– Dyp interessekonflikt mellom våre etterkommere og de som styrer samfunnsutviklingen

Lorentzen har vært i advokatbransjen i snart femti år, og var leder av Advokatforeningen fra 1988 til 1991, og leder av Rettssikkerhetsutvalget fra 1994 til 2004. Han er en av initiativtagerne bak Greenpeace Norge og Natur og Ungdoms søksmål mot Staten for å få stanset oljeboring i Barentshavet, og står – sammen med advokat Cato Schiøtz – bak gjenopptagelsesbegjæringen i Torgersen-saken.

– Du har vært sentral i arbeidet med å forberede et søksmål mot Staten for å få stanset oljeutvinning i Barentshavet, og har uttalt at saken vil bli «århundrets rettssak». Hva førte til at du ble involvert i arbeidet for å stoppe den såkalte 23.konsesjonsrunde?

– For det første var jeg medlem av det såkalte Menneskerettsutvalget som ble nedsatt av Stortinget i 2009, og som førte til endringer i Grunnloven i 2014. Gjennom dette arbeidet gikk vi grundig gjennom § 112, og forløperen, 110 B. Bestemmelsen hadde nettopp som formål å sette opp konstitusjonelle og rettslig forpliktende skranker for tiltak som truer miljøet. Hele poenget med §112 er å være et verktøy i miljøets tjeneste.

Invitert av Bill Clinton

– Den andre årsaken til mitt engasjement går tilbake til 2006, da jeg ble invitert av Bill Clinton til New York for å høre Al Gores foredrag «An inconvenient truth», som han fikk Nobelprisen for i 2007. Jeg jobbet i et nettverk med Clinton i mange år, noe som ga inspirasjon til å stifte Norsk Klimastiftelse, der jeg er styreformann i dag.

– Stiftelsen arbeider med et stort nettverk av universiteter, forskningsinstitusjoner og høyskoler, og tilføres enorme menger forskningsdata som gir oss en god innsikt i hva vi har i vente. Vi ser at olje- og gassnasjonen Norge, som er verdens syvende største, har vært og er en ikke uvesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser og til temperaturstigning, og dermed til den klima- og miljøkatastrofen som venter oss.

– Videre ser vi at Regjeringen driver en energipolitikk som om Grunnloven § 112 ikke eksisterte. Og denne tildelingen – og her er vi fremme ved mitt poeng - av boretillatelser i 23.konsesjonsrunde i Barentshavet, vil ha betydelig negativ klimaeffekt, og gir mulighet til å få prøvet denne Grunnlovsbestemmelsen.

– Oljelobbyen styrer

– Regjeringen har avvist at oljeleting i Barentshavet er et brudd på § 112, og hevdet at «konsesjonsrunden er forankret i et bredt flertall på Stortinget», og at prosessen forut har vært «grundig og demokratisk». Synes du det er riktig å overlate til domstolen å avgjøre dette spørsmålet?

– Jeg mener at Regjeringen og våre største politiske partier har abdisert i energipolitikken. Det er i realiteten oljelobbyen som setter dagsordenen og styrer politikken, og det gjelder også utformingen av de såkalte «sannhetene» som denne politikken bygger på. Norske politikere, og lederskribentene i våre største medier, fremstår som oppsiktsvekkende kunnskapsløse når de hevder at en domstolsprøvelse i dette tilfellet fremstår som noe ekstraordinært. Tvert imot, å prøve grunnlovsmessigheten av et forvaltningsvedtak inngår i en nærmere to hundre års rettstradisjon i Norge. Det er overhodet ikke noe oppsiktsvekkende ved dette.

– Dersom søksmålet skulle vinne frem, hva tror du ville bli konsekvensen for maktfordelingen i Norge, sett i et større samfunnsperspektiv?

– Stortinget har vært overtydelige på at §112 skal kunne benyttes som en skranke, og søksmålet har derfor ingen betydning for maktfordelingen. Jeg har flere ganger uttalt at klimakampen ikke vinnes i Høyesterett. Sakens største betydning er at den mobiliserer og bevisstgjør. Søksmålet vekker også stor internasjonal oppmerksomhet, blant annet fordi det kaster lys over norsk dobbeltmoral.

– Men selv en tapt sak i Høyesterett vil kunne ha en viktig politisk funksjon, slik eksempelvis Altasaken hadde når det gjelder annerkjennelse av samiske rettigheter. Men jeg mener altså at saken bør vinnes, og at en fellende dom mot Staten vil kunne bli et viktig grensemerke i energipolitikken.

"Dresserte pudler"

– I et blogginnlegg på Norsk Klimastiftelses nettsider anklager du dagens ungdomspolitikere for å svikte sin egen og kommende generasjoner. Ungdomspolitikerne, særlig fra Høyre og FrP, fremstår som «dresserte pudler i klimadebatten», skriver du. Har du fått noen respons?

– Jeg registrerer at bloggen, og utsagnet mitt, har fått stor oppmerksomhet. Som et samfunnsengasjert menneske gir jeg uttrykk for mitt personlige syn. Mitt hovedpunkt er at det eksisterer en dyp og grunnleggende interessekonflikt mellom de som styrer samfunnsutviklingen i dag, og våre etterkommere, representert ved dagens unge. De vil få konsekvensene av denne politikken midt i fanget. Jeg mener veldig sterkt at ungdomspolitikerne, særlig fra Høyre og FrP, svikter sin egen generasjon ved ikke å ta et oppgjør med denne politikken. Ettertiden kommer til å felle en hard dom over dagens politikere.

– Når startet ditt eget miljøengasjement, og hva utløste det?

– Jeg har hatt et engasjement lenge, og var med i kampen om Aurlandsdalen i 1969. Etter at Norsk Klimastiftelse ble etablert i 2010 har det tatt av, og etter at jeg forlot et stort advokatfirma. Det er ikke så enkelt å mene så spenstig om ting i et stort forretningsadvokatfirma.

Vanskelige spørsmål unngås

– Hva synes du om årets valgkamp?

– Jeg synes svært lite om den. Jeg merker meg at de store partiene med flid forsøker å unngå å debattere de vanskelige og uunngåelige spørsmålene i samtiden, som klimaspørsmål.

– Hva synes du om utviklingen i advokatbransjen som har skjedd i løpet av de årene du har praktisert?

– Jeg vil beskrive utviklingen som formidabel. Den er gått fra et mer generalistisk faglig ståsted til sterk spesialisering, man kan kanskje også si fragmentering. For min egen del har jeg alltid vært avhengig av det generalistiske ståsted, og sett dette som en fordel, blant annet fordi også dommere er generalister. Så mener jeg at advokatene klart er blitt mer profesjonelle, som jo er et positivt trekk. I tillegg er de blitt mer kommersielle, det kan være både positivt og negativt.

– Ett trekk som jeg mener er negativt, er at advokatstanden nå legger seg tettere opp mot klientene og identifiserer seg sterkere med deres interesser for å kunne holde på dem. Det mener jeg har gått ut over standens og yrkets uavhengighet, og ser på det som et sterkt minus. Jeg er overrasket over at dette ikke er blitt debattert i sterkere grad.

Jobber fortsatt for fullt

– Du er egentlig pensjonist, men er stadig å se i media. Tar du fortsatt ordinære advokatoppdrag, og hva slags saker jobber du da med?

– Jeg er ikke pensjonist, jeg er i full aktivitet. Jeg tar de sakene som jeg synes er prinsipielt interessante, kombinert med saker innenfor andre interessefelt, som nærings- eller kulturlivet. Jeg er for tiden styreleder i Hordaland teater, i Cornerteateret, i Edvard Grieg Kor og i en teaterorganisasjon.

– Du er så erfaren og kunnskapsrik at noen mener at du kan virke litt «skummel». Synes du selv at det er grunn til å frykte deg på noen måte?

– Det er litt vanskelig å svare på. Jeg innser at det enkelte ganger oppstår et «trøkk» i saker som jeg er i. Det kan tenkes at dette «trøkket» også merkes hos motparten. Jeg blir engasjert i sakene mine, men prøver jo å være rimelig.

Hver dag en ny mulighet

– Beskriv en vanlig arbeidsdag:

– Den begynner med en halvannen times vandring fra Ytre Sandviken frem til kontoret på Nordnes, den turen går jeg i all slags vær. På vandringen går jeg gjennom dagens utfordringer og gjøremål, så de fleste løsninger ligger klar på harddisken når jeg begynner på kontoret. Så har jeg da en lunsj med hyggelige kolleger og sekretærer og møter ute på byen eller kontoret gjennom dagen, og sånn i halv fire-fire-tiden vender jeg nesen hjemover, også da gjerne til fots, hvis været ikke er for elendig.

– Hvem mener du er Norges beste advokat på ditt felt?

– Jeg har møtt mange glitrende advokater opp gjennom årene, men innser at mange nye generasjoner er kommet til som jeg ikke kjenner. Så det er litt urimelig å heise opp et bestemt navn, men jeg kan kanskje si at jeg for tiden har et nært og godt samarbeid med Cato Schiøtz, som jeg har stor respekt for.

– Hva er ditt morgenritual?

– Det er å ha en lang god samtale med min livsledsager og gode rådgiver, min kone Helga, den kan gjerne ta en time eller halvannen. Da drøftes alle mulige temaer, fra dagens utfordringer til de mer filosofiske spørsmål. Vi har begge den innstilingen at vi ser hver dag som en ny mulighet som vi er takknemlige for å få med oss.

– Er du aktiv i sosiale medier?

Nei.

– Hvilke TV-serier følger du med på?

– I sommer fant vi nede i en gammel kiste en haug med gamle filmer med detektiven Morse, så sommeren har gått med til dem.