Ola Berg Lande, dommer i Oslo tingrett.Foto: Kari Hegstad
Tingrettsdommer kritisk til hersketeknikker og munnhuggeri blant advokater i retten
– De fleste advokater er hyggelige og bidrar til konstruktiv gjennomføring av sakene, men det er jo også noen du gruer deg til å treffe, fordi du vet at det blir en kamp i retten, sier Ola Berg Lande.
Det nærmer seg ti år siden Lande begynte som dommer i Oslo
tingrett – en arbeidsplass hvor han nesten daglig må forholde seg til advokater
og deres klienter i et stort spenn av sakstyper.
Han kan fortelle om store individuelle forskjeller mellom
advokatene når det kommer til deres oppførsel overfor øvrige aktører i retten.
Annonse
– De aller fleste advokater er ryddige og konstruktive og
gjør så godt de kan, så den ugreie tonen representerer unntakene.
– Samtidig er
det nok en hel del vi dommere ikke får med oss, fordi mye av kommunikasjonen
mellom advokatene foregår i saksforberedelsen og i forkant av rettsmøtene. I
åpen rett vil nok de fleste advokatene bestrebe seg på å være høflige, sier
Lande.
– Tar flere kamper enn nødvendig
Enkelte tendenser har han også merket seg i løpet av sine år
i domstolene.
– Jeg opplever i større grad enn før at advokatene krangler
om prosessuelle spørsmål. Særlig i de større kommersielle sakene blir det
stadig flere bevistvister og andre prosessuelle tvister, og i en del tilfeller
klarer ikke advokatene en gang å bli enige om tidsplan.
– Fra mitt perspektiv kan
jeg noen ganger lure på om advokatene har et tilstrekkelig kritisk blikk på
hvilke kamper de tar. Ofte får jeg følelsen av at det tas flere kamper enn det
klientene deres strengt tatt er tjent med, fordi sakene eser ut, blir dyrere og
tar lengre tid. Det er ingen god utvikling.
Dette kan også være et symptom på at advokatene tidvis
mangler en tilstrekkelig distanse til saken, påpeker Lande.
– Det er vanskelig å si noe sikkert, for jeg kan jo bare
snakke ut fra mine egne erfaringer. Generelt vil jeg tro at de fleste advokater
vet at det er lite formålstjenlig å knive mye om prosess og detaljer, fordi det
er tross alt er kostnadsdrivende og flytter fokuset vekk fra sakens kjerne. Fra
dommerbordet kan man likevel få følelsen av at enkelte advokater mister dette
litt av syne i kampens hete.
– Munnhuggeriet påvirker saken
Også i barnelovsakene kan temperaturen mellom advokatene bli
høy, og i disse sakene opplever Lande at distansen mellom advokat og klient
tidvis blir for liten.
– Stadig oftere kommer jeg borti saker som involverer barn,
hvor advokatene fremstår å være personlig engasjert i klientens sak. I disse
sakene har advokatene et ansvar for barnets beste, noe som i veldig mange saker
innebærer å bidra til deeskalering partene imellom.
– Noen ganger opplever jeg
likevel advokater som gjennom sin form og fokus tvert imot bidrar til en
eskalering av konflikten – selv der det hverken bidrar til sakens opplysning,
eller er konstruktivt for saken og forholdet mellom partene.
Det er også i disse sakene at han hyppigst opplever
munnhuggeri mellom advokatene i retten, forteller han.
– Den umiddelbare konsekvensen av slik oppførsel er jo at
arbeidsforholdene blir dårligere for alle som er til stede. Det gjør liksom noe
med stemningen i rommet. I tillegg kan det få betydning for hvor godt saken
blir opplyst, for i stedet for å fokusere på det saken handler om, må jeg
korrigere advokatene og bruke energi på å holde ro og orden.
– Ikke bare
ødelegger det min mulighet til å forstå saken skikkelig, men det ødelegger også
deres mulighet til å opplyse den slik de ønsker, forklarer Lande.
Fare for beslutningsfeller
Det er også vanskelig å la personangrep og uhøflig oppførsel
gå fullstendig ubemerket hen, påpeker han.
– Dommere er også mennesker, så det er ikke unaturlig at vi
i likhet med andre vil oppleve vedkommende som usympatisk. Samtidig er det en
del av jobben vår å unngå at denne typen forstyrrelser påvirker sakens utfall.
På gruppenivå vet vi likevel at partenes oppførsel vil kunne påvirke
beslutningstakerens vurderinger, og jeg kan selvsagt ikke påstå at dommere ikke
er blant dem som blir ofre for slike beslutningsfeller.
Det vil også få konsekvenser for ryktet du har som advokat,
konstaterer Lande.
Som dommer danner du deg nemlig et bilde av de advokatene du
møter i arbeidshverdagen.
– Mange gleder du deg til å treffe, fordi de er flinke
og hyggelige og bidrar til en konstruktiv gjennomføring av sakene. Andre gruer
du deg til, fordi du vet at det blir en kamp i retten. Hvordan et slikt rykte
er gunstig for klienten, kan jeg ikke forestille meg.
Store men skjøre selvbilder
– Er det noen fellestrekk for de av advokatene som ikke
oppfører seg?
– Igjen er det viktig å understreke at den store majoriteten
er veldig flotte og flinke folk. Av de som ikke er like konstruktive, er det
svært sjeldent at det er snakk om unge advokater. Det kan jeg faktisk ikke
huske å ha opplevd.
– Som regel er det advokater med mye erfaring, og som har
gått mye i retten. Kanskje har de en slags opplevelse av at reglene derfor ikke
gjelder for dem på samme måte som for andre, men det er ikke godt å si. Et
stort og litt skjørt selvbilde, muligens.