Mener lovforslag gir risiko for inndragning av lovlig ervervede verdier

I høst sendte regjeringen på høring en rekke lovforslag knyttet til innføring av en egen hjemmel for sivilrettslig inndragning. 

Bakgrunnen var et ønske om å effektivisere regelverket og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som mest sannsynlig stammer fra straffbare handlinger, men som ikke kan knyttes til konkrete straffbare forhold.

Etter dagens regelverk må det nemlig bevises utover enhver rimelig tvil at utbyttet stammer fra en straffbar handling, mens regjeringens nye modell innebærer en lemping av beviskravet til et krav om sannsynlighetsovervekt eller klar sannsynlighetsovervekt. 

På denne måten skal justisminister Emilie Mehl «strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet», slik hun selv uttaler.

For dette får hun støtte blant annet fra Økokrim, som anser det som «svært viktig å få på plass et slikt inndragningsregime snarest». En selvstending hjemmel vil utgjøre et viktig supplement for at den samlede innsatsen skal bli «adskillig mer effektiv enn i dag», ifølge Økokrim.

Også Advokatforeningen anerkjenner i sin høringsuttalelse at det er et behov for effektivisering av dagens inndragningspraksis. En selvstendig hjemmel og et lavere beviskrav, vil foreningen derimot ikke slutte seg til.

Fremhever utfordringer med senket beviskrav

Ifølge foreningen er det flere rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved regjeringens forslag.

I høringsuttalelsen trekkes det særlig frem «kombinasjonen av et lavere beviskrav, manglende tilknytningskrav (krav om konkretisering av en bestemt straffbar handling) og manglende krav om mistanke om såkalt triggerlovbrudd (straffbar handling som etter sin art kan gi betydelig utbytte)».

Med andre ord: Når et lavere beviskrav kombineres med muligheten for å inndra formuesgoder uten tilknytning til en konkret straffbar handling, mener Advokatforeningen at dette skaper risiko for at lovlig ervervede verdier blir inndratt.

I tillegg fremheves det at et lavere beviskrav kan medføre risiko for stigmatisering, i den forstand at man stemples som skyldig selv om det strafferettslige beviskravet ikke er oppfylt.

Les mer om høringsforslaget og reaksjoner fra advokater:

– Flere betenkeligheter ved å senke beviskravet i inndragningssaker

«Den som blir idømt inndragning, vil utvilsomt kunne oppleve inndragning som straff, uavhengig av om reaksjonen formelt sett kalles en sivilrettslig reaksjon», uttaler foreningen.

Mener lovverket ikke er problemet

Videre understrekes det i høringssvaret at beviskravet uansett ikke bør lempes før det er vurdert om mindre inngripende alternativ vil kunne effektivisere inndragningsadgangen.

For dette viser foreningen blant annet til Straffelovrådets utredning fra 2020 om tematikken, som fremhevet at utfordringene knyttet til omfanget av inndragning ikke nødvendigvis skyldes regelverket.

«Som Straffelovrådet skriver, kan dette skyldes andre årsaker, som manglende kunnskap om reglene og bevismessige utfordringer», påpeker Advokatforeningen, som i tillegg uttaler at problemene «kan knytte seg til kompetanse og organisatoriske forhold hos politiet og påtalemyndigheten og fordeling og bruk av ressurser».

Ergo mener foreningen at større lovendringer ikke er løsningen, men at inndragningspraksisen heller bør effektiviseres gjennom mindre justeringer innenfor rammen av gjeldende regelverk.

Advokatforeningens høringsuttalelse kan leses i sin helhet her.