– Kult å ha bidratt til et lite stykke rettshistorie

Noen vokser opp med en iboende rettferdighetssans og drømmer om å bli advokat. Andre fantaserer om å komme i rampelyset og vandre nedover catwalken som modell. Og så er det de som fra tidlig av visste at de en dag skulle fange publikum med sine ord og historier, og bli journalist.

Lisa-Mari Moen Jünge (35) vokste opp uten drømmer om å bli noen av delene. Likevel endte hun opp med rubb og stubb.

– I oppveksten hadde jeg aldri klare forestillinger om hva jeg skulle ta meg til som voksen. Det eneste jeg visste var at jeg ikke skulle ha en åtte til fire-jobb som kjedet meg, sier hun. 

Stoppet på gaten

Karrieren startet med at hun som 16-åring ble stoppet på gaten av en fotograf. Han jobbet med en reklamekampanje. Til den ville han ha ungdommen med som modell.

– Varsellampene går vel hos de aller fleste ved en slik forespørsel. Men det var et skikkelig opplegg, og for en eventyrlysten tenåring var det gøy å være med på.

Det ble etter hvert flere oppdrag, og modellkarrieren tok av. Som 18-åring deltok Jünge i Frøken Norge-konkurransen. Den vant hun. Samme år representerte hun Norge i Miss World. De påfølgende årene reiste hun rundt på skjønnhetskonkurranser og opplevde verden.

Moldenseren hadde likevel ingen ambisjoner som modell, ifølge henne selv.

– Det var ikke noe jeg satset på eller hadde ønske om å gå inn for. Det var mest en litt gøyal hobby, sier Jünge.

Reporter i TV2

Derfor begynte hun å studere. Først journalistikk.

– Det var samfunnsinteressen som brakte meg inn i journalistikken. Jeg spesialiserte meg innen TV-journalistikk og tilbrakte svært mye tid i en mørk kjeller på Høgskolen i Oslo. Men det var kjempemorsomt. Timene fløy, sier hun.

Senere skulle hun jobbe med både avisjournalistikk og TV i VG, NRK og Dagbladet. I TV2 arbeidet hun som sportsanker og reporter.

– Men jussen tok meg før jeg rakk virkelig å satse på journalistikken, sier hun beskjedent.

Før Jünge rakk å bli ferdig med jusstudiene ved UiO, hadde hun opphold hos advokatfirmaene Schjødt, Wiersholm, SANDS og Selmer. Hun var også praktikant i lovavdelingen, hos Regjeringsadvokaten og Høyesterett. Hos sistnevnte gjorde hun slikt inntrykk at hun ble ansatt som utreder rett etter innlevert masteravhandling.

Felleskapets advokat 

Inntrykk må hun også ha gjort i løpet av tiden hun tilbrakte hos Regjeringsadvokaten: Statens advokatkontor tilsatte henne i 2017, og har ikke gitt slipp på henne siden.

– Men det er få som blir hos Regjeringsadvokaten hele karrieren. Jeg kan ikke utelukke at det ikke vil være aktuelt å prøve noe annet en gang i fremtiden, sier hun.

– Samtidig er arbeidet for staten utrolig interessant. Alle som jobber hos Regjeringsadvokaten vil oppleve å jobbe med store, viktige og prinsipielle saker, sier hun.

Synonymt med stort, viktig og prinsipiell var og er ACER-saken. Jünge prosederte plenumssaken sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted tidligere i år.

– ACER-saken overskygger alt annet jeg tidligere har jobbet med. Jeg arbeidet med saken fra vi mottok stevningen tilbake i 2018, og var med på å utforme det første utkastet til tilsvar fra staten. Først gikk den prosessuelle siden av saken hele veien til Høyesterett i plenum. Her var jeg med på å utforme samtlige prosesskriv, jeg arbeidet med forberedelsene og var med «back office» under de muntlige forhandlingene, sier hun.

– Forvaltningen gjør en god jobb

Høyesterett avklarte deretter at Nei til EU kunne få de materielle spørsmålene prøvet for domstolene.

– Vi startet da på nytt igjen, med ny prosedyre, i tingretten. Jeg var så med på å prosedere saken i lagmannsretten, og nå senest i Høyesterett.

I plenum konkluderte Høyesterett med at selv om det ved stortingsvedtaket i 2018 ble overført myndighet på et viktig samfunnsområde, fikk ikke internasjonale organer myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge. Myndighetsoverføringen var således «lite inngripende», og Stortinget hadde ikke handlet i strid med konstitusjonen. Anken ble forkastet, staten vant, og Jünge kunne juble.

– Et lite stykke rettshistorie. Det er kult å ha bidratt på, sier hun.

– Er norske domstoler statsvennlige?

– Jeg har stor tillitt til at norske dommere genuint ønsker å avsi dommer ut fra hva de mener er riktig resultat, uavhengig av hvem som er parter i saken. Når staten vinner en del saker, tror jeg det har sammenheng med at forvaltningen gjør en god jobb og som regel treffer riktige vedtak. Det skal vi alle være glade for. Vi skal huske at forvaltningen jobber på vegne av oss alle. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om staten stort sett tapte.

Mer som forener oss

 – Du er en av få advokater hos Regjeringsadvokaten som er medlem i Advokatforeningen. Du kan ikke snakke for dine kollegaer, men hvorfor tror du det er slik?

 – Jeg synes det er viktig å ha en forening som har advokatenes særskilte rolle som fokusområde. Vi kan alle ha ulike klienter og arbeide med ulike rettsfelt, men i rollen som advokat er det mer som forener oss enn som skiller oss. Advokatforeningen er en arena for å ivareta den viktige funksjonen vi har i samfunnet. Jeg vil tro det er ulike grunner til at noen velger å være medlem og andre ikke.

 – Hvorfor valgte du å bli advokat?

– Det var ganske tilfeldig at jeg begynte å studere juss i Oslo. Jeg har altså ikke lange jusstradisjoner i familien, slik det er for noen. Tvert om ante jeg ikke hva jeg gikk til. Jeg var ett år i Washington D.C. på utveksling i forbindelse med journaliststudiene, og endte opp med å ta noen jussfag i tillegg. Oppholdet i USA ledet til at jeg søkte meg inn på jussen.

 – Men for å være ærlig startet det hele litt halvhjertet. Tanken var å teste det ut, og eventuelt slutte etter et halvt år hvis jeg ikke likte det. De første månedene satt jeg bare der og lurte på hva alle egentlig mente med «juridisk metode». Plutselig sa det pling, og siden har jeg aldri villet slutte.

Nybakt forelder

– Hva gleder du deg til å jobbe med i 2024?

 – For tiden er jeg i foreldrepermisjon, og skal ha det ut året. Det som er så spennende med 2024 er at jeg derfor, for første gang, ikke helt vet hva jeg skal jobbe med det kommende året. Men jeg gleder meg til å ta fatt på det som sikkert blir mange nye spennende saker!

– Er det noe spesielt ved deg som svært få vet om?

 – Jeg kan nevne at bryllupsreisen min gikk til toppen av Kilimanjaro. Det tok en uke og vi måtte overnatte i telt uten at vi hadde dusj og toalettfasiliteter tilgjengelig. Det er kanskje ikke så mange som umiddelbart ville gjettet at jeg var typen til å gjøre det på bryllupsreisen.

Ris og ros

 – Hvem her i landet har en jobb å gjøre for å endre sitt rennommé til det bedre i 2024? 

 – Etter den siste tids politiske avsløringer, er vel svaret gitt. Det må vel være lov å si det selv om man er statens advokat?

– Og hvem synes du har gjort seg fortjent til en juleblomst i år?

– Da vil jeg fremheve alle de flinke statsansatte som jeg stadig møter i jobben min, og som gjør en utrettelig og god innsats for fellesskapet. Det skrives jo sjelden om alt det gode arbeidet som tross alt gjøres av forvaltningen. Vi må ikke glemme at det er aller mest av det.

– Liker du julen? 

– Jeg elsker julen! Tradisjoner og ritualer binder oss sammen og det er hyggelig å bruke tid med familie og venner.

– Hvordan kommer julefeiringen din til å se ut i år?

 – Det blir en større julefeiring enn jeg er vant med, der vi samler nær familie. Vi skal feire hjemme hos oss, så det blir spennende å ha ansvaret for julemiddagen. Og så blir det første julen som mamma, det er stor stas.