EU-råd til norske advokater:
- Vær ikke redde for å påberope dere grunnleggende rettigheter

Da Advokatforeningen inviterte til seminar om administrative sanksjoner sist uke, tok den tidligere generaladvokaten ved EU-domstolen, Henrik Saugmandsgaard Øe, turen fra Danmark for å snakke om EUs pakt om grunnleggende rettigheter.

- Jeg vil råde dere slik jeg råder mine danske kolleger: Dere skal ikke være redde for å påberope dere grunnleggende rettigheter. EU-retten er grunnleggende rettigheter, åpnet han. 

Øe var generaladvokat i EU i seks år fra 2015 til 2021. Nå er han partner i advokatfirmaet Gorrissen Federspiel, som har kontorer i København og Århus.

- Et dynamisk instrument

EU-pakten ble utarbeidet i 2000 for å synliggjøre nettopp de grunnleggende rettighetene i EU-retten. Samtidig med at Lisboa-traktaten trådte i kraft, ble også pakten - ofte omtalt som «charteret» - rettslig bindende. 

- Forklaringene til pakten har den samme rettskildemessige betydningen som pakten i seg selv, sa Øe.

- Der får man mye informasjon om hvordan pakten skal forstås. Det er et levende instrument som man tolker dynamisk med utgangspunkt i nåværende levevilkår. 

Den tidligere generaladvokaten gikk så gjennom en rekke prinsipielle dommer fra EU-domstolen innenfor ulike rettsområder. Han ba tilhørerne merke seg at han ikke snakket om  menneskerettigheter.

- Det er grunnleggende rettigheter som beskytter virksomhetene. I EU-systemet er man veldig opptatt av dette, og gjennom EØS-avtalen blir reglene førende for Norge også.

- Reglene gjelder for medlemsstatene når de gjennomfører EU-retten, blant annet ved implementering av direktiver, samt ved anvendelse av forordninger, rammeavgjørelser og liknende. Det stilles krav om tilstrekkelig tilknytning mellom de nasjonale forholdene og EU-rettslige forpliktelser.

- En bestemmelse kan være uttrykk for et alminnelig EU-rettslig prinsipp med bredere anvendelsesområde. Et eksempel er artikkel 41 om retten til god forvaltning. Den gjelder for EUs institusjoner og er uttrykk for et alminnelig EU-rettslig prinsipp som kan påberopes overfor alle medlemsstaters myndigheter.

Rettigheter vs. prinsipper

EU-pakten kan også ha direkte horisontal virkning, altså at en privatperson kan påberope seg en bestemmelse i EU-retten over for en annen privatperson, hvis bestemmelsene er tilstrekkelig klare, presise og ubetingede. 

- Eksempelvis har artiklene 21, 31, 47, 49 og 50 direkte virkning. Det kan godt hende det blir flere, og en av bestemmelsene jeg forutser at kommer til å få direkte virkning, er artikkel 16 om avtalefrihet, sa Øe.

LES OGSÅ: 

Vil ha tydeligere regler for forvaltningssanksjoner

Disse bestemmelse omhandler likebehandling, rettferdige og rimelige arbeidsforhold, adgangen til effektive rettsmidler og en upartisk domstol, legalitetsprinsippet, samt retten til ikke å bli dømt for samme forhold to ganger.

For Øe var det viktig å påpeke forskjellen på rettigheter og prinsipper. Han forklarte det enkelt med at rettigheter skal respekteres mens prinsipper skal overholdes.

- Skal man gjøre inngrep i en rettighet, følger det av artikkel 52 at begrensninger av rettigheter skal være fastlagt ved lov, respektere rettighetens vesentlige innhold og ta hensyn til proporsjonalitetsprinsippet. Prinsipper kan kun påberopes overfor en domstol i forbindelse med fortolkning av rettsakter som implementerer prinsippene, og i forbindelse med kontroll av overholdelse av disse, fortsatte han.

- Proporsjonalitetsprinsippet brukes også når vi skal definere lovgivningsmaktens skjønnsutøvelse. Den avhenger av en rekke faktorer, slik som karakteren til rettigheten det er snakk om. Beskyttelse av privatlivet og databeskyttelse er viktige beskyttelser, for eksempel.