Larysa Bulut har lenge blitt nektet advokatbevilling fordi hun skal ha omgått regelverket og latt ektemannen - som ikke har advokatbevilling - bistå henne i stykkprissaker.
Serkan og Larysa BulutFoto: Bulut
Ektemannen mistet på sin side advokatbevillingen da han var advokat i Advokatfirmaet Suleiman. Her var han den eneste av advokatene i selskapet med regnskaps- og revisjonsansvar, og ble derfor holdt ansvarlig for mangelfull oppfølgningen med selskapets drift. Det ble blant annet anført at advokatselskapet hadde omgått stykkpris-regelverket og fått betydelige, uberettigede utbetalinger fra statsforvalterne.
Annonse
Jurist siden 2016
Kona Larysa Bulut, kom til Norge i 2011 og var ferdig utdannet jurist i 2016. Hun er styreleder i Oslo-firmaet Rettshjelp Bulut & Co, der Serkan Bulut er daglig leder og styremedlem. De tre vedtakene gjaldt søknad om advokatbevilling, forbud mot å drive rettshjelpvirksomhet og underkjennelse av tidligere godkjent praksistid som rettshjelper.
Ifølge Tilsynsrådet hadde Larysa Bulut, da hun var registrert rettshjelper, fått betalt for bistand gitt av ektemannen Serkan i saker honorert under stykkprisordningen, selv om han verken var advokat eller registrert rettshjelper.
Borgarting ga medhold
Men I juli i år kom Borgarting lagmannsrett med oppløftende nyheter for Bulut.
I dommen (21-075612ASD-BORG/01) slås det fast fastat Advokatbevillingsnemnden har basert sin vurdering av Buluts uskikkethet på en feilaktig tolkning av rettshjelploven og stykkprisregelverket. Retten påpekte at det ikke eksisterer en ulovfestet omgåelsesnorm med det innholdet og den terskelen som nemnden har lagt til grunn.
Lagmannsretten kjente altså alle tre vedtakene ugyldige og påla staten, ved Advokatbevillingsnemnden, erstatningsansvar for to av vedtakene.
Bulut har nå tatt saken et skritt videre. Nå skal hun forsøke å hente inn de de tap hun angivelig er blitt påført.
I slutten av juni i år holdt Advokatbevillingsnemnden nemlig sitt siste møte før sommerferien. Under dette møte skal nemnden ha blitt forelagt erstatningskravet fra Bulut etter Borgarting lagmannsretts dom.
Kravet fra Bulut skal være på over 15 millioner kroner, hovedsakelig grunnet i Borgarting lagmannsrett avgjørelser. Av skrivene fremgår det at dessuten at også Bulut & Co Advokatfirma krever 149 000 for tapsbegrensning.
- Uhjemlet forbud
Hovedforhandlingen vil finne sted i Oslo tingrett i slutten av oktober, og partenes sluttinnlegg er klare.
Buluts prosessfullmektig skriver i sitt innlegg at de ugyldige vedtakene hindret Bulut fra å drive rettshjelp i 27 måneder. Siden 2019 har Larysa Bulut eid 99 prosent av advokatfirmaet sitt. Ifølge Wågheim, hadde firmaet på vedtakstidspunktet en månedlig omsetning på omtrent 570.000 kroner.
For de 27 månedene vedtaket var gyldig, utgjør det totale tapet dermed 15,4 millioner kroner, opplyses det. Men det presiseres: «Det vil tilligge rettens skjønn å utmåle erstatningen.».
Buluts prosessfullmektig, Riisa-partner Toralf Wågheim, representerte klienten også da hun vant mot Advokatbevillingsnemnden i Borgarting lagmannsrett.Han påpeker at Advokatbevillingsnemnden har tatt feil av jussen på en rekke punkter.
- Etter vårt syn har Advokatbevillingsnemnden her oppstilt et uhjemlet forbud, som også strider mot de grunnleggende organisatoriske reglene i domstolloven. Vi konstaterer at også lagmannsretten mener det i henhold til foreliggende rettskilder ikke kan oppstilles et slikt forbud, og at nemden også skal holdes erstatningsansvarlig som følge av dette, uttalte han.
Mener tapet ikke er dokumentert
Stein-Erik Jahr Dahl fra Regjeringsadvokaten, som representerer staten, har bedt om at Advokatbevillingsnemnden frikjennes fra erstatningskravene fra både Larysa Bulut og hennes advokatfirma.
I sitt sluttinnlegg deler han kravet i to, nemlig «lønn og arbeidsgodtgjørelse» samt «tapt overskuddsandel». Dahl hevder at Bulut ikke har dokumentert noe økonomisk tap på grunn av rettshjelpsforbudet, og påpeker at hennes totale inntekt var høyere i forbudsperioden enn året før.
Jahr argumenterer videre i sitt innlegg at posten «tapt overskuddsandel» ikke nyter erstatningsrettslig vern. Han viser til den såkalte «skiltmaker-dommen» (Rt-2004-1816) og viste til at tapet ikke kunne regnes som et individuelt økonomisk tap for Bulut, med mindre firmaet hennes også har lidd et reelt tap.
Jahr hevder dessuten at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at overskuddet ville vært høyere dersom forbudet mot å drive rettshjelp ikke hadde blitt innført.
Jahr argumenterer videre for at det ikke er noen årsakssammenheng mellom tapte prosessoppdrag og rettshjelpsforbudet. Han påpeker at Bulut ikke var advokat da forbudet ble innført, og derfor ikke uten videre kunne ha opptrådt som prosessfullmektig for domstolene.
- Ubeskrivelig belastning
Hovedforhandlingene i saken er satt til 22.–24. oktober i Oslo tingrett.
Bulut har tidligere uttalt til Advokatbladet at prosessen har vært svært belastende å stå i.
- Det har vært en lang og krevende tid. I flere år har vi stått i en rettsprosess mot myndigheter som har all makt, og misbruker den - samtidig som den har ubegrenset med ressurser, uttalte hun.
- Det har vært en ubeskrivelig belastning over flere år ved å bli beskyldt for grove misligheter som viste seg til å være totalt feil og uten noe som helst rettslig eller faktisk grunnlag.
