- Sluttavtalen mellom Skoghøy og Høyesterett stadfester langt på vei en omgåelse av reglene

I et festskrift til Skoghøys 70-årsdag den 16. februar, skriver professor Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen en artikkel med tittelen Dommaranes interne sjølstende overfor domstolsleiar.

I artikkelen stiller Holmøyvik spørsmål om den økonomiske sluttpakken som Skoghøy fikk da han sluttet i Høyesterett, var lovlig.

Situasjonen rundt Skoghøys avgang reiser en del spørsmål i relasjon til interne forhold i domstolen, sier Holmøyvik til Advokatbladet.

- Stillingsvernet til dommere er en viktig del av uavhengigheten til dommere og domstolene, og med det, rettsstaten. Derfor ble også stillingsvernet presisert i Grunnloven i 2024 på grunnlag av forslagene fra Domstolkommisjonen, sier han.

- Uavhengigheten til dommere har også en intern side til domstolsleder og andre dommere. Denne siden av dommeres uavhengighet kommer ofte litt i bakgrunnen i den offentlige debatten, som gjerne handler om å verne dommere mot påvirkning fra de politiske statsmaktene. Derfor ønsket jeg å skrive om dette temaet i festskriftet til Skoghøy, sier Holmøyvik.

- En fjerde vei?

I sin artikkel viser han til at Grunnloven § 22 trekker opp de rettslige rammene for dommeres stillingsvern, og at det etter denne finnes tre veier for lovlig å avslutte arbeidsforholdet til en fast utnevnt dommer:

Dommeren kan frivillig søke avskjed fra embetet, dommeren kan bli avskjediget ved dom, eller dommeren kan få avskjed i nåde ved oppnådd lovbestemt aldersgrense, som for tiden er sytti år.

Da Jens Edvin Skoghøy forlot Høyesterett i april 2023, fikk han utbetalt 3,6 millioner kroner som et engangsbeløp. 

Det var første gang i norsk rettshistorie at en høyesterettsdommer ble tildelt økonomisk kompensasjon for å be Kongen i statsråd om å få fratre embetet.

«Omstenda rundt avgangen til Jens Edvin Skoghøy som høgsterettsdommar i 2023 gjev grunn til å spørje om det finst ein fjerde veg for å avslutte arbeidsforholdet til ein dommar: Avtalt avgang mot økonomisk sluttpakke. Det er også grunn til å spørje om ei slik ordning er lovleg», skriver Holmøyvik.

Fikk 3,6 millioner kroner

Skoghøy gikk første gang av som høyesterettsdommer i 2017 for å bli professor ved Universitetet i Tromsø. Da fikk han ingen særlig økonomisk kompensasjon, påpeker Holmøyvik.

Men etter noen år i Tromsø, søkte Skoghøy seg på nytt tilbake til Høyesterett, og ble utnevnt til høyesterettsdommer for andre gang i 2020. 

Ble hyllet i eget symposium ved UiT

Skoghøy hedret: - En juridisk gigant

«I 2023 søkte og fekk Skoghøy avskil som høgsterettsdommar for andre gong, og før lovfastsett aldersgrense. Før dette hadde domstolleiar meldt Skoghøy til Tilsynsutvalet for dommarar med påstand om brot på dei etiske krava til dommarar. Til skilnad frå den fyrste gongen fekk Skoghøy denne gongen 3,6 millionar kroner brutto i kompensasjon gjennom ein avtale med Høgsterett signert av domstolsleiar. I tillegg dekte Høgsterett utgifter Skoghøy hadde hatt til advokatbistand», oppsummerer Holmøyvik.

- Ikke tilfredsstillende

Økonomiske sluttpakker er ikke uvanlig ved avtalebasert avslutning av arbeidsforhold, men en vanlig arbeidsrettslig tilnærming er likevel ikke tilfredsstillende sett i lys av formålet med et særskilt stillingsvern for dommere, skriver han videre.

«Dommaranes sjølvstende, og med det stillingsvernet, skal ikkje primært verne dommarane sine personlege interesser, men tilliten til rettsstaten og den særlege rolla til domstolane der. Dette føremålet vart nyleg framheva av Høgsterett i HR-2024-334-A i relasjon til Grunnlova § 95 andre ledd og rettsstatsføremålet i § 2, og må såleis vere styrande også for vurderinga av økonomiske sluttpakkar for dommarar.»

Det samme formålet går klart frem av de europeiske standardene i EMK og diverse tilrådninger fra Europarådet, påpeker Holmøyvik.

«I dette perspektivet, for tilliten til rettsstaten, er økonomisk kompensasjon for dommaren irrelevant.»

- Fare for at terskelen senkes

Han viser til at avtalen mellom Skoghøy og Høyesterett synliggjør farene med økonomisk kompensasjon som motytelse for avskjed av dommere.

Vidsyn og skjønn

Festskrift til Jens Edvin A. Skoghøy

Redaktører: Markus Hoel Lie, Kine Steinsvik, Roger S. Magnussen, Stig H. Solheim, Gunnar Ketil Eriksen, Jussi Pedersen, Øyvind Ravna, Aage Thor Falkanger.

Forlag: Universitetsforlaget

Antall sider: 912

Pris: 1499 kroner

En slik fare er at terskelen for tvungen avskjed senkes, uten at vilkårene for avskjed i statsansatteloven §§ 27 og 28 er oppfylt, og videre at dommeren ikke får nyte godt av de rettssikkerhetsgarantiene som følger en domstolsbehandling av avskjedssaken, mener Holmøyvik.

Videre skriver han:

«Langt på veg stadfestar avtalen mellom Skoghøy og Høgsterett inntrykket av ei omgåing av reglane i Grunnlova, domstolslova og statsansattelova. Under punktet «Bakgrunn» står det at «Partene er enige om å inngå en avtale som sikrer at Skoghøy ikke blir økonomisk skadelidende ved å fratre embetet før fylte 70 år.» Dette avtalepunktet gjev berre meining dersom Skoghøy ikkje gjekk av frivillig.» 

- Ikke oppfylt vilkårene

Han konkluderer slik:

«Når Grunnlova § 22 og domstolslova § 55 siste ledd trekk opp klåre rammer for avslutninga av arbeidsforholdet til dommarar, er det vanskeleg å legitimere avtaler om økonomisk kompensasjon ved avskil. Sjølv om både Grunnlova og domstolslova er tause om økonomisk kompensasjon som motyting for avskil før aldersgrensa utan dom, så tilseier prinsippet om dommaranes sjølvstende i Grunnlova § 95 andre ledd og EMK artikkel 6 at Grunnlova § 22 og domstolslova § 55 siste ledd må tolkast uttømande. Dette burde vere enkelt: Dersom ein dommar søker avskil frivillig, er det ikkje behov for økonomisk kompensasjon. I motsett fall må ein gå ut i frå at avgangen ikkje er frivillig og at vilkåra for avskil ved dom i statsansattelova §§ 27 og 28 ikkje er oppfylt.»

- Juridisk uforsvarlige råd

Til Advokatbladet sier Holmøyvik at formålet med artikkelen var å undersøke om reguleringen av dommeres interne uavhengighet i norsk rett oppfyller kravene til uavhengige dommere i Grunnloven § 95, EMK artikkel 6 og Europarådets anbefalinger. 

- Svaret er generelt positivt, men på noen områder er det grunn til å se nærmere på regelverket.

Dette gjelder dommerfullmektiger og konstitusjon av ekstraordinære lagdommere, og det gjelder ordningen med frivillig avgang mot økonomisk kompensasjon, påpeker han.

- Til sistnevnte mener jeg at Statens personalhåndbok gir domstolsledere et juridisk uforsvarlig råd når den åpner for å gi embetsmenn økonomisk kompensasjon for fratredelse, uten å gjøre unntak for dommere. Høyesterett var i HR-2024-334-A tydelig på at stillingsvernet ikke er til for den enkelte dommers skyld, men er begrunnet i rettsstaten. Da kan ikke økonomisk kompensasjon være grunnlag for å avtale at en dommer skal fratre stillingen sin før tiden, sier Holmøyvik.

Han understreker at han ikke kjenner den konkrete situasjonen rundt avgangen til Skoghøy annet enn fra media og offentlig tilgjengelige dokumenter.

- Jeg skal derfor være forsiktig med å mene noe sikkert, og det er heller ikke min rolle. For meg er den konkrete saken først og fremst et grunnlag for læring, og en test på om regelverket fungerer godt nok, sier han.

- Ikke mulighet til å kommentere

Advokatbladet har vært i kontakt med Høyesterett og Skoghøy i sakens anledning, men begge svarer at de ikke har mulighet til å kommentere den inngåtte avtalen.