Illustrasjonsfoto: iStock / NiseriN
Vant delvis frem i salærtvisten, men ble erstatningsansvarlig for klientens tap
Et selskap og en privatperson ble saksøkt i et erstatningssøksmål og fikk bistand fra et advokatfirma. Etter rettssaken oppstod salærtvist mellom partene. Klienten fremmet videre erstatningskrav mot advokatfirmaet siden et motkrav ikke ble fremsatt i saken.
Dette fremkommer i en dom fra
Gulating lagmannsrett avsagt 7. februar 2024.
Bakgrunnen for saken var at
selskap A og privatperson / aksjonær B var saksøkt for krav om erstatning,
vinningsavståelse og vederlag. Kravstiller, som tidligere var arbeidsgiver til
B, gjorde gjeldende at det forelå brudd på lojalitetsplikt i arbeidsforhold,
brudd på markedsføringsloven, brudd på konkurranseklausuler og rettstridig bruk
av programvare. A og B fremmet selv flere krav mot kravstilleren. A og B var
bistått av advokatfirmaet
C.
A og B ble frifunnet for kravene
som var fremsatt mot dem. Motkravene førte heller ikke frem. Selskap A ble
tilkjent deler av sakskostnadene på to millioner kroner. Det oppstod deretter tvist
mellom partene om betalingen av restsalæret til advokatfirmaet på 3.098.585
kroner.
Partene var uenig om også B var ansvarlig for salæret, da
A ikke var søkegod. B fremmet videre krav om erstatning mot advokatfirmaet. B
mente å ha et lønnskrav mot kravstiller som ikke ble fremmet i saken og
deretter ble foreldet. Tvisten ble brakt inn for domstolene
Salærkravet
Lagmannsretten viste til oppdragsbekreftelser, hvor det
ikke fremgikk om både A og B skulle være ansvarlig for salæret, eller i hvilken
grad B skulle hefte, helt eller delvis. Heller ikke i advokatfirmaets
alminnelige oppdragsvilkår kunne det utledes noe om solidaransvar i oppdrag for
to eller flere klienter.
Lagmannsretten uttalte videre at:
«Dersom [B] skulle være ansvarlig for hele salærkravet
sammen med og på linje med [A] var det meget nærliggende for [advokatfirmaet] å
presisere dette i den nye oppdragsbekreftelsen. Det er ikke gjort. Det hadde
alternativt vært å forvente at dette ble gjort klart for [B] i et møte eller
ved et avklarende brev. Dette er heller ikke gjort».
Lagmannsretten viste videre til at fakturaer løpende var
sendt til A. Det ble også vist til etterfølgende korrespondanse og prosesskriv
vedrørende sakskostnadene, som talte for at det ikke forelå et fullt
solidaransvar. Lagmannsretten kom deretter til at B var solidarisk ansvarlig
for deler av kostnadene, og at B videre var ansvarlig for salær hvor B alene
var bistått i saken, samlet 2.313.100 kroner.
Krav om erstatning
B hadde 744.344 kroner i utestående lønn hos motparten, med
tillegg av renter. B diskuterte lønnskravet med advokatfirmaet, og det ble lagt
til grunn å avvente å fremme kravet. Det var ikke holdepunkter i bevisførselen
for at advokatfirmaet ga noen råd om at B risikerte at lønnskravet ble foreldet,
eller at det burde tas skritt for å avbryte løpende foreldelse av lønnskravet.
Lagmannsretten la videre til grunn at B heller ikke hadde
frafalt kravet. Det var da erstatningsbetingende uaktsomt av advokatfirmaet å
ikke sørge for å avbryte foreldelsesfristen for kravet, eller gi tilstrekkelig
råd rundt dette. Advokatfirmaet ble erstatningsansvarlig for lønnstapet med
tillegg av renter, totalt 1.529.640 kroner.
Lagmannsretten la videre til grunn at et slikt
erstatningskrav mot advokatfirmaet ikke var foreldet.
Advokatfirmaet ble dømt til å betale sakskostnader til B
for tingrett og lagmannsrett med 415.781 kroner. Dommen er rettskraftig.