Styret i Yngre forsvarere: Kasper Grøtvedt Nilsen, Elin Grinde (leder), Didrik Beck Rodarte, Fride Wirak, Marthine Høhrbye og Cathrin Sagen Aspaas. Rodarte og Wirak er ikke lenger styremedlemmer, men var med da undersøkelsen ble laget.Foto: Henrik Skjevestad
Yngre forsvarere: Fullmektiger føler seg alene, jobber mye og får ikke overtidsbetalt
• Kun fire av ti fullmektiger som jobber med straffesaker opplever at de får forsvarlig oppfølging. • 58 prosent føler seg alene i sin arbeidshverdag. • Over halvparten har ikke fått mulighet til å være med prinsipalen i retten før sin første hovedforhandling.
Dette kommer frem i en undersøkelse som Yngre forsvarere, en undergruppe av Forsvarergruppen, har gjort blant sine medlemmer.
Om undersøkelsen:
Dataene i undersøkelsen er innhentet av Advokatforeningen på bestilling fra Yngre forsvarere. Den ble gjennomført i juni 2021. På dette tidspunktet hadde Yngre forsvarere rett i underkant av 200 medlemmer, og 97 av disse besvarte undersøkelsen. Ikke alle respondentene besvarte hvert av spørsmålene.
Undersøkelsen ble besvart av 97 yngre forsvarere. De av respondentene som ikke lenger var fullmektiger, ble bedt om å besvare spørsmålene basert på sin egen fullmektig-periode.
Annonse
– Det er flere funn vi reagerer på, men som dessverre ikke er så overraskende for oss som kjenner bransjen, sier Elin Grinde, som er leder i Yngre forsvarere.
– Vi håper at resultatene kan føre til en bedring av arbeidsforholdene, sier hun.
– Omgår arbeidsmiljøloven
Flere av respondentene beskriver arbeidsforhold som i realiteten innebærer omgåelser av arbeidsmiljøloven, mener styret.
Dette er funnene:
Snittet for yngre forsvareres fastlønn ligger rett i overkant av 520.000 kroner.
Fire av ti mottar bonus i tillegg til fastlønn. Fastlønn for dem som mottar bonus er i snitt 485.000 kroner. Fastlønn for dem som ikke mottar bonus, var i snitt 550.000 kroner.
Yngre forsvarere mener i liten grad at deres lønn står i samsvar med deres ansvar, kompetanse, arbeidsoppgaver, -tid og -mengde.
Yngre forsvarere oppgir at de i snitt jobber 47,5 timer i uka, og nesten halvparten jobber helger annenhver uke eller oftere.
Over 90 prosent oppgir å ikke få noen form for kompensasjon for kveldsarbeid.
18 prosent oppgir å være ansatt i en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, uten at stillingsformen kompenseres med høyere fastlønn.
56 prosent oppgir at overtid er inkludert i deres fastlønn. For to tredjedeler av disse framgår det ikke av kontrakten hvor mye av fastlønnen kompensasjonen utgjør.
Blant de som ikke har overtid i inkludert i sin fastlønn, oppgir 41 prosent at de ikke mottar kompensasjon for overtid.
Kun 41 prosent oppgir at de får tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging og veiledning fra sine prinsipaler.
Halvparten oppgir at de ikke fikk mulighet til å bli med sin prinsipal, eller annen advokat, i retten før de skulle ha sin første hovedforhandling.
58 prosent føler seg alene i sin arbeidshverdag, og en av tre har aldri blitt tilbudt medarbeidersamtale.
– Respondentene oppgir at de i snitt jobber 47,5 timer i uken. Likevel svarer mange at de ikke mottar noen form for overtidskompensasjon. Det har man krav på som advokatfullmektig etter arbeidsmiljøloven. Over halvparten oppgir at overtid er inkludert i fastlønnen, men vi mener at det ofte ikke er noen realitet i dette. Enten oppgis det ikke hvor mye av fastlønnen som utgjør kompensasjon for overtid, eller så oppgis det at fastlønnen – som allerede er relativt lav – inkluderer for eksempel to hundre timer overtid, forklarer Grinde.
Nesten én av fem respondenter oppgir også å være ansatt i en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, som innebærer at de ikke nyter det vernet som tilbys etter lovens kapittel 10.
Her finner man regler om for eksempel arbeidstid og overtidsarbeid, som fullmektigene ikke omfattes av hvis de er ansatt i en «særlig uavhengig stilling».
– En advokatfullmektig vil som regel ikke oppfylle kriteriene for en slik stilling, påpeker Grinde.
Fåtallet får oppfølging
Styret reagerer også på at bare 40 prosent oppgir at de får tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging og veiledning av sine prinsipaler.
Over 70 prosent av fullmektigene har aldri opplevd å ha prinsipalen til stede under egen hovedforhandling.
Grinde understreker at de er klare over at prinsipalene selv har travle arbeidshverdager, og at de som jobber på offentlig salærsats ofte har en arbeidsmengde som tilsvarer langt over en fulltidsstilling.
– Prinsipalen vil jo naturligvis ikke ha all verdens tid til å følge opp fullmektigen like tett som en skulle ønske, men mye av det som kan gjøres krever lite av prinsipalens tid. Det er for eksempel anbefalt at fullmektiger får være med prinsipalen i retten før de selv skal gjennomføre sin første hovedforhandling. Likevel er det bare halvparten av respondentene som har fått anledning til dette.
Føler seg alene
58 prosent av fullmektigene oppgir at de føler seg alene i sin arbeidshverdag.
– Vi får ikke understreket nok hvor viktig dette tallet er å merke seg! Vi oppfordrer enhver til å ta en ekstra prat med fullmektigen på kontoret, uavhengig av om du har prinsipalansvar eller ikke, for å høre hvordan det står til, sier Grinde.
– Vi anbefaler at både prinsipaler og fullmektiger gjør seg kjent med Advokatforeningens veileder for prinsipal og advokatfullmektig, noe kun én av tre respondenter oppgir at de kjenner til.
– Strafferettsfirmaene er prisgitt den offentlige salærsatsen, som har vært underregulert i årevis. Når to av tre advokatfullmektiger i strafferettsfirmaer svarer at lønnen ikke samsvarer med arbeidstid, arbeidsmengde, kompetanse og ansvar, skyldes det ikke først og fremst vond vilje blant prinsipalene. Hovedårsaken er at de offentlige rammevilkårene er altfor dårlige. Øker man salærsatsen, vil det også bedre arbeidsforholdene for advokatfullmektigene, sier Grinde.
– For oss i styret er det viktig å understreke at vår oppfatning er at de aller fleste fullmektigene vi møter ser ut til å trives godt i jobben som forsvarer, og at de blir værende. Men mange firmaer har et forbedringspotensial. Vårt ønske med undersøkelsen er å synliggjøre hvor skoen trykker, slik at den enkelte prinsipal kan gå gjennom sine rutiner og ta tak i eventuelle utfordringer.
