Ytringsfriheten taper terreng i Norge. Jon Wessel-Aas tror frykt for kriminalitet og terror bidrar til at folk kaster ytringsfriheten på båten i håp om et tryggere samfunn.
Resultatene fra et toårig, forskningsbasert monitorprosjekt om ytringsfriheten fra Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon, Forskningsstiftelsen FAFO, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas er deprimerende lesning for ytringsfrihetsjurister og journalister.
Når nordmenn blir spurt hva som er viktigst av ytringsfrihet og andre verdier som trygghet fra terror, vern mot rasisme, trakassering og vern av religion, er det gjennomgående ytringsfriheten som taper. Syv av ti i undersøkelsen mener rasistiske ytringer ikke bør tolereres. Et flertall av de spurte ønsker å begrense ytringer som håner religion.
Jon Wessel-Aas, som ble spurt om å være med i prosjektet som juridisk fagperson, skal bidra med to rapporter: Èn om pressefrihetens utvikling med hensyn til personvern siden Ytringsfrihetskommisjonens rapport i 1999, og én om utviklingen i samme periode av myndighetens fullmakter til å drive kontroll/overvåkning av befolkningens kommunikasjon, med særlig fokus på denne utviklingens betydning for kommunikasjonsfriheten.
Han sier at han dessverre ikke er overrasket over funnene.
– Dette stemmer godt med hva man har sett i enkelte tidligere undersøkelser. Friheter som ytringsfriheten er jo, i praksis, mindretallsrettigheter. Den skal verne mindretallet mot at flertallet dikterer hvilke ytringer som skal tillates - noe som blant annet er en forutsetning for at det til enhver tid er mulig å øve effektiv opposisjon mot det regjerende flertallet.
De ytringene som trenger mest vern, vil per definisjon være de «upopulære» ytringene, de som utfordrer eller skaper uro. Det er derfor en vedvarende pedagogisk oppgave for samfunnet å forklare og illustrere for befolkningen hvorfor dette er en frihet som til syvende og sist beskytter selve demokratiet, sier Jon Wessel-Aas.
– Tror du dette er et resultat av terrorfrykt? Eller noe annet?
– Dette er en generell tendens. Når det er sagt, er det ingen tvil om at også fenomener som frykt, det være seg for terror eller for annen kriminalitet eller generell uro/konflikt, bidrar til at mange er villige til å redusere friheter som ytringsfriheten, i den tro at samfunnet skal bli tryggere.
Advokat Jon Wessel-Aas er prosessfullmektig for Lovdata i søksmålet mot Rettspraksis.no. Foto: Aina J. Rønning
