Advokatforeningens hovedstyre behandlet koronalovforslaget i et videomøte fredag. På skjermbildet vises Irene Kildebo, Jens Johan Hjort, Marius Dietrichson og Merete Smith.
Advokatforeningen: Grunnlovsstridig korona-lov som går lenger enn nødvendig
Advokatforeningen er sterkt kritisk til å innføre en generell fullmaktslov, og mener at den kan underminere rettsstaten.
I går ettermiddag besluttet Stortingets nye særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen - som består av de politiske partienes parlamentariske ledere - å sende regjeringens foreslåtte fullmaktslov - korona-loven - på en lynrask høring.
I går kveld og i formiddag har Advokatforeningens lovutvalg, sekretariat og ledelse bidratt i arbeidet med høringsuttalelsen, som Hovedstyret endelig vedtok i dag.
«Det betviles ikke at loven har de beste intensjoner. Loven kan likevel på mange måter få negative følger», heter det i uttalelsen.
- Bør positivt avgrenses
Mange lovutvalg bidro
Følgende utvalg i Advokatforeningen har arbeidet med høringsuttalsen:
Lovutvalgene for arbeidsrett, bygningsrett og reguleringsspørsmål, Europa- og konkurranserett, forvaltningsrett, IKT og personvern, sivilprosess og voldgift, velferdsrett og menneskerettsutvalget.
Foreningen oppsummerer sine hovedsynspunkter slik:
Det foreliggende forslaget er både grunnlovstridig og går lenger enn nødvendig.
I den grad man kan identifisere behov for regelendringer på enkelte felt/sektorer, som ikke kan gjøres via eksisterende hjemler i smittevernlovgivningen og annen lovgivning, bør disse forelegges Stortinget som lovforslag.
I den grad det er behov for å gi regjeringen nye fullmakter, bør slike fullmakter være positivt avgrenset og konkretisert til særskilt identifiserte områder.
Stortinget bør organisere sin lovgivningsfunksjon på en slik måte at den kan ivaretas også i den rådende situasjonen, om nødvendig med egne prosedyrer for koronarelaterte hastesaker.
Bør gjelde bare 14 dager
«Dersom Stortinget likevel fastholder at saken skal behandles i henhold til oppsatt tidsplan, og Stortinget vurderer å vedta en lov som, selv med enkelte justeringer, ligner på det foreliggende forslaget, er Advokatforeningens anbefaling at Stortinget i det minste inntar i vedtaket at loven kun gjelder midlertidig – for eksempel i 14 dager – og at den innen den tid må erstattes av et nytt lovvedtak», heter det i uttalelsen.
Hovedstyret i Advokatforeningen avholdt i dag videomøte. Øverst fra v. Jens Johan Hjort, Marte Reier, Merete Smith og Hallvard Østgård.
- Høyst tvilsomt
Mye tyder imidlertid på at loven vil være i strid med Grunnlovens fordeling av kompetanse mellom Storting og regjering, skriver Advokatforeningen.
«Når man generelt gir Kongen adgang til å fravike gjeldende lovgivning etter eget skjønn over hva som er «nødvendig», innebærer det overføring av lovgivningsmyndighet i strid med «Grunnlovens normalordning» som det heter i NOU 2019:13. Av denne grunn har man søkt et hjemmelsgrunnlag i «forvaltningsrettslig nødrett,» som etter Advokatforeningens oppfatning er høyst tvilsomt. Forslaget til koronalov synes å stå i et enda mer tvilsomt forhold til Grunnloven.»
Krav til forholdsmessighet
Borgernes rettsstilling kan svekkes betydelig, frykter Advokatforeningen.
Korona-loven
Prop. 56 L (2019–2020) er nå til behandling i Stortinget, og har fått navnet «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)».
Loven har seks paragrafer. Her er de to første:
§ 1 Lovens formål
Loven skal legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.
§ 2 Forskriftshjemmel
Kongen kan i midlertidige forskrifter utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål. Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven. Saker om bruk av myndigheten etter første ledd fremmes av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.
«Advokatforeningen frykter at loven er formulert på en slik måte at den vil bli oppfattet som en «forhåndsklarering» av at forholdsmessigheten av inngrep allerede er foretatt. Den viktigste beskyttelse av borgerne ligger ofte i dette kravet til forholdsmessighet. Det er derfor fare for en betydelig reell svekkelse av borgernes rettsstilling», heter det videre.
Hovedstyret mener også at kontrollmekanismene i forslaget er utilstrekkelige.
«Forslaget legger opp til en ren meldingsordning til Stortinget, og det vil ikke skje noe med mindre Stortinget tar aktive grep. Dersom Stortinget vedtar forslaget til koronaloven, bør kontrollmekanismen bygges ut. Stortinget bør løpende føre en samlet oversikt over de forskrifter som regjeringen vedtar, og Stortinget bør fortløpende vurdere forholdsmessigheten av forskriftene.»
Fare for tilvenning
Advokatforeningen betviler ikke at forslaget har de beste intensjoner, men frykter at loven på mange måter kan få negative følger - at rettsstatlige hensyn kan bli nedprioritert i de enkelte forskrifter.
«Både befolkning og aktører i rettspleien kan «venne seg til» et regime med svakere krav til lovhjemler og rettslig kontroll,» skriver foreningen.
«Av hensyn til vernet av rettsstaten bør Stortinget nettopp i en slik krisetid avstå fra å overføre makt gjennom hastevedtak, hvis innhold i beste fall er tvilsomt i forhold til Grunnloven og konstitusjonell sedvanerett. Det er nettopp i krisetider vernet av rettsstaten er aller viktigst»
Vil ha søksmålsrett
Foreningen peker også på at en fullmaktslov bør ha en positiv avgrensning av virkeområdet, og aller helst gjennom lovgivning på den enkelte sektor.
Advokatforeningen ber om at det vurderes å innta i loven at loven ikke skal innebære noe inngrep i domstolenes, påtalemyndighetens eller advokaters uavhengighet, og at loven gir ikke adgang til å gripe inn i etablert organisasjons- og instruksmyndighet.
Advokatforeningen ber også om at det vurderes å bestemme i loven at den borger som har fått noen rettighet innskrenket gjennom forskrift etter denne lov, har rett til å reise søksmål om dette.
Videre ber foreningen om at det i loven klargjøres at adgangen til å omdisponere arbeidskraft fra én virksomhet til en annen, eller å fastsette en beordringsadgang, ikke gjelder utenfor offentlige sektorer.
