Ola Berg Lande, dommer i Oslo tingrett.

Tingrettsdommer kritisk til hersketeknikker og munnhuggeri blant advokater i retten

– De fleste advokater er hyggelige og bidrar til konstruktiv gjennomføring av sakene, men det er jo også noen du gruer deg til å treffe, fordi du vet at det blir en kamp i retten, sier Ola Berg Lande.

Publisert

Det nærmer seg ti år siden Lande begynte som dommer i Oslo tingrett – en arbeidsplass hvor han nesten daglig må forholde seg til advokater og deres klienter i et stort spenn av sakstyper.

Han kan fortelle om store individuelle forskjeller mellom advokatene når det kommer til deres oppførsel overfor øvrige aktører i retten.

– De aller fleste advokater er ryddige og konstruktive og gjør så godt de kan, så den ugreie tonen representerer unntakene. 

– Samtidig er det nok en hel del vi dommere ikke får med oss, fordi mye av kommunikasjonen mellom advokatene foregår i saksforberedelsen og i forkant av rettsmøtene. I åpen rett vil nok de fleste advokatene bestrebe seg på å være høflige, sier Lande.

– Tar flere kamper enn nødvendig

Enkelte tendenser har han også merket seg i løpet av sine år i domstolene.

– Jeg opplever i større grad enn før at advokatene krangler om prosessuelle spørsmål. Særlig i de større kommersielle sakene blir det stadig flere bevistvister og andre prosessuelle tvister, og i en del tilfeller klarer ikke advokatene en gang å bli enige om tidsplan. 

– Fra mitt perspektiv kan jeg noen ganger lure på om advokatene har et tilstrekkelig kritisk blikk på hvilke kamper de tar. Ofte får jeg følelsen av at det tas flere kamper enn det klientene deres strengt tatt er tjent med, fordi sakene eser ut, blir dyrere og tar lengre tid. Det er ingen god utvikling.

Dette kan også være et symptom på at advokatene tidvis mangler en tilstrekkelig distanse til saken, påpeker Lande.

– Det er vanskelig å si noe sikkert, for jeg kan jo bare snakke ut fra mine egne erfaringer. Generelt vil jeg tro at de fleste advokater vet at det er lite formålstjenlig å knive mye om prosess og detaljer, fordi det er tross alt er kostnadsdrivende og flytter fokuset vekk fra sakens kjerne. Fra dommerbordet kan man likevel få følelsen av at enkelte advokater mister dette litt av syne i kampens hete.

Ola Berg Lande.

– Munnhuggeriet påvirker saken

Også i barnelovsakene kan temperaturen mellom advokatene bli høy, og i disse sakene opplever Lande at distansen mellom advokat og klient tidvis blir for liten.

– Stadig oftere kommer jeg borti saker som involverer barn, hvor advokatene fremstår å være personlig engasjert i klientens sak. I disse sakene har advokatene et ansvar for barnets beste, noe som i veldig mange saker innebærer å bidra til deeskalering partene imellom. 

– Noen ganger opplever jeg likevel advokater som gjennom sin form og fokus tvert imot bidrar til en eskalering av konflikten – selv der det hverken bidrar til sakens opplysning, eller er konstruktivt for saken og forholdet mellom partene.

Det er også i disse sakene at han hyppigst opplever munnhuggeri mellom advokatene i retten, forteller han.

– Den umiddelbare konsekvensen av slik oppførsel er jo at arbeidsforholdene blir dårligere for alle som er til stede. Det gjør liksom noe med stemningen i rommet. I tillegg kan det få betydning for hvor godt saken blir opplyst, for i stedet for å fokusere på det saken handler om, må jeg korrigere advokatene og bruke energi på å holde ro og orden. 

– Ikke bare ødelegger det min mulighet til å forstå saken skikkelig, men det ødelegger også deres mulighet til å opplyse den slik de ønsker, forklarer Lande.

Fare for beslutningsfeller

Det er også vanskelig å la personangrep og uhøflig oppførsel gå fullstendig ubemerket hen, påpeker han.

– Dommere er også mennesker, så det er ikke unaturlig at vi i likhet med andre vil oppleve vedkommende som usympatisk. Samtidig er det en del av jobben vår å unngå at denne typen forstyrrelser påvirker sakens utfall. På gruppenivå vet vi likevel at partenes oppførsel vil kunne påvirke beslutningstakerens vurderinger, og jeg kan selvsagt ikke påstå at dommere ikke er blant dem som blir ofre for slike beslutningsfeller.

Det vil også få konsekvenser for ryktet du har som advokat, konstaterer Lande.

Som dommer danner du deg nemlig et bilde av de advokatene du møter i arbeidshverdagen. 

I tillegg til rollen som tingrettsdommer, har Lande de siste årene gjort seg kjent som programleder i Dommerpodden, en podkast produsert av Domstoladministrasjonen.

– Mange gleder du deg til å treffe, fordi de er flinke og hyggelige og bidrar til en konstruktiv gjennomføring av sakene. Andre gruer du deg til, fordi du vet at det blir en kamp i retten. Hvordan et slikt rykte er gunstig for klienten, kan jeg ikke forestille meg.

Store men skjøre selvbilder

– Er det noen fellestrekk for de av advokatene som ikke oppfører seg?

– Igjen er det viktig å understreke at den store majoriteten er veldig flotte og flinke folk. Av de som ikke er like konstruktive, er det svært sjeldent at det er snakk om unge advokater. Det kan jeg faktisk ikke huske å ha opplevd. 

– Som regel er det advokater med mye erfaring, og som har gått mye i retten. Kanskje har de en slags opplevelse av at reglene derfor ikke gjelder for dem på samme måte som for andre, men det er ikke godt å si. Et stort og litt skjørt selvbilde, muligens.

Powered by Labrador CMS