Jon Wessel-Aas mener det har vært en glede å følge prosessen som fulgte etter at regjeringen la frem sitt opprinnelige forslag til ny kriselov.
Korona-loven: - Viktig at jurister reagerte
- Stortinget har vist seg fra sin beste side ved både å ta og å demonstrere sitt konstitusjonelle ansvar som lovgiver etter at den nye kriseloven ble vedtatt med betydelige innskjerpinger denne helgen.
Det mener advokat Jon Wessel-Aas, som sitter i Advokatforeningens hovedstyre.
I helgen ble det enighet i Stortinget om den nye koronaloven etter mye motstand mot regjeringens forslag - spesielt fra juristenes side.
Det var mot tampen av forrige uke at det ble kjent at regjeringen ønsket seg en generell fullmakt i kriseloven. Stortingets flertall konkluderte likevel med at regjeringens forslag var for bredt og hadde for lang varighet. Den vedtatte kriseloven ble betraktelig innskjerpet, sammenliknet med forslaget fra regjeringen.
- Denne prosessen demonstrerer i seg selv hvorfor det er essensielt at lovgivning undergis demokratisk behandling, sier Jon Wessel-Aas, partner i Lund & Co.
Mener kriseloven nå er innenfor Grunnloven
Torsdag ettermiddag besluttet Stortingets nye særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen, som består av de politiske partienes parlamentariske ledere, å sende regjeringens foreslåtte fullmaktslov - korona-loven - på en lynrask høring. Fristen var fredag formiddag klokken tolv.
Advokatforeningen var blant høringsinstansene som markerte seg som sterkt kritisk til regjeringens opprinnelige forslag, og mente en generell fullmaktslov kunne underminere rettsstaten.
- Jeg tror at det var viktig at jurister reagerte og at Stortinget ba om innspill fra det uavhengige juridiske fagmiljøet i prosessen, sier Wessel-Aas.
Dette mener Wessel-Aas at prosessen og den endrede lovteksten i realiteten uttrykker:
1) At man grovt sagt kan si at loven nå, innenfor sine positive avgrensninger og med sine forbehold, langt på vei bare er en kodifisering av hva som ville følge av konstitusjonell nødrett, og
2) At den ikke gir konsesjon til teorien om forvaltningsrettslig nødrett (som enkelte har forfektet) som rettsgrunnlag for å omgå Stortinget som lovgiver.
- Dette blir viktig også for fremtidige diskusjoner, herunder den om en eventuell permanent, generell krisefullmaktslov for fredstid (jf. NOU 2019:13), sier han.
En rekke innskjerpelser
Etter behandlingen på Stortinget, ble kriseloven vedtatt med følgende innskjerpelser:
- Loven skal bare gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom nødvendige endringene haster så mye at vanlig saksbehandling ikke lar seg gjennomføre.
- Regjeringen ønsket opprinnelig at loven skulle vare i seks måneder, men har nå en begrenset varighet til én måned.
- Forskrifter skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget, men gjelder ikke dersom en tredel av Stortinget ikke gir sin støtte.
- Domstolskontrollen er utvidet.
