Justisminister Emilie Mehl og Advokatforeningens leder Siri Teigum tok hverandre i hendene da streiken ble avsluttet 1. juli.

Advokatforeningen vil ha en ny reell anbefaling fra Salærrådet

Selv om regjeringen foreløpig ikke har lagt vekt på Salærrådets anbefalinger i de siste årenes budsjettprosesser, er Advokatforeningen klar på at rådet fortsatt har en viktig rolle å spille. 

Publisert Sist oppdatert

1. juli ble det satt punktum for nær fire måneder med advokataksjon da  Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet ble enige om en rekke rammer for den videre utviklingen av rettshjelpssatsen. 

Advokatene ble lovet en økning på femti kroner i kommende statsbudsjett for 2025, at prisjustering av satsen skal forskriftsfestes, at salærsystemet og reglene for dette skal utredes, samt at Salærrådet består. 

Siden etableringen i 2022, har rådet kommet med én reell anbefaling til den årlige budsjettprosessen. Den gjaldt for 2023. Ettersom regjeringen ikke la vekt på denne i budsjettet for 2023, valgte rådet kun å inflasjonsjustere den samme anbefalingen til 2024-budsjettet. 

Nå er rådet i gang med sin anbefaling for 2025, og mandag ble det kjent hva som er Advokatforeningens innspill til det pågående budsjettarbeidet. 

Foreningen ber Salærrådet komme med en ny reell anbefaling. 

Stiller spørsmål ved egen rolle

Ved to anledninger, både i den inflasjonsjusterte anbefalingen for 2024 og i tilleggsanbefalingen senere samme år, har Salærrådet satt spørsmålstegn ved egen rolle og vist til at salærsatsen for 2023, og forslaget til revidert statsbudsjett for 2024, var langt lavere enn de 1464 kronene rådet anbefalte. 

Rådet påpekte også at departementet ikke har gitt noen informasjon knyttet til etableringen av en opptrappingsplan. 

«De grunngitte anbefalinger Salærrådet har gitt, er heller ikke imøtegått på en slik måte at Salærrådet har grunnlag for å gi nye råd. På denne bakgrunn reiser Salærrådet spørsmål ved om det er noe mer vi kan bidra med for å oppfylle formålet med avtalen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen», heter det i tilleggsanbefalingen. 

- Et felles kunnskapsgrunnlag

I sitt innspill til Salærrådets anbefaling for 2025, er Advokatforeningen klar på at rådet fremdeles har en viktig rolle å spille. 

«Formålet med opprettelsen av Salærrådet var å sikre et felles kunnskapsgrunnlag om rettshjelpssatsen, og et objektivt mål. Uten et slikt grunnlag hadde det vært svært vanskelig å vurdere om regjeringen har oppfylt sin del av avtalen som de har inngått med Advokatforeningen (...)», skriver foreningen i sitt innspill. 

«Det er Advokatforeningens oppfatning at Salærrådets fortsatte anbefalinger fremdeles er av svært stor betydning. Både offentligheten, regjeringen og Advokatforeningen er avhengig av en uavhengig vurdering av satsens størrelse for å kunne danne seg en oppfatning av hvordan den bør utvikle seg i tiden som kommer.»

Fremdeles etterslep

I sitt innspill, legger Advokatforeningen også vekt på lønns- og inflasjonsutvikling de siste to årene. 

  • Fra 2022 til 2024 økte inflasjonen til sammen med 9,5 prosent. 
  • En gjennomsnittlig årslønn er i samme periode ventet å øke med 10,7 prosent. 
  • Advokatforeningen anslår at kostnadene for å drive advokatvirksomhet, har økt med mellom 10 og 14 prosent siden 2022. 
  • SSBs prisindeks for juridiske tjenester, viser en vekst på 11,2 prosent. 

For å holde tritt med prisøkningene, mener Advokatforeningen at anbefalingen burde økt med mellom 10 og 15 prosent i de årene Salærrådet har vært virksomme. Altså at anbefalingen burde ha økt fra 1385 kroner, slik den var i rådets første anbefaling, til et sted mellom 1524 og 1593 kroner.

I samme periode har rettshjelpssatsen har økt med 12,8 prosent fra 1121 kroner i 2022 til 1265 kroner i 2024. 

«Det er med andre ord ikke åpenbart at rettshjelpssatsen har tatt et vesentlig steg i retning av en bærekraftig sats», skriver Advokatforeningen i sitt innspill. 

Sammenliknbare satser:

  • Timesatsen til Regjeringsadvokaten har økt fra 1600 kroner til 1850 kroner mellom 2022 og 2024. Det gir en økning på 15,6 prosent. 
  • Godtgjørelsen til medlemmer av offentlige utvalg, har økt fra 1373 kroner i 2022 til 1499 kroner i 2024. Økningen er altså 9,2 prosent.
  • Rettshjelpssatsen i Danmark har, i norske kroner, økt fra 2458 til 3044 kroner. Det gir en økning på 24 prosent i norske kroner, og en vekst på 8,5 prosent i danske kroner. I samme periode økte den danske inflasjonen med 4,2 prosent. 
  • Rettshjelpssatsen i Sverige har, i norske kroner, økt fra 1370 til 1550 kroner fra 2022 til 2024. I norske kroner gir det en økning på 13 prosent, og i svenske kroner en økning på 6,2 prosent. Den svenske inflasjonen økte i samme periode med 12,1 prosent.

KILDE: Advokatforeningen

Powered by Labrador CMS