Under Høyesteretts årlige pressefrokost, redegjorde dommer Espen Bergh for hva den såkalte Acer-saken, som nå har blitt behandlet av Høyesterett i plenum, handlet om.
ANKENDE PART: Nei til EU Prosessfullmektig: Kjell M. Brygfjeld Les sluttinnlegg.
ANKEMOTPART: Staten v/Utenriksdepartementet Prosessfullmektig: Fredrik Sejersted Les sluttinnlegg.
Saken gjelder EUs tredje energimarkedspakke og Acer er et EU-organ som har en sentral rolle i denne sammenheng, forklarte han.
Annonse
– Høyesterett skal avgjøre et rent prosessuelt spørsmål om hvorvidt interesseorganisasjonen Nei til EU kan tillates å anlegge søksmål. Kan man gå til søksmål på denne måten, eller må søksmålet avvises slik at det ikke kan behandles av domstolene slik det nå er anlagt.
– Grunnloven har to bestemmer som er aktuelle i tilknytning til internasjonale avtaler. Grunnloven § 26 andre ledd som krever alminnelig flertall i Stortinget, og § 115 som krever tre fjerdedels flertall. Når det gjaldt energimarkedspakke tre, var det et spørsmål, slik som det nå er ved fjerde jernbanepakke, om man ved stortingsbehandlingen skulle benytte grunnlovens § 26 andre ledd eller § 115. I den saken bestemte Stortinget at det § 26 andre ledd som skulle anvendes uten at saken ble forelagt for Høyesterett. Dermed var alminnelig flertall tilstrekkelig, sa han.
Høyesterettsdommer Espen Bergh forklarte i korte trekk hvilke spørsmål Høyesterett skal og ikke skal behandle i Acer-saken.Foto: Skjermdump/Høyesterett
Mener Stortingets vedtak er ugyldig
Stortingsbehandlingen av energimarkedspakke tre fant sted i mars 2018.
– Det søksmålet som er utgangspunktet for Høyesterett nå, ble anlagt av Nei til EU i november 2018. Det organisasjonen vil ha dom for er at «staten plikter å unnlate å gjennomføre energimarkedspakke tre i norsk rett». Det man anførte som grunnlag for dette var at Stortingets vedtak etter grunnloven § 26 andre ledd er ugyldig fordi man mener det skulle vært fattet etter § 115, altså med tre fjerdedels flertall.
Det er fortsatt det som er den underliggende saken med den ene lille endring at «plikter å unnlate» er erstattet med «pliktet å unnlate» som er en konsekvens av at energimarkedspakke tre er gjennomført.
– Spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til, er om man kan gå til sak med en slik påstand og om man på denne måten kan få domstolene til å prøve gyldigheten av Stortingets vedtak.
Derfor behandles saken i plenum
Generelt er det på det rene at domstolene i en god del tilfeller kan prøve om beslutninger fra Stortinget er i strid med grunnloven, minnet Bergh om.
– Det er nettopp kjernen i det man kaller domstolenes prøvingsrett som også er nedfelt i grunnlovens § 89. Det som er det vanlige når domstolene skal foreta grunnlovsprøving, er at det skjer i forbindelse med en konkret sak eller et konkret vedtak. Klimasøksmålet er et godt eksempel på dette.
Det som er annerledes ved dette søksmålet, er at det nettopp ikke er knyttet til et spesielt vedtak. Man ønsker en generell prøving. En såkalt abstrakt grunnlovsprøving.
– Spørsmålet som Høyesterett altså skal ta stilling til, er om en slik abstrakt grunnlovsprøving ligger innenfor domstolenes prøvingsrett.
Dette er et helt grunnleggende spørsmål om maktfordelingen mellom Stortinget og domstolene, ifølge Bergh.
– I hvilke tilfeller og i hvilken utstrekning kan domstolene komme inn og overprøve Stortinget. Dette kan virke litt snevert eller tørt om man vil, men løfter man blikket litt, ser man at dette gjelder et helt grunnleggende spørsmål om maktfordeling mellom Stortinget og domstolene. Det er akkurat dette som er årsaken til at saken er viktig og at saken er så viktig at den skal behandles i plenum.
Avgjørende for mulig søksmål
Saken som stod for Høyesterett, har to mulige utfall, ifølge Bergh.
– Hvis Høyesterett, i likhet med tingretten og lagmannsretten, konkluderer med at søksmålet må avvises, betyr det at det ikke blir noe videre domstolsbehandling. Da kan heller ikke Nei til EU få domstolene til å prøve det grunnlovsspørsmålet man er opptatt av gjennom akkurat dette søksmålet.
Det betyr videre at om man skal oppnå en prøving, må det gjøres på en annen måte, fortsatte høyesterettsdommeren.
– Det andre alternative utfallet, er at Høyesteretts konklusjon blir at søksmålet kan anlegges. Da vil Høyesterett stoppe der og saken vil gå tilbake til tingretten som må behandle den fra starten av på vanlig måte. Det betyr at Høyesterett ikke vil ta stilling til grunnlovsspørsmålet i selve saken nå. Det vil først kunne skje på et senere tidspunkt dersom saken skulle bli anket etter at den har blitt behandlet i tingretten og lagmannsretten.
KORT FORTALT:
ACER står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators som skal passe på at forpliktelsene i energimarkedspakken følges. Målet er å tilrettelegge for mer integrert og konkurransepreget kraftmarked. Dette skal gjøre det enklere å nå målene om klimakutt.
Innvendinger: Konsekvensene av at miljøvennlig strøm produsert i Norge kan sendes dit i Europa den gir størst klimakutt. Motstanderne fryktet dyrere strøm her hjemme, tap av arbeidsplasser fordi aluminiumskokerne ville miste en konkurransefordel, samt at Acer skulle pålegge Norge å bygge flere strømkabler ut av landet.
Frykten har blitt avvist fra flere hold med en forsikring om at Acer kun kan tolke regler – ikke pålegge kabelutbygging.
Organisasjonen Nei til EU mener altså at Stortinget brukte feil grunnlovsparagraf under behandlingen av den tredje energimarkedspakken i 2018 og vil ta ut søksmål. Høyesterett skal avgjøre om organisasjonen kan anlegge søksmål på denne måten eller ikke. Både tingretten og lagmannsretten har konkludert med at Nei til EU ikke har rettslig klageinteresse i saken.
