Eierskapsbegrensningene i advokatbransjen krever ytterligere utredning, ifølge Peter C. Frølich (H).
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Høyre vil fremme eget lovforslag om eierskap
Ikke forventet før over sommeren, sier partiets justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich.
Mange advokater trakk et lettelsens sukk da Peter C. Frølich på en debatt arrangert av Oslo krets i slutten av januar kunngjorde at eierskapsreglene ikke kom til å være en del av advokatlovutkastet.
– Dette er enkelt og greit fordi spørsmålet krever mer utredning, sa han.
Men advokatene som er motstandere av en liberalisering kan ha gledet seg for tidlig. Justisdepartementet arbeider for å fremme et eget lovforslag, forteller Frølich, som er nestleder i Stortingets justiskomité.
– Det kommer så fort forslaget er ferdig utredet og skrevet ferdig i Justisdepartementet. Departementets kapasitet er i stor grad bundet opp av Covid-19-håndteringen, så det er ikke ventet at dette kan komme før sommeren, sier Frølich til Advokatbladet.
Hindrer innovasjon
Høyre foreslår i sitt førsteutkast til stortingsvalgsprogram for 2021 – 2025 å liberalisere advokatlovgivningen slik at det ikke er begrensninger på hvem som kan eie advokatfirmaer. Endelig partiprogram vedtas på Høyres landsmøte i mars.
Dagens eierskapsbegrensninger står i veien for innovasjon, og det er behov for å løse opp i de strukturene som finnes i dag, mener Frølich.
– De politiske signalene fra oss er klare, det er i denne retningen vi ønsker å gå. Men det er veldig nyttig å høre hva vi må være obs på, og hvilke farer som kan ligge og true, det er ikke bare å la humla suse. Vi skal være årvåkne, sa han i den digitale eierskapsdebatten.
Der deltok også Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, Thommessen-MP Sverre Tyrhaug, tech-gründer Merete Nygaard, strafferettsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb og Help-topp Johan Dolven.
– Farlig å tukle med
– Vi er sterkt imot at advokatvirksomhet i dagens forstand skal ha eksterne eiere. Skal man liberalisere - som vi er helt åpne for - må vi sørge for å hegne om kjernen i advokatvirksomhet og advokatens særlige rolle i rettssystemet. Vi må beholde regler som gjør at for å bli oppnevnt som offentlig forsvarer eller prosessfullmektig, så må man ha advokat-tittel. Og vi må hegne om alle regler som sikrer uavhengigheten for advokater, sa Jon Wessel-Aas.
– I prosesslovgivningen ligger det en masse forutsetninger for de kravene vi har til uavhengighet som gjør at systemet fungerer som det gjør, og dette er det veldig farlig å tukle med. Dette henger sammen, sa han.
