Høyre vil fremme eget lovforslag om eierskap

Mange advokater trakk et lettelsens sukk da Peter C. Frølich på en debatt arrangert av Oslo krets i slutten av januar kunngjorde at eierskapsreglene ikke kom til å være en del av advokatlovutkastet.

– Dette er enkelt og greit fordi spørsmålet krever mer utredning, sa han.

Men advokatene som er motstandere av en liberalisering kan ha gledet seg for tidlig. Justisdepartementet arbeider for å fremme et eget lovforslag, forteller Frølich, som er nestleder i Stortingets justiskomité.

SE PANELDEBATTEN OM EIERSKAP:

Frykter at advokatbransjen skal kjøpes opp av internasjonale giganter

– Det kommer så fort forslaget er ferdig utredet og skrevet ferdig i Justisdepartementet. Departementets kapasitet er i stor grad bundet opp av Covid-19-håndteringen, så det er ikke ventet at dette kan komme før sommeren, sier Frølich til Advokatbladet.

Hindrer innovasjon

Høyre foreslår i sitt førsteutkast til stortingsvalgsprogram for 2021 – 2025 å liberalisere advokatlovgivningen slik at det ikke er begrensninger på hvem som kan eie advokatfirmaer. Endelig partiprogram vedtas på Høyres landsmøte i mars.

Dagens eierskapsbegrensninger står i veien for innovasjon, og det er behov for å løse opp i de strukturene som finnes i dag, mener Frølich.

– De politiske signalene fra oss er klare, det er i denne retningen vi ønsker å gå. Men det er veldig nyttig å høre hva vi må være obs på, og hvilke farer som kan ligge og true, det er ikke bare å la humla suse. Vi skal være årvåkne, sa han i den digitale eierskapsdebatten.

Der deltok også Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, Thommessen-MP Sverre Tyrhaug, tech-gründer Merete Nygaard, strafferettsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb og Help-topp Johan Dolven.

– Farlig å tukle med

– Vi er sterkt imot at advokatvirksomhet i dagens forstand skal ha eksterne eiere. Skal man liberalisere - som vi er helt åpne for - må vi sørge for å hegne om kjernen i advokatvirksomhet og advokatens særlige rolle i rettssystemet. Vi må beholde regler som gjør at for å bli oppnevnt som offentlig forsvarer eller prosessfullmektig, så må man ha advokat-tittel. Og vi må hegne om alle regler som sikrer uavhengigheten for advokater, sa Jon Wessel-Aas.

– I prosesslovgivningen ligger det en masse forutsetninger for de kravene vi har til uavhengighet som gjør at systemet fungerer som det gjør, og dette er det veldig farlig å tukle med. Dette henger sammen, sa han.