Mandag formiddag inviterte Høyesterett til pressefrokost, der justitiarius Toril Marie Øie blant annet la frem statistikk fra fjoråret og fortalte om nye EØS-rutiner for advokater.
I kjølvannet av NAV-saken satte Høyesterett i gang et internt arbeid for å vurdere hvordan domstolen skulle være best mulig skikket til å avdekke EØS-rettslige forhold i sakene.
Dette arbeidet er nå sluttført, informerte justitiarius.
- Prosessfullmektiger i sivile saker, samt forsvarere og aktorer i straffesakene, har hovedansvar for å vurdere hvilke spørsmålet sakene reiser. Retten er langt på vei bundet av dette, men skal vurdere gjeldende rettsregler, sa Øie.
- Forbedret rutinene
I straffesaker har domstolen en større plikt til å ta opp EØS-spørsmål av eget tiltak, fremholdt justitiarius. Plikten for retten til å ta opp spørsmål av eget tiltak følger også følge av EØS-retten selv, poengterte hun.
- Høyesterett har forbedret sine interne rutiner for dette, og har på generelt grunnlag vurdert i hvilke situasjoner Høyesterett selv kan ha plikt til å undersøke om det er EØS-rettslige spørsmål som tidligere instanser ikke har sett. Vurderingen trekker ingen konklusjoner, men stiller opp et rettslig utgangspunkt som kan være til hjelp i konkrete saker der spørsmålet kan oppstå, sa Øie.
Grensen for hvor plikten går, må avgjøres konkret av ankeutvalget eller i avdeling i hver enkelt sak, fortsatte hun.
- Å sikre kontradiksjon er en sentral del av vår prosessordning. Spørsmål om EØS-rettslige forhold kommer til å bli forelagt for prosessfullmektigene. Dette er ikke noe vi vil gjøre på egenhånd som vil komme som lyn fra klar himmel, det kan jeg garantere, sa Øie.
Laget momentliste over EØS-rettslige spørsmål
Hun understreket at Høyesterett ønsker å bidra til at EØS-rettslige spørsmål blir belyst før saken kommer til domstolen.
Moment-punkter om EØS-rettslige spørsmål
Det bør fremgå uttrykkelig allerede av anken om parten vil gjøre gjeldende EØS-rettslige anførsler. Slike spørsmål kan blant annet oppstå dersom
- Saken inneholder et grenseoverskridende element som involverer borgere, foretak eller virksomhet i et annet EØS-land. Foreligger det i så fall noe i saksforholdet som direkte eller indirekte kan føre til at varer, personer, tjenester eller kapital fra andre EØS-land forskjellsbehandles?
- Det uansett er tale om en restriksjon i EØS-rettslig forstand, enten virkningen på den frie bevegelighet er direkte eller indirekte.
- Saken gjelder et rettsområde eller samfunnsområde hvor EU-lovgivning er innlemmet i EØS-avtalen og dermed stiller krav til nasjonal rett. Det avgjørende vil være det nærmere innholdet i det aktuelle direktivet eller forordningen.
Det er grunn til å være oppmerksom på de nevnte problemstillinger i saker med
- nasjonalitets- og språkkrav
- regler som gjør distinksjonen Norge/utland eller norsk/ikke-norsk rettslig relevant
- konsesjons- og tillatelsesordninger • krav som reelt sett er mer byrdefulle for foretak og personer som ikke er hjemmehørende i Norge
- krav som fratar foretak etablert i andre EØS-land det komparative fortrinnet de har ved å være etablert der
- regler som påvirker den tilgangen varer og tjenester som er lovlige i én EØS-stat, har til det norske markedet • yrkeskvalifikasjonskrav
- forbrukerrettigheter
Behovet for foreleggelse for EFTA-domstolen bør kommenteres allerede i ankeerklæringen.
Kilde: Advokatveiledningen
- Dette gjelder både spørsmål som retten plikter å ta opp av eget tiltak, og spørsmål som vi ikke plikter å ta opp. Vi ønsker en treinstansbehandling av alle type spørsmål. Med dette for øye har tatt inn en del om hvilke problemstillinger som kan utgjøre EØS-rettslige spørsmål i advokatveiledningen. Det er ikke en uttømmende liste, sa Øie.
Advokatveiledningen benyttes ikke bare av advokater som skal ha saker i Høyesterett, erfarer domstolen.
- Vi håper at momentlisten også kan ha betydning i startfasen av sakene, og ønsker også at tingretten og lagmannsretten skal kunne gjøre seg nytte av arbeidet vi lar lagt ned. Veiledningen med momentlisten vil derfor bli sendt til alle domstoler i dag.
Her finner du den nye advokatveilederen. De nye EØS-punktene finner du i pkt. 2.2, 3.2, 4.2 og 5.
Bare tre ankenekt-avgjørelser opphevet
Antall ankenekt-saker som ble anket inn for Høyesterett økte med cirka tretti prosent i fjor, sammenlignet med 2019, kommer det frem i domstolens ferske årsmelding.
Økningen skyldtes lovendringen som trådte i kraft den 1. januar i fjor som gjør det mulig for lagmannsrettene å avvise også de mest alvorlige straffesakene - de såkalte seksårssakene - etter en skriftlig og forenklet behandling.
I følgende tre saker ble lagmannsrettens avgjørelse opphevet; HR-2020-1269-U, HR-2020-1868-U og HR-2020-2287-U.
2164 anker totalt
I løpet av 2020 mottok Høyesterett 2164 anker, viser domstolens årsrapport. Det er en knapp økning på 20 saker sammenliknet med 2019 og en økning på 40 saker sammenliknet med 2018.
Høyesterett fikk inn 741 anker over dom, fordelt på 394 sivile saker og 347 straffesaker. Dette er en liten nedgang fra året før på om lag åtte prosent i sivile saker og 19 prosent i straffesaker.
13,6 prosent av anker over dom i sivile saker og drøye ti prosent av anker over dom i straffesaker ble fremmet til behandling i Høyesterett. Samtidig avsa ankeutvalget dom i sju sivile saker og åtte straffesaker.
Samlet overprøvde landets øverste domstol 15,4 prosent av de påankede dommene i sivile saker, samt 12,8 prosent av de påankende dommene i straffesaker.
Økning i anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker
De resterende 1423 ankene gjaldt kjennelser eller beslutninger fra lagmannsrettene, hvorav 603 i sivile saker og 820 straffesaker. Antall sivile saker her står omtrent på stedet hvil, mens antall straffesaker har økt med om lag 18 prosent.
Anker over beslutninger og kjennelser avgjøres stort sett av ankeutvalget, men 16 saker ble overført til muntlig behandling.
Totalt ble 40,4 prosent av anker over kjennelser eller beslutningen i sivile saker nektet fremmet. I 2019 og 2018 lå antall nektelser her på henholdsvis 47 og 47,5 prosent.
Økt dissensfrekvens
Gjennom fjoråret behandlet Høyesterett 58 sivile saker og 43 straffesaker i avdeling. Totalt seks av disse, fordelt på fire sivile- og to straffesaker, ble avgjort etter skriftlig behandling.
Til sammen var det altså 105 saker som ble behandlet i avdeling, plenum eller storkammer i 2020.
«Det er i det nedre sjiktet av hva som har vært vanlig de siste årene. Nedgangen fra 2019 skyldes at det ble behandlet hele fire saker i plenum eller storkammer og at det var færre korte straffesaker (...)», heter det i årsmeldingen.
Av de totalt 102 avgjørelsene i de allerede nevnte 105 sakene, endte 20 med dissens. Det gir en dissensfrekvens på 20 prosent, hvilket er en økning på sju prosent sammenliknet med 2019. Da lå frekvensen på 13 prosent.
De senere årene har det virket til at dissensfrekvensen i sivile saker var på vei ned etter å ha ligget stabilt på rundt en fjerdedel frem til 2017. Nå kan det imidlertid virke som om denne tendensen har snudd igjen.
I sivile saker var det 15 dissenser og i straffesakene fem. Det gir en dissensfrekvens på henholdsvis 25 og 12 prosent i de to kategoriene.
Ti av avgjørelsene endte med dissens 3-2.
