Jens Johan Hjort mener den nye krisefullmaktsloven representerer en utglidning.
Foto: Henrik Evertsson, Advokatbladet
- Det siste man bør tukle med i krisetider, er samfunnets reisverk
Advokatforeningens leder oppfordrer regjeringen til å legge vekt på ett ord i formålsparagrafen til den nye krisefullmaktsloven: Ordet «nødvendig».
Jens Johan Hjort mener at regjeringens nye krisefullmaktslov, som nå er til behandling i Stortinget, er farlig for rettsstaten.
- Min sterke oppfordring til regjeringen nå er at den legger vekt på ett ord i formålsparagrafen: Tiltak som innføres skal være «nødvendige».
- Listen må legges høyt. Hjemmelen må kun brukes når det er tvingende nødvendig, sier Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen.
Foreningen advarte kraftig mot det foreslåtte lovforslaget om ny krisefullmaktslov, da det var på høring i fjor høst.
- Vi var meget kritiske til det generelle lovforslaget – av flere grunner. Den helt grunnleggende innvendingen består i at overføringen av lovgivningsmyndighet fra Stortinget til regjeringen rokker ved maktfordelingsprinsippet, selve bærebjelken for demokratiet, sier Hjort.
Rule of law-indeks viser tilbakegang
Internasjonale rettsstatsundersøkelser fra 2017 og 2018 viser at rettsstaten er på vikende front i over halvparten av de vurderte statene, påpeker han.
- I en situasjon med denne globale utviklingen, er det desto viktigere å hegne om de mekanismene som rettstaten bygger på også i Norge, sier Hjort.
Hemmelige forhandlinger uroer
Han har drøftet det ferske lovforslaget med advokat Kaare Shetelig, leder av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett og partner i Wikborg Rein.
- Han er med rette bekymret. Han påpeker blant annet at lovforslaget går lenger enn den generelle fullmaktsloven som ble foreslått i fjor, ved at forskriftshjemmelen ikke er begrenset til kritiske samfunnsfunksjoner og tungtveiende samfunnsinteresser.
Korona-loven
Prop. 56 L (2019–2020) er nå til behandling i Stortinget, og har fått navnet «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)».
Loven har seks paragrafer. Her er de to første:
§ 1 Lovens formål
Loven skal legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.
§ 2 Forskriftshjemmel
Kongen kan i midlertidige forskrifter utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål. Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven. Saker om bruk av myndigheten etter første ledd fremmes av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.
Les hele proposisjonen her.
Hjort viser også til en artikkel av jusprofessor Hans Petter Graver i Morgenbladet, der Graver blant annet mener det er svært urovekkende at korona-loven er forhandlet frem i hemmelighet.
- Graver har et veldig godt poeng; at fullmaktslover i krisetider er farlig for rettsstaten. Det følger jeg ham helt i. Det siste man bør tukle med i krisetider, er samfunnets reisverk, og det er faktisk det som skjer her. At det lages en lov som flytter lovgivningsmakt fra Stortinget til regjeringen er en utvikling som gir grunn til bekymring, sier Hjort.
TIPS OSS! Hvordan takler ditt firma korona-tiltakene? Har du et spørsmål du mener vi bør stille til myndighetene? Ta kontakt her!
Noen lyspunkter
Hjort sier at han er glad for at det likevel ligger noen mekanismer i lovforslaget som begrenser virkningen.
- For det første vises det i formålsparagrafen uttrykkelig til at tiltak som iverksettes skal være en følge av Covid-19-utbruddet, eller konsekvensene av det. Og så er det en bestemmelse om mindretallsveto; Stortinget kan til enhver tid helt eller delvis oppheve forskrifter som gis, og da er det nok med en tredjedels stemmeandel i Stortinget. Videre er det positivt at loven er forutsatt gitt som en midlertidig lov med kun seks måneders varighet, mener Hjort.
- Men dette er ingen garanti mot forlengelse. Tvert imot frykter jeg at vi her vil oppleve en «best før, men ikke dårlig etter» situasjon.
- Snarveier har en pris
Han advarer mot en utvikling der denne formen for lovgivning skaper presedens.
- Det innebærer en utglidning langs en skala, der du helt i den andre enden har et kinesisk samfunn hvor myndighetene har full kontroll over borgerne. Det er liten tvil om at lovgivning av denne type utfordrer etablerte rettsikkerhetsgarantier, sier Hjort.
Han har forståelse for at regjeringen må ha mulighet til å lage forskrifter raskt - og at korona-situasjonen skaper ringvirkninger i samfunnet der smittevernloven ikke kan brukes.
- Vår rettsstat er bygget opp på en slik måte at noen prosesser tar tid. Paradokset er at enhver form for snarvei går ut over rettssikkerheten. Det er i kriser vi bør hegne om rettstaten og dens bærebjelker, sier Hjort.
