander på Gardermoen i 22-tiden, onsdag 22. januar.
  

- Standarsetning om ansvarsfraskrivelse

Advokat Nohlin mener at norske myndigheter er for naive i sin tiltro til utenlandske myndigheter.

– Domstolen fraskriver seg ansvaret ved å si at «det forutsettes at vedkommende får adekvat helsemessig oppfølging». Den setningen brukes ukritisk. Ved utlevering til utlandet er det ingen grunn til å bruke den, uten at en har foretatt konkrete kontroller av hva som vil skje med den som utleveres, sier han.

Norske myndigheter kan sette ned foten når man ikke får gode svar, mener han.

- Her hadde vi klare indikasjoner på at det ikke kom til å gå bra, og det gjorde det heller ikke. Jeg måtte til slutt selv ringe ned til den franske dommeren og spørre, når Kripos og andre ikke klarte å få svar på når og hvor rettsmøtet var. Men dommeren kunne ikke svare på hvor min psykisk syke klient skulle bo mens han var i Frankrike, selv om det var gitt garantier for at han ikke skulle fengsles. Han endte opp i bur på Charles de Gaule, sier Nohlin.

- Bør stilles minstekrav

– Hva håper du å oppnå med dette brevet?

– At myndighetspersoner legger fra seg sin slendrianmessige tillit til at alt skal gå  bra, og i stedet begynner å gjøre den kontrolljobben de er satt til å gjøre. Bekymringen og undersøkelsene må gå lenger enn Gardermoen, og det er ingen grunn til å ha tillit til at det går bra, uten garantier.

Nohlin ønsker krav til behandling av utleverte.

– Optimalt sett burde det stilles minstekrav til behandling av utleverte. I denne saken ble min klient satt i noe som lignet et hundebur. Her var det snakk om en person med alvorlige psykiske problemer, deriblant konkrete selvmordstanker som førte til døgninnleggelse på tvang før han ble sendt ut.

Politiet: - Bygger på tillit

Politiadvokat i Øst politidistrikt, Ingvild Ekaas, forklarer at tillit er en forutsetning i arrestordreinstituttet mellom Norge og medlemsstater i EU.

– Utgangspunktet i slike saker er at arrestordreinstituttet bygger på en gjensidig tillit mellom medlemslandene, noe som innebærer at en rettslig avgjørelse i en medlemsstat skal legges til grunn i en annen medlemsstat uten nærmere prøving av avgjørelsen.

– Som hovedregel skal påtalemyndigheten avgjøre om en nordisk-europeisk arrestordre skal etterkommes, etter at retten ved kjennelse har avgjort at vilkårene for overleveringen er oppfylt, fortsetter hun.

- I tråd med prosedyrer

Ekaas forklarer at påtalemyndigheten ikke er vedtaksmyndighet i saker som denne.

– I tilfeller hvor det foreligger en arrestordre fra en stat som ikke selv overleverer egne borgere, for eksempel Frankrike, og saken gjelder overlevering av norsk borger slik som i denne saken, er det Justis- og beredskapsdepartementet som er vedtaksmyndighet, påpeker Ekaas.

Hun er likevel klar på at overleveringen ble gjort etter loven.

– Selve overleveringen ble gjennomført i tråd med gjeldende prosedyrer og retningslinjer. Nødvendig informasjon om den ettersøktes helsetilstand, medisinbehov og tolkebehov ble videreformidlet til franske myndigheter forut for overleveringen. Til orientering bistår ikke norsk politi med tolk i utlandet.

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke besvart Advokatbladets henvendelse i sakens anledning.