- Det er svært vanskelig å innovere innenfor begrensede rammer, mener artikkelforfatterne.Foto: Ipopba, Istock
- Eksternt eierskap nødvendig for innovasjon
Ville drosjeeiere laget Uber, eller ville hotelleiere skapt plattformen Airbnb, spør Merete Nygaard og Sverre Sundsdal i legal tech-selskapet Lexolve i dette innlegget.
Å stille spørsmål om vi bør tillate eksternt eierskap av advokatvirksomhet er etter vårt syn det samme som å stille spørsmål om vi bør tilrettelegge for innovasjon i advokatbransjen eller ikke. Svaret bør helst være ja.
Om vi ser på andre bransjer som har gjennomgått fornyelse og nyskapning, har de aller fleste kommet styrket ut - med nye tjenestetilbud og leveransemodeller. Dette har kommet ansatte, kunder og samfunnet til gode. Ta avmonopoliseringen av Televerket som eksempel, hvor vi i dag nyter godt av mangfoldet i tjenestetilbud, hastigheter, utbredelser og priser.
Annonse
Advokatbransjen er i det store og det hele fortsatt en veldig homogen bransje, som står med føttene godt plantet i det gamle når det gjelder hvem som jobber i den, eier den og hvordan tjenestene leveres.
Eierskapskravet bremser
Vi mener at det først og fremst er kravet til eierskap som hindrer den endringen som skal til for å skape større mangfold i selskapstyper, eierstruktur og forretningsmodeller, som igjen kan bidra til økonomisk vekst og sikre alle en adekvat tilgang til jus.
Endringene i helse-, finans- og mediebransjen ville neppe ha skjedd om det kun var leger som kunne eie og drive helsevirksomhet, siviløkonomer som kunne eie og drive banker, eller journalister som kunne eie og drive mediehus.
Ville drosjeeierne laget Uber? Eller hotelleierne Airbnb? På 80-tallet trodde man kanskje at det var Televerket som skulle lage videotelefoni, men dette kom faktisk fra Skype og Zoom, som var drevet av selskaper med sterke investorer utenfor telebransjen.
- Kan ikke innovere seg selv
Vi har ingen tro på at dette er annerledes for advokater. Man trenger mangfold for å skape endring! Innvendingen fra de store, etablerte advokathusene er at advokatene kan klare å innovere seg selv, og at eksternt eierskap derfor er unødvendig.
Sverre Tyrhaug pekte i en debatt om eksternt eierskap for eksempel på at Thommessen har seks heltidsansatte som jobber med innovasjon, og synes da implisitt å mene at de både har mangfoldet og midlene som kreves for å skape innovasjon.
Tyrhaugs synspunkter reiser den klassiske problemstillingen om hvorvidt innovasjon faktisk kan skje i etablerte virksomheter. Det mest kjente eksemplet er Kodak, som hele tiden lagde bedre kamerafilm, men som ikke klarte å levere bilder på en helt ny måte, selv om de faktisk var de første som utviklet teknologi for digitalkamera.
- Begrensninger er døden for kreativiteten
Årsaken til at innovasjon normalt ikke skjer, er at det ikke er tilstrekkelig med press, fokus, eller rom for å feile i innovasjonsprosjekter finansiert av en virksomhet som allerede har en fungerende forretningsmodell. Du er bundet til én «investor», og må innovere innenfor rammene av den eksisterende kulturen og strukturen.
Slike begrensninger er døden for den skjøre kreativiteten og driven som skal til for å innovere på ordentlig, og er derfor en mye vanskeligere øvelse enn å innovere under frie rammer, uten hensyn til politikk, med dedikert finansiering og hvor hele selskapet jobber mot samme mål, slik man gjør i et gründerselskap.
Å innovere innebærer å skape noe nytt eller å fornye. Fokuset til de etablerte advokatfirmaene synes å være effektivisering av interne prosesser, eller gradvis forbedring av sine tjenester. Dette kalles ikke innovasjon, men forbedringer. Syretesten for innovasjon i advokatbransjen bør være om sluttbrukerne av juridiske tjenester får tilgang til noe de ikke har hatt før.
Må prøve og feile
I gründerselskap jobber alle de ansatte med innovasjon. Vi utforsker hvordan vi kan finne løsninger på eksisterende problemer som ikke er godt nok løst fra før - og dette krever prøving og feiling. Det krever at hele selskapet har som mål å løse dette problemet, at alle eksperimenterer, lærer og gjentar. Dette er det uhyre vanskelig å få til innenfor rammene av en etablert advokatvirksomhet.
Vi i Lexolve ønsker å gjøre det enklere for små selskaper å få tilgang på adekvat juridisk rådgivning når de tar forretningsbeslutninger. For å lage en god løsning må vi ha råd til å prøve og feile, og det krever at vi har dedikerte investorer som tillater oss dette.
Det andre store motargumentet mot å fjerne eierbegrensningene i advokatbransjen synes å være at ekstern kapital kan svekke advokatens uavhengighet.
Muliggjør fremvekst
I mediebransjen har man løst tilsvarende problemstilling ved å sikre redaksjonell uavhengighet gjennom Redaktørplakaten. Mens konsesjonskrav og uavhengige tilsyn synes å være tilstrekkelig for andre bransjer, insisterer advokatene at den beste måten å ha kontroll på, er å føre tilsyn med seg selv. Dette synes vi er litt underlig.
I tillegg advares det mot uforutsette konsekvenser om det gis «frislipp» av reglene. Er det en yrkesgruppe vi har tro på vil klare å minimere slike uforutsette konsekvenser, samt sikre uavhengighet ved å gi innspill til god regulering, så er det nettopp advokatene.
Å tillate eksternt eierskap av advokatvirksomhet kan tilføre oksygenet som trengs for å skape innovasjon i advokatbransjen, og muliggjør fremveksten av fremtidens advokattjenester.