- Jeg vet hvor viktig advokatene og Advokatforeningen er for å ivareta rettssikkerheten, og nettopp derfor setter jeg stor pris på dette, sa Hans Petter Graver da han mottok æresbevisningen på Oslo krets' årsmøte torsdag ettermiddag.
Prisen ble delt ut digitalt av kretsleder Else-Marie Merckoll.
Annonse
- Fjoråret var et veldig spesielt år, først med EØS- og NAV-skandalen, deretter med Covid 19-situasjonen, og alt som skjedde i kjølvannet av dette. Som advokater og jurister har vi et særskilt ansvar for å hegne om rettssikkerheten. Og kandidaten som styret enstemmig har valgt til å motta prisen, har vært spesielt aktiv på dette, sa hun.
- Dere står i en god tradisjon
Graver roste Advokatforeningen for å ha gjort en fantastisk innsats under pandemien.
- Dere har raskt snudd dere rundt og avgitt høringsuttalelser, i de sjeldne tilfellende hvor det har vært mulig, på en tydelig, klar og prinsipiell måte. Jeg har jo forsket en del på juriststanden, og under den tyske okkupasjonen var det egentlig bare Advokatforeningen, den gang Sakførerforeningen, som holdt rettssikkerhetsfanen oppe i offentligheten, mot de tyske okkupantene og NS. Så dere står i en veldig god tradisjon. Og nettopp derfor betyr prisen veldig mye for meg, tusen takk, sa han.
Digitalt diplom
Oslo krets planlegger å arrangere et fysisk møte til høsten, der Graver vil få utdelt diplomet i glass og ramme, ikke bare som et digitalt bilde.
- Jeg gleder meg til å møtes fysisk og diskutere og samtale om dette og andre ting, sa han.
I diplomet heter det at Graver får prisen «for hans evne til klar og prinsipiell rettssikkerhetsorientert tenkning for ivaretagelse av rettsstatens prinsipper. Først i forhold til EØS-retten og de enkeltindivider som ble utsatt for urett gjennom NAV-skandalen».
Og videre:
«Dernest hans velformulerte påpekninger av nødvendigheten for lovgiver, domstolen og forvaltningen om å holde hodet kaldt og alminnelige rettsstatsprinsipper høyt i en tid preget av en ekstraordinær samfunnstrussel som Covid-19».
I 2020 mottok Hans Petter Graver, som til daglig arbeider som professor ved UiOs institutt for privatrett, både UiOs formidlingspris for sitt tydelige og modige forsvar for rettsstaten, og Akademikerprisen.
Omtrent samtidig med sistnevnte, lanserte han også boken «Pandemi og unntakstilstand – hva covid-19 sier om den norske rettsstaten» - en analyse av tiltakene som ble satt inn i Norge under pandemien, og av utfordringene som vårt politiske og rettslige system stod overfor. Men engasjementet stopper ikke der.
For et år siden gikk han i bresjen for «juristopprøret» som førte til en vesentlig moderert koronalov med flere begrensninger enn det regjeringen hadde foreslått.
Kritikk til tross - da Advokatbladet møtte Graver i høst, tok han til ordet for at pandemien også kan styrke rettsstaten - selv om han tror den på mange måter ble reddet av at smitteutviklingen snudde kjapt våren 2020.
- For det første har pandemien vist at også våre solide institusjoner er sårbare når det kommer uventede situasjoner. Det er en kunnskap vi må ta med oss, og forsøke å bygge inn i institusjonene sånn at vi ikke opplever så mye kaos neste gang vi står overfor en uventet situasjon, sa han.
- I tillegg synes jeg diskusjonene om koronaloven førte til to nye viktige nyvinninger. Det ene var mekanismen for parlamentarisk kontroll, som virker bedre enn det man har hatt tidligere i beredskapsloven og i forslaget til beredskapsfullmakt. Det andre er at stortinget ganske sterkt slo fast at domstolene skal prøve fullt og helt også vurderingen av nødvendigheten for å bruke fullmakter, samt proporsjonaliteten i bruken av dem. Det er noe helt nytt sammenliknet med tidligere teori og praksis.