Arbeidsledigheten blant nyutdannede jurister har nesten doblet seg på tre år

Våren 2023 fullførte 18.667 studenter sin mastergrad ved norske universiteter og høyskoler. Påfølgende høst ble disse kandidatene spurt av forskningsinstituttet NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning utdanning) om deres arbeidssituasjon et halvt år etter endt utdanning. 

Resultatene fra undersøkelsene danner grunnlag for første del av den såkalte Kandidatundersøkelsen.

6,3 prosent uten jobb

Funnene viser at 6,3 prosent av nyutdannede jurister står uten arbeid seks måneder etter endt studieløp. Det er en betraktelig økning fra 2021, da ledigheten ble målt til å være 3,5 prosent. Dagens arbeidsledighet blant jurister representerer likevel ingen rekord. Til sammenligning var prosenttallet 9,2 i 2011 og 9,0 i 2019.

- Nå er vi inne i en periode med mangel på arbeidskraft. Da må arbeidsgiverne ta ansvar for å være litt mer nysgjerrige på ulike typer søkere og rekruttere bredere. De må også bli bedre kjent blant studentene, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

I undersøkelsen definerer NIFU arbeidsledighet som personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som har muligheten til å påta seg arbeid. 

I arbeidsnotatet vises det til at økonomiske konjunkturer, karakterer, tidligere arbeidserfaring og innvandrerbakgrunn er blant forholdene som har vist å ha innvirkning på arbeidsledigheten.

Få undersysselsatte

NIFU har også sett på annen form for mistilpasning i arbeidsmarkedet, herunder undersysselsetting; altså der den viktigste årsaken til deltidsarbeid er at det ikke har vært mulig å få heltidsjobb. Undersøkelsene viser at 3,1 prosent av juristene var undersysselsatt i 2023.

Arbeid der innholdet i jobben ikke samsvarer godt med innholdet i utdanningen, også kjent som innholdsmisforhold eller horisontal mismatch, er en annen form for mistilpasning. NIFU har også sett på hvorvidt juristene opplever denne form for mistilpasning:

66 prosent opplyser at det er et godt samsvar mellom innholdet i utdanningen og innholdet i de arbeidsoppgavene de får på jobb. 11 prosent mener samsvaret er dårlig, mens de resterende mener det er middels godt. Blant alle de ulike fagområdene er det de med juridisk utdanning som opplyser om best samsvar.

Flere mener høyere utdanning er unødvendig

I undersøkelsen er kandidatene også blitt spurt om deres vurdering av hvilket utdanningsnivå som kreves i den stillingen de har – altså i hvilken grad de opplever samsvar mellom utdanningsnivå og arbeidsoppgaver. 

Les også:

Rettsvitenskap er det mest populære studiet i år

Jusstudiet ved UiO har flest førstevalgssøkere i Norge. På andreplass følger rettsvitenskap ved UiB. Universitetene topper også listene for totalt antall søkere. Det har ikke skjedd på mange år.

83 prosent av juristene svarer her at mastergrad er et passende utdanningsnivå for den jobben de har. Ingen påberoper seg å behøve doktorgrad, mens 7 prosent mener en bachelor hadde vært tilstrekkelig. 9 prosent mener å kunne klart seg fint uten høyere utdanning. 

Arbeidsmarkedstilpasning i forhold til forventninger var et annet tema som ble dekket i undersøkelsen. 

På spørsmålet «sammenlignet med forventningene du hadde som student, hvor lett eller vanskelig har det være å finne arbeid i samsvar med din kompetanse?», svarte seks prosent av juristene at det hadde vært mye vanskeligere enn forventet å finne arbeid i samsvar med egen kompetanse.

Flertallet oppgir at det var som forventet – 42 prosent svarer dette. 15 prosent mener det var litt lettere enn hva de regnet med under studietiden.

Halvparten jobber i offentlig sektor

NIFU har også tatt en titt på hvor de nyutdannede og sysselsatte juristene jobber seks måneder etter endt utdanning. 

Femti prosent av de sysselsatte jobber i offentlig sektor, mens den andre halvparten jobber i privat sektor.

Les hele undersøkelsen her.