Christel Søreide, Fatima Dahri, Oguz Kalayci, Nariman Hame og Vjosa Maxhuni håper en mentorordning for kan bidra til å ufarliggjøre advokatbransjen for studenter med minoritetsbakgrunn.
Foto: Henrik Skjevestad
– Vil vise at det er plass til folk som heter Oguz og Fatima
– Å kunne et ekstra språk kan være en stor fordel, men mangfoldskompetanse må ikke reduseres til bare dét, sier Vjosa Maxhuni.
Wiersholm har en mentorordning med organisasjonen Mino.Jur ved UiO, og hadde nylig sitt årlige avslutningsarrangement. Blant mentorene er firmaets senior associate Fatima Dahri. Hun har veiledet jusstudenten Oguz Kalayci.
– Jeg håper å kunne vise ham at det er gøy å jobbe som forretningsadvokat i Wiersholm, og at det er plass til folk som heter Fatima eller Oguz i denne bransjen, sier Dahri til Advokatbladet.
Intensjonen er ikke å forme menteene til forretningsadvokater eller å skape en pool å rekruttere fra, men å gi dem innsikt, erfaringer og en person å sparre med, slik at menteene til slutt kan velge den veien som er riktig for dem, poengterer hun.
Samtidig får også firmaet større innsikt i hvilke behov og ønsker denne gruppen studenter kan ha.
Se muligheter
– I rollen som mentor skal vi ikke fortelle menteene hva de skal gjøre med sin karriere, men hjelpe dem til å se mulighetene som finnes. Et av verktøyene jeg bruker når jeg prater med min mentee er spørreord som hva, hvorfor og hvordan. Vi ønsker å vise denne gruppen at det å ha en minoritetsbakgrunn ikke er et minus, men at det i enkelte tilfeller kan være verdifullt og et konkurransefortrinn, sier Dahri.
Selv er hun født i Norge med foreldre fra Marokko som hadde et begrenset nettverk da de kom til Norge.
Gjennom studiet og ulike mentorprogrammer bygget hun et nettverk med advokater hun kunne sparre med. De ga henne også et innblikk i hvordan det var å jobbe med forretningsjuss i et stort advokatfirma.
– Hvis jeg kan være en slik sparringspartner for studentene i denne ordningen, føler jeg at jeg har oppnådd noe verdifullt, sier Dahri, som også har flere verv utenfor firmaet, deriblant som styremedlem i Ungt entrepriseforum.
Også Oguz Kalayci er godt fornøyd med å ha fått en mentor.
– Jeg har hatt min mentorperiode mens jeg skriver master. Å kunne snakke med Fatima om denne har vært veldig nyttig, sier han.
Trenger forbilder
For kollega og partner Christel Søreide var veien inn i advokatbransjen ikke helt den hun hadde sett for seg.
– Jeg hadde ingen advokater i familien, og hadde mange fordommer mot bransjen da jeg var student, sier hun.
For at andre som ikke kjenner bransjen godt skal få bedre kunnskap om hva det egentlig innebærer å jobbe som forretningsadvokat, er det viktig å få inn studentene på trainee-opphold der begge partene kan bli bedre kjent, mener hun.
– Og for å få frem kvinnelige forretningsadvokater vet vi hvor viktig det er med kvinnelige forbilder. Gruppen med minoritetsstudenter har til nå ikke hatt så mange å identifisere seg med, sier hun.
Wiersholm opplever at mangfoldet i firmaet stadig øker. De siste tre årene har firmaet tatt opp femti prosent kvinnelige partnere. Firmaet har satt seg et mål om at kvinneandelen i partnerskapet skal øke til minimum 33 prosent i 2028. Advokatene i firmaet har bakgrunn i fjorten ulike land, og totalt snakker de atten ulike språk.
– Jeg er mangfold-optimist! Vi opplever at vi får inn mange dyktige folk med minoritetsbakgrunn, og våre medarbeiderundersøkelser viser at vi har klart å skape et miljø der folk opplever at de kan være seg selv på jobb. Jeg føler at det går i riktig retning, men vi skal ikke lene oss tilbake, sier Søreide.
Mer enn et ekstra språk
Vjosa Maxhuni, som er fast advokat i Arntzen de Besche, har vært mentor for Nariman Hame.
Maxhuni er opptatt av å fremme en mer nyansert samtale rundt den ekstra kompetansen mange med ikke-etnisk norsk bakgrunn sitter på.
– Det er ikke det at jeg er født i Kosovo som er avgjørende, men summen av opplevelser jeg har med meg. Ofte kan verdien av mangfold bli redusert til at man kan et ekstra språk. Men det er så mye mer. Alt fra å ha opplevd utenforskap; og at man derfor vil ønske å inkludere andre, til at man kan bruke en annen kultur- og sosioøkonomisk bakgrunn til bedre å forstå klienter og kolleger. Det bør man bruke litt tid på å reflektere rundt. Man må også være ærlige på hvilke utfordringer og fordommer flerkulturelle kan oppleve i bransjen, sier hun.
Hun håper enda flere firmaer vil få øynene opp for en satsning på mangfold.
– Problemstillingene vi jobber med er stadig mer komplekse, varierte og inngripende. Da er det viktig å få de beste talentene inn og å få inn ulike perspektiver, sier Maxhuni.
Mye strafferett
Tradisjonelt har mange jurister med minoritetsbakgrunn ønsket å jobbe med strafferett.
– Den kollektivistiske tankegangen står nok sterkt blant en del med innvandrerbakgrunn. Og mange kan ha et ekstra ønske om å bidra tilbake i samfunnet, enten ved å jobbe med privatjuss eller jobbe i det offentlige. Men vi trenger heldigvis ikke velge mellom å være menneskerettsadvokat eller forretningsadvokat, sier Maxhuni som selv er engasjert innen bærekraft i bygg- og anleggsbransjen og er leder for Yngre Advokater Oslo, som jobber med ulike samfunnsaktuelle temaer.
– Jeg synes også at vi som er så privilegerte å komme dit vi er i dag, har et ansvar for løfte andre frem, fortsetter hun og forklarer at dette er hennes motivasjon for være mentor.
Etter planen vil en ny runde med mentordningen for jusstudenter med minoritetsbakgrunn starte opp senere i år.
