KrF-velger: Rettshjelp bør være like naturlig som legehjelp

Inntil januar i år hadde Ann Kathrine Skjørshammer (73) fra Oslo sitt eget advokatfirma. Men mest kjent er hun som KrF-politiker; hun er leder for KrF K (Kristelig Folkepartis Kvinner), er fylkesleder for KrF i Oslo, tidligere byråd for næring og utvikling, bystyremedlem i tolv år og er vara for stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.

I de siste årene av sin advokatpraksis, var hun i et kontorfellesskap med tyve andre advokater i Oslo Advokatfellesskap, hvor hun blant annet jobbet med familierett, barn, arv og skifte.

– Hvorfor stemmer du på Kristelig Folkeparti?

– På grunn av partiets verdigrunnlag. For meg er det veldig viktig å ha et parti som har et fast verdigrunnlag, da har man en basis for mange av de konkrete sakene man velger å engasjere seg i. For meg er menneskeverdet og menneskerettighetene de viktigste verdiene, og disse må være utgangspunktet for veldig mange andre politiske saker.

Kritisk ubalanse

– Hva er de viktigste justispolitiske sakene for deg?

– Fri rettshjelp. Mens fastlegene har sugerør i statskassen for folk som kommer med bagatellmessige forkjølelser, må advokatene bruke massevis av tid for å få dekket bistand til mennesker som står i store livskriser, ofte knyttet til barn, og på noen av livets vanskeligste områder. Også stykkprisene er alt for lave, og jeg har selv drevet mye med gratisarbeid i slike type saker. Jeg synes det er alvorlig at Advokatforeningen ikke i større grad klarer å få formidlet den ubalansen det er mellom muligheten til å få løftet frem juridiske problemstillinger, og mulighetene for å få helsehjelp.

– Hvilke løsninger har KrF på dette området?

– Dessverre er fri rettshjelp et område der man ikke møter den helt store forståelsen, for vi har ingen lobbygrupper som jobber for fri rettshjelp, bare enkeltstående advokater, og grupper som Jussbuss og Jurk. Men det finnes ikke et samlet talerør for alle jobber med fri rettshjelp, og som ser de store manglene ved dette systemet. Når ikke engang Advokatforeningen har dette som en av sine viktigste saker, tror jeg de fleste advokater i de fleste politiske partier blir enslige svaler.

Fri rettshjelp er en ordning KrF ønsker å videreføre og styrke, forteller hun.

– Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og partiet ønsker en gjennomgang av rettshjelpsordningen for å sikre en mest mulig treffsikker ordning.

Hun er glad for at Advokatforeningen var pådrivere for et seminar på Stortinget i mars i år om fri rettshjelp, arrangert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Det er veldig fint at foreningen er kommet på banen nå, men de kunne ha engasjert seg tidligere, og gjøre mer enn de gjør i dag.

Vil ikke rokke ved grunnloven

– Hva synes du om Sylvi Listhaugs utspill om at menneskerettighetene til asylsøkere må vike for å sikre tryggheten til det norske folk?

– Jeg har ingen forståelse for det, men ser at retorikken i denne valgkampen har tatt for stor plass, på bekostning av saker og innholdet i sakene. Men personlig synes jeg det er veldig farlig i vår tid å skulle begynne å røre ved FNs ulike menneskerettskonvensjoner, enten det gjelder barn, kvinner eller menneskerettigheter. Vi lever i en veldig urolig verden, og opplever både diskriminering, hatkriminalitet og motsetninger mellom grupper. Da synes jeg det er veldig viktig å holde fast ved disse verdiene.

Rettspraksis vil alltid fortolke rettighetene og tilpasse til den rådende tidsånden, minner hun om.

– Dette ser vi jo i all rettspraksis. Selv mener jeg at menneskerettserklæringen er grunnvollen i respekten for mennesket, og er en viktig del av vår europeiske arv.

Ser frem til utvalgsforslag

– Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) foreslo nylig at folk som er anmeldt for overgrep i «åpenbare saker» knyttet til partnervold skal måtte gå med fotlenke, før de er dømt. Hva synes du om dette forslaget?

– Partnervold er et utrolig vanskelig spørsmål, fordi det er så skjult. Også offeret skjuler dette for omgivelsene, og vi vet at det ligger vold og trusler forut for mange partnerdrap. Rent umiddelbart synes jeg ikke noe om forslaget, det er en veldig stigmatisering av et menneske, uten lov og dom. Det er et grunnprinsipp i vår rettsstat at man ikke skal kunne gripe inn i et menneskes frihet uten dom.

Hun viser til at Justisdepartementet i sommer meldte at det skal settes ned et utvalg som skal vurdere hele sakskomplekset rundt partnerdrap, og hvordan partnerdrap kan forhindres.

– Det er bra at det skal settes ned et slikt utvalg. Kanskje utvalget vil komme med forslag til andre virkemidler for å beskytte ofre mot partnervold.

Friheten innskrenkes

– Hva tror du blir hovedutfordringene for advokatstanden fremover?

– Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg synes at friheten til å være advokat og til å få alle slags ulike oppdrag, blir mindre. Dette skyldes sentraliseringen som foregår i vår bransje og ellers i samfunnet. Jeg hadde for eksempel tidligere noen bistandsadvokat-oppdrag i et par større saker, men etter at domstolene knyttet til seg faste bistandsadvokater, er det vanskeligere å komme på banen. Og det samme gjelder innen fagområdene konkurs, skifte og dødsbo, for eksempel. Sentraliseringspraksisen virker veldig ekskluderende, og gjør det vanskeligere for en advokat å kunne drive alene, uten å være ansatt noe sted. Og jeg lurer på om det kan ligge noe aldersdiskriminering på lur her.

– Hvilket parti tror du advokater flest stemmer på?

– Jeg tror advokater er like varierte når det gjelder partivalg som folk flest. Selv kjenner jeg dyktige advokater som stemmer Rødt, og jeg kjenner dyktige advokater som stemmer Høyre.

Kvinner må beskyttes bedre

– Hvis ditt parti får justisministeren etter valget, hva er det første som bør skje?

– En viktig kriminalpolitisk oppgave å kaste seg over som justisminister, er å få ned antall voldtekter i Norge, og å gi norske kvinner en helt annen beskyttelse i rettssystemet enn kvinner i dag opplever. Jeg ville gjerne også sett at domstolen tok i bruk bestemmelsen om grov uaktsomhet i strl. § 294 når det gjelder voldtekt. Hvorfor ble den for eksempel ikke brukt i Hemsedal-saken, spør Skjørshammer.

Hun mener det også er viktig å få på plass en nærpolitireform med de nødvendige justeringer.

– Slik det er nå, er det for mye uro. Og så har man erstattet juryordningen med en meddomsrett, og det er jeg veldig glad for.

Som kvinnepolitiker er hun særlig opptatt av å bedre opplæringen av legdommere og legfolk i voldtektssaker.

– FNs kontrollkommisjon for Kvinnekonvensjonen, CEDAW-komiteen, har i sin rapport til  Likestillingsombudet om status for kvinners rettigheter i Norge, pekt på at staten bør sørge for opplæring av lekdommere når det gjelder vold mot kvinner.  Slik opplæring er ennå ikke gitt og Likestillingsombudet har tatt opp dette, noe som må følges opp at rettssystemet og justisministeren.

– Hva skulle du ønske stod i KrFs program, som du ikke finner der?

– Jeg synes vi har et veldig bra program, men det vil alltid være ting man ikke er enig i, eller som man skulle ha ønsket var understreket litt mer. Om jeg skal trekke frem en ting, så skulle jeg ønske meg tydeligere virkemidler knyttet til bedriftsetableringer for kvinner, for å stimulere til mer innovasjon og flere kvinnelige gründere.