Skoghøy fakturerte 2500 kroner pr. time som selvprosederende: – Jeg er ingen grådig mann

Da Jens Edvin A. Skoghøy ble frifunnet i erstatningssøksmålet, ble ekskona og hennes sønn dømt til i fellesskap å betale 95.000 kroner i sakskostnader til den tidligere høyesterettsdommeren.

Skoghøy var selvprosederende i saken, slik han også var i februar da han vant det første søksmålet mot kona, omhandlende Nataliia Skoghøys krav om månedlige ekteskapsbidrag.

I erstatningssaken la Skoghøy ned påstand om tilkjennelse av sakskostnader, herunder kostnader svarende til den timepris som advokater benytter.

Han krevde sakskostnader for til sammen 38 timers arbeid á 2500 kroner pr time, totalt 95.000 kroner. Gitt sakstypens komplekse karakter, ville Skoghøy ellers åpenbart trengt en advokat, anførte han.

Les mer om dommen her:

Skoghøy frifunnet: Påstand om forgiftning var ærekrenkende, men ikke rettsstridig

- Ikke grådig

I mai publiserte Advokatbladet en liste over advokatfirmaer som oppgir timepriser på nettsidene sine, slik loven krever for tjenester til privatpersoner. Av 120 undersøkte firmaer oppga 45 sine priser eller et prisspenn. Den høyeste oppgitte timeprisen var 6200 kroner, eksklusiv merverdiavgift.

På spørsmål om hvorfor Skoghøy var så nøysom hva gjaldt sakskostnader svarer han kort og konsist.

- Jeg er ingen grådig mann. 

Kvale-advokaten tilføyer at han neppe noen gang vil se noe til pengene. 

Fullt medhold

I dommen ble det vist til at Skoghøy hadde vunnet saken og etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd skulle tilkjennes full erstatning for sakskostnadene så langt disse hadde vært rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. 

Etter rettens syn forelå det heller ikke tungtveiende grunner for å frita motpartene fra erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Dette fordi «saken ikke hadde fremstått som særlig tvilsom», jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav a. 

Motparten hadde heller ikke fremsatt et realistisk forlikstilbud, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b. Retten oppfattet heller ikke styrkeforholdet mellom partene som så skjevt at det alene kunne begrunne en fravikelse av lovens hovedregel om at den tapende parten idømmes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav c. 

Tingrettsdommeren kunne videre ikke se at det var andre tungtveiende grunner som tilsa at saksøkerne skulle fritas fra sakskostnadsansvar. 

- Unntak fra hovedregelen

Dommeren viste videre til at Skoghøy arbeider som advokat og har vært selvprosederende, og til lovens hovedregel om at en part ikke kan kreve sakskostnader for eget arbeid. 

Men det ble vist til at unntak gjelder dersom arbeidet har vært særlig omfattende, eller parten ellers måtte hatt en prosessfullmektig til å bistå seg, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum og HR-2024-307.

Retten var enig i at ærekrenkelsessøksmål reiser særlige problemstillinger som nødvendiggjør advokatbistand, slik Skoghøy hadde anført. 

Det ble vist til at sakens avveininger var «sammensatte og fordrer tilgang til flere andre rettskilder som rettspraksis og forarbeider, noe ikke-jurister normalt verken har tilgang til eller erfaring i å søke i.».

Jens Edvin A. Skoghøy hadde etter dette krav på «rimelig godtgjøring for eget arbeid». Eventuelle besparelser ved ikke å benytte en prosessfullmektig, ble ikke dekket. 

«Meget nøkternt»

Retten mente videre at Skoghøys krav på sakskostnader var «rimelig» basert på hva arbeidet er verdt pr. time, og antall timer han hadde brukt. Videre ble det påpekt at timesatsen «bygget på timeprisen til en alminnelig privatpraktiserende advokat», minus besparelsen han har hatt ved å gjøre arbeidet selv. 

Retten hadde ingen innvendinger mot Skoghøys timebruk. Det fremstod som «meget nøkternt» å bruke totalt 38 timer inkludert hovedforhandlingen, mente retten.

Retten fastslo endelig at Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh sammen hefter for sakskostnadskravet. Avslutningsvis gjorde retten saksøkerne oppmerksom på adgangen til å be om at prosessfullmektig Karlbergs godtgjørelse fastsettes av retten, jf. tvisteloven § 3-8.

Karlberg i Advokatfirmaet Danielsen & Co. er for øvrig blitt klaget inn 19 ganger til Disiplinærnemnden de siste fem årene, slik Advokatbladet rapporterte denne uken. 

- Legges til rette for nektelse

Karlberg har tidligere uttalt til Advokatbladet at dommen fra tingretten «åpenbart er feil.». 

- Her er det klart ankegrunnlag, hvilket vil bli vurdert innen fristen på én måned, sa Karlberg til Advokatbladet den 5. november. 

Oslo tingrett har foreløpig ikke mottatt noen anke av dommen, opplyser Oslo tingrett.

Skoghøy er usikker på om en eventuell anke i det hele tatt vil bli behandlet, dersom den skulle bli sendt inn i løpet av de neste dagene. Lagmannsretten kan, i henhold til tvisteloven § 29-13 andre ledd, nekte en anke fremmet dersom det er klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre frem.

– Tingrettens svært tydelige dom legger til rette for, og taler for, at saken ikke vil bli fremmet for behandling i lagmannsretten, sier Skoghøy.