- Eksterne eiere gir rimeligere advokathjelp

Justis- og beredskapsdepartementet forventes å legge frem lovforslaget til ny advokatlov i løpet av våren 2021. Et viktig spørsmål som må avklares, er hvem som skal kunne eie advokatselskaper.

Advokatlovutvalget foreslår å stramme inn dagens regler i ny advokatlov, slik at bare advokater som arbeider i selskapet, kan eie det.

Help-sjef Johan Dolven var kritisk til forslaget om å forby eksterne eiere da det ble lagt frem i 2015. Han er ikke mindre kritisk i dag.

– Svært mye har skjedd i de snart fem årene som har gått, og behovet for finansielle eiere i advokatbransjen er i dag større enn noensinne. Tiden har løpt fra advokatlovutvalgets forslag. Det virker enda mer konservativt nå enn da det ble skrevet, sier Dolven.

Advokatbladet møter ham i Helps lokaler på Majorstua i Oslo, sammen med 86 advokater som alle har deltatt på årets første allmøte. Der møtte også 41 ansatte fra Helps støtte-stab.

Les om rapporten fra Copenhagen Economics her

Ny rapport: Ikke hensiktsmessig å stramme inn eierskapsreglene i advokatbransjen

– Et viktig argument for å åpne opp for finansielt eierskap, er at man i et vanlig partnerskap hele tiden har fokus på det som skal tas ut i utbytte det neste året. Men om du skal drive et moderne advokatkontor i 2020, så er det en fordel å ha med folk som kan IT, økonomi, markedsføring og kommunikasjon, og at disse jobber side om side med advokatene for å finne ut hvordan de best mulig kan kommunisere med klientene, og også hvordan de kan gjøre advokathverdagen enklere, sier Dolven.

En million kunder

Advokatlovutvalgets forslag om å forby eksterne eiere er historie, mener han.

– Jeg har tro på at politikerne på Stortinget og i Justisdepartementet ser at fokuset må være på forbrukerne, og på hva som er til deres beste, når de lager en ny lov. Vi har en million norske kunder, og disse bør det tas hensyn til, sier Dolven.

Help har nå blant annet femten LO-forbund på kundelisten. Nylig fikk de også med seg Fellesforbundet, et fagforbund med 170.000 medlemmer, og ansetter derfor 25 nye advokater.

– Det er ingen andre selskaper i Norge som er i nærheten av å ha et så stort miljø innenfor rettsområdene fast eiendom, familie, arv og ID-tyveri som oss. Vi er ikke det største advokatkontoret, men er suverent størst innenfor våre nisjer.

Chat er den nye normen

Help har nå hele tjue IT-prosjekter på gang, og har utviklet en brukerportal som er tilgjengelig for kundene via BankID. Der kan kundene kommunisere med advokaten, holde seg oppdatert om fremdrift, og få mulighet til å lage individuelt tilpassede juridiske dokumenter som samboerkontrakt, husleiekontrakt, kjøpsavtale og testament.

– Siden forslaget til ny advokatlov ble lagt frem, har norske forbrukere blitt digitalt avanserte. For forbrukerne er det blitt helt naturlig å kommunisere digitalt, og de forventer digitale løsninger. Kundeportalen er blitt vår viktigste kommunikasjonskanal med kundene, sier Dolven.

Han forteller at selskapet har investert «betydelige midler» i å videreutvikle den.

– Våre investeringer vil ta mange år å regne hjem, men vi investerer fordi vi har et langsiktig perspektiv, og fordi teknologien vi utvikler gjør oss mer konkurransedyktige og i stand til å levere rimelige advokattjenester.

For dyrt

Den digitale utviklingen i samfunnet er det viktigste argumentet for å åpne opp for eksternt eierskap, mener han.

– Behovet for juridisk bistand øker, men to av tre av våre kunder ville ikke ha gått til advokat fordi de opplever at dette er for dyrt.

Help bruker mye ressurser på å måle kundetilfredshet. Ifølge selskapet er kundene mest opptatt av å få rask tilgang til advokat, og bli raskt ferdig med saken.

– Vår interesse er å jobbe så effektivt som mulig, noe som sammenfaller med klientenes interesser.

– Dersom regelverket skjerpes og forbyr eksterne eiere, kan dere jo bare jobbe videre og bruke tittelen jurister?

– Advokat-tittelen står sterkt i Norge. I opinion-undersøkelser som vi kjører årlig, svarer kundene at de foretrekker å gå til advokat fremfor en jurist, og denne holdningen kommer det til å ta mange år å endre. Nyutdannede jurister har også ofte et ønske å være advokat; advokat-tittelen betyr noe. Dersom vi ikke kan bruke tittelen, vil det over tid svekke kvaliteten på menneskene vi rekrutterer, og ikke minst oppfatningen i markedet, sier Dolven.

Genererer arbeid

At Help-advokatene nettopp er advokater, er helt avgjørende, understreker han.

– I Sverige er situasjonen en annen, der har jurist-tittelen etablert, og vanlige folk går like gjerne til en jurist som til en advokat. Men i Norge er situasjonen en annen, sier Dolven.

At en aktør som Help finnes, er ikke uheldig for advokatbransjen, påpeker han.

– Vårt tilbud fører til at mange flere faktisk går til advokat, og det er jo motparter i mange saker; det er mange advokater som lever godt på det.

Ifølge Helps kundetilfredshetsmåling, vil 88 prosent av kundene i 2019 anbefale selskapet.

– Innenfor avhendingsloven, som er et krevende område der kundene har svært høye forventninger, er tallet åtti prosent, mens det på de øvrige områdene er 96 prosent. Jeg skulle gjerne sett det advokatfirmaet som kunne vise til det samme, sier Dolven.

8 av 10 ønsket advokat

Help gjorde i fjor en undersøkelse som viste at åtte av ti nordmenn har vært i en situasjon i løpet av de siste fem årene der de hadde behov for en advokat.

– Men veldig mange unnlot å ta kontakt med advokat, fordi de ikke visste hvem de skulle gå til. Bransjen er ganske anonym, og lite markedsført. Kundene vet ikke hvem som er gode på de ulike rettsområdene, og er redde for hva det kommer til å koste. Dette er en av grunnen til at jeg mener at finansielt eierskap vil åpne opp også for andre forretningsmodeller der noen ser mulighet til å selge mer på fastpris, og lage rimeligere løsninger som er gode nok for de fleste forbrukere, sier Dolven.

Han er glad for at Copenhagen Economics konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig å stramme in eierskapsreglene i advokatbransjen.

– Det er svært gledelig å se at holdningen til å slippe til eksterne eiere nå er snudd. Det er interessant at alle advokater som er kilder i rapporten, ser fordelen med ekstern kapital. Hadde man spurt kjøpere av advokattjenester, er det liten tvil om at også de vil ønske seg mer innovasjon og økt konkurranse.

Analyseselskapet viser i rapporten til at merverdireglene som gir momsfritak på advokattjenestene til banker og forsikringsselskaper «gir noen virksomheter en markant konkurransefordel», og mener at denne ubalansen bør balanseres. Hva mener du om dette?

– Bank og forsikring fikk innført finansskatt i 2017, som i stor grad utligner dette. Med de betydelige investeringene vi gjør, ville det ha svært liten betydning om vi skulle betalt, og hatt fradrag for, merverdiavgift. Dessuten er det en bagatell om våre kunder må betale 75 kroner i stedet for 70 i måneden for å få tilgang til fri advokat. Det er forretningsmodellen som er avgjørende, og der skiller vi oss fra den tradisjonelle advokatbransjen.

Mener Keiserud tar feil

Erik Keiserud, tidligere leder av Advokatforeningen, mener at å tillate eksterne eiere kan sette advokatenes uavhengighet i spill. Han mener også at det er nok kapital i de store advokatfirmaene, og at eksterne eiere derfor ikke er nødvendig. Dette er Johan Dolven uenig i.

- Vi vet bedre enn noen at de fleste i Norge, både forbrukere og småbedrifter, ikke går til advokat i situasjoner der de burde ha gjort det, fordi det er for dyrt. Det er altså ikke de store firmaene, som betjener næringslivet, som trenger ekstern kapital for å satse, og gjøre advokattjenester mer tilgjengelig. Kundene vil uansett ikke komme til dem på grunn av prisnivået, sier Dolven.

Langsiktig verdiskapning

Advokatforeningens tidligere leder Erik Keiserud:

Anbefaler å si NEI til eksterne eiere

Han mener at utfordringen med dagens eierskapsmodell, og med den foreslåtte innstrammingen i ny advokatlov, er at det nettopp er partnere uten incentiver til å effektivisere, som eier advokatvirksomhetene.

- Forretningsmodellen er basert på å fakturere flest mulig timer, men teknologiinvesteringer krever langsiktighet, og en partner som forlater partnerskapet får ikke ta del i verdistigningen. Man bør derfor tillate at advokatselskap eies som et aksjeselskap der eiere har interesse av langsiktig verdiskaping, mener Dolven.

Tilsyn til 60 millioner

Erik Keiserud frykter at det vil bli dyrt å regulere en bransje med eksterne eiere, og viser til efaringer fra England, der det ble åpnet for eksternt eierskap i 2008. Organet som ble etablert for å sikre advokatenes uavhengighet, har nå flere hundre ansatte, påpekte Keiserud.

- Jeg mener dette er feil. Dette behøver ikke bli dyrere enn den verdien det ligger i å ha en godt regulert bransje. Help er i dag underlagt Finanstilsynet i tillegg til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Finanstilsynet regulerer en bransje med cirka 60.000 ansatte, og har om lag 360 millioner kroner i utgifter og 280 årsverk. Advokatbransjen er vesentlig mindre i antall og omsetning, men forholdsmessig vil et tilsyn på linje med Finanstilsynet for advokatbransjen koste seksti millioner kroner.

- Og dersom et nytt tilsyn skulle koste la oss si ett hundre millioner kroner, som er et høyt anslag, vil dette utgjøre kun 0,5 prosent av advokatbransjens inntekter. Det vil jeg si er til å leve med, målt opp mot verdien av en velregulert bransje, sier Dolven.

I England og Wales er nå avgiften til det regulatoriske organet, Solicitors Regulation Authority, på 0,25 prosent av bransjens inntekter, ifølge Dolven.