Gratis psykolog trekker barnesaker til domstolene

Domstolene dynges ned i foreldrekonflikter. I 2014 utgjorde foreldres krangel om samvær 16 prosent av alle sakene som kom inn for domstolene.

Foreldretvister burde i langt større grad vært løst utenfor rettssalen, mener Ingeborg Tønnessen, leder av Rettshjelputvalget. Utvalget utreder rettshjelpsordningen, og skal levere sin utredning i slutten av april.

Den erfarne mekleren Dag Røed, advokat i Horten, og tidligere partner i advokatfirmaet Haraldsen og Bydal i Tønsberg, vil også ha flere av disse sakene ut av domstolene. Han tar til orde for å bruke mekling langt mer i foreldretvister.

Røed er utdannet mekler blant annet fra Harvard, og holdt innlegg om mekling i barne- og familiesaker på Meklingskonferansen i Oslo i mars.

Tryggere mekling

I dag finnes det totalt 29 sertifiserte meklere innen barne- og familiesaker. Røed er en av dem.

– Jeg synes absolutt at utenrettslig mekling egner seg i disse sakene. Samtidig ser jeg at mange advokater tar barnesaker til tingretten. Hvorfor gjør de det? Jo, for da får de et ferdigsnekret opplegg med sakkyndige. Man får hjelp. Hadde man også flyttet psykologen inn i utenrettslig mekling, tror jeg det hadde løst veldig mange av sakene. Vi kan ikke stikke under stol at mekling er en psykologisk prosess, sa han.

Ifølge barneloven § 61, første ledd, kan dommeren under saksforberedelsene i en foreldretvist oppnevne en sakkyndig for å klargjøre forholdene i saken, og snakke med foreldrene og barnet hver for seg.

– I det forberedende møtet i domstolen blir det oppnevnt en sakkyndig, betalt av staten, som kommer med synspunkter. Å ha med en som er god til å se samspill, lese barnets reaksjoner, hvordan foreldrene reagerer – alt dette skaper tryggere og bedre mekling, utdyper Røed overfor Advokatbladet.

Barnets stemme

Røed tror man kunne spart både samfunnet og partene for mye ressurser ved å innføre gratis sakkyndig i mekling også utenfor retten.

– Ikke for å være i konkurranse med retten, men domstolene har veldig mange barnesaker. Det ville fritatt dem for en god del, og partene ville ha vært spart for rettsprosessen. Ikke bare med tanke på penger, men også rent følelsesmessig. Det har samtidig en egenverdi at man selv er med på å finne en løsning, sier Røed.

– Tror du flere ville benyttet seg av utenrettslig mekling i barnesaker om det hadde vært en gratis sakkyndig involvert?

– Ja, det er jeg helt sikker på. Barn har en egen stemme, og det er viktig å få den stemmen frem. Jeg kan snakke med barnet og det går fint det, men jeg er ikke psykolog, svarer Røed.

– Den sakkyndiges rolle spiller inn også her – å få til en konstruktiv dialog med barnet. Man skal vite en god del om barn. Sakene jeg har meklet sammen med en psykolog har gått veldig bra. De sakkyndige gir et vesentlig bidrag inn i meklingsprosessen.

LES OGSÅ:

Ber om 40 millioner kroner til mekling i bygg- og anleggbransjen

Må løses raskt

Hans første bud er å komme tidlig inn i sakene.

– For at konflikten ikke skal hardne er det viktig å få løst saken så fort som mulig. Mekling er en rask, vennlig og billig prosess for partene – ikke minst for barnet. Jo før vi kommer inn, jo bedre er det. Få saker har et like høyt konfliktnivå som barnesakene. Dette stiller høye krav til mekleren og meklerens håndtering av konflikten. Å bli oppfattet som nøytral er helt essensielt, men utfordrende.

Tillit og gode relasjoner til partene er avgjørende i familie- og barnesaker.

– Kjernen er å finne frem til hva som er partenes interesser.

Bør likestilles

Advokat og tidligere stortingsrepresentant for Ap, Ane Sofie Tømmerås, jobber i Østfold-firmaet Fru Justisia, og er leder for Foreningen for sertifiserte meklere. Hun mener spørsmålet om sakkyndige koker ned til politisk vilje.

– Med en erfaren utenrettslig mekler og en god sakkyndig, er det ingen grunn til at utenrettslig mekling skal fungere dårligere enn opplegget i domstolen. Hvis det bare er vilje til å flytte deler av sakkyndig-kostnaden fra domstolen til utenrettslig mekling, har jeg stor tro på at det ville blitt et vellykket prosjekt – noe som igjen ville ha avlastet domstolen, sier Tømmerås.

Selv mekler hun ikke barne- og familiesaker utenfor retten, nettopp fordi hun ikke føler seg kompetent til å gjennomføre det på en god måte uten en sakkyndig.

– Prosessdrivende

– Det er klart, jeg kan jo hente inn en god psykolog som partene dekker, men da snakker vi helt andre kostnader. Særlig for fri rettshjelpssaker bør begge deler, både mekler og sakkyndig, kunne bli dekket av det offentlige – også i utenrettslig mekling, sier hun.

Partene kan ha krav på fritt rettsråd, men timene er ikke tilstrekkelig, mener Tømmerås.

– Fritt rettsrådstimer blir brukt opp på et blunk. Har man ikke en løsning da, må man til domstolen og søke fri sakførsel, fremfor å ta turen til en mekler. Klienten har ikke råd til noe annet enn domstolen. Det er prosessdrivende at mekling ikke dekkes av fri rettshjelp.

Ingen endring på gang

Lederen av det regjeringsoppnevnte Rettshjelpsutvalget, som nå gjennomgår rettshjelpsordningen, opplyser til Advokatbladet det ikke vil komme forslag fra dem om at utenrettslig mekler og sakkyndig skal kunne bli dekket av rettshjelpsmidlene.

– Rettshjelpsutvalget kommer heller til å foreslå mer rom for rettshjelp utenfor domstolene, sier utvalgsleder Ingebjørn Tønnessen.

Advokatforeningen mener Dag Røed kommer med et godt forslag.

– Dersom det er riktig at det er tilbudet om gratis psykologbistand som gjør at noen parter går til domstolene, kan det absolutt være en mulighet å vurdere gratis psykologbistand også ved mekling utenfor domstolene, sier generalsekretær Merete Smith, som også er medlem av Rettshjelpsutvalget.