Ifølge tingrettsdommer Cathrine Hrasky har advokat-utdanningen stått stille. Hun etterlyser flere endringer for å tilpasse utdanningen dagens hverdag.
- Vi opplever advokatfullmektiger som vil diskutere med oss om de bør anke eller ikke
Tingrettsdommer Cathrine Hrasky mener det er altfor tilfeldig hvor seriøst prinsipalene tar veileder-oppgaven av advokatfullmektigene. Nå mener hun det bør stilles strengere krav til veiledning og oppfølging.
Som dommer i Oslo tingrett opplever Cathrine Hrasky store forskjeller i hvor seriøst prinsipalene tar oppgaven med å veilede advokatfullmektiger.
- Mitt inntrykk er at mange fullmektiger sitter alene med sakene. Hvor vidt du får en prinsipal som er interessert i å lære bort, eller en som bare er interessert i å tjene penger, handler om flaks og uflaks, sa tingrettsdommeren under et seminar om fremtidens advokatutdanning på Stratos i Oslo.
Hun synes det bør gjøres noe for å utjevne forskjellene mellom de fullmektigene som har trukket vinnerloddet, og de som ikke har det.
- Hvorfor stilles det ingen krav om at man har gått kurs før de skal være prinsipaler? Er det slik at juristene er kjempeflinke til å lære bort fordi de har advokatbevilling? Jeg tror ikke det, påpekte dommeren.
Dommeren mener en hovedutfordring for dagens advokatfullmektiger er at de mangler kunnskap om hvordan man bør kommunisere med retten.
- Vi er ofte i grenseland mellom rettens veiledningsplikt og prinsipalens veiledningsansvar. Det er mange advokatfullmektiger som trenger en prinsipal å snakke med, som ikke har det, og derfor heller spør oss dommere. Det blir feil.
- Det er en tendens til at fullmektiger i dag har en mye lavere terskel enn før til å kommunisere direkte med dommerne. En mulig årsak er at tvisteloven gjør dommerne mye mer tilgjengelige enn før, samtidig som e-post gjør at vi er mer tilgjengelige og mer synlige.
- De som er 25 år i dag kommuniserer på en helt annen måte enn vi som er 40, fastslo dommeren, og viste til at hun hadde opplevd å motta meldinger med opptil flere smileys.
- For å ha en tilstrekkelig nok distanse, må vi ha en formell tone, sa dommeren.
- Vi opplever advokatfullmektiger som vil diskutere med oss om man bør anke dommen eller ikke. Forleden dag fikk jeg en telefon fra en fullmektig som vurderte å begjære lukkede dører i en sivil sak - og lurte på hva jeg tenkte om det.
Hun mener derimot kontakt i forkant eller etterkant av sakene kan være positivt.
- Men jeg har aldri opplevd å bli kontaktet av prinsipal med spørsmål om hvordan vi mener fullmektigen har levert. Hvorfor spør de ikke oss hvordan det faktisk gikk?
Hun lurte på hvor bevisst forhold prinsipaler har til sakene fullmektigene får, eller om de bare får den første og beste saken.
- Det er nok dessverre det sistnevnte som ofte skjer. Eksempelvis mener jeg barnevernssaker er veldig lite egnet som fullmektigsaker, mens mindre straffesaker kan være veldig godt egnet.
Hun mener også advokatkurset bør fornyes, og inneholde mer konkret trening på utfordrende problemstillinger.
- Fullmektigene tar gjerne ikke inn over seg hva som kommer frem i saken og klarer ikke tilpasse seg. Det blir vanskelig å korrigere når de er fastlåst i manus. På advokatkurset bør de i større grad øve seg på at faktum i saken endrer seg gjennom ulike rollespill, slik at man blir trygg på og kjenner igjen ulike situasjoner, sa dommeren.