Advokattilsynet skal få hjemmel til å ilegge hvitvaskingsgebyrer til advokatforetak
Gebyret kan bli inntil ni millioner kroner, eller inntil det dobbelte av selskapets vinning, dersom denne kan beregnes, ifølge Finansdepartementets forslag til endringer i hvitvaskingsloven.
Det kan bli dyrt for foretak å bryte hvitvaskingsloven.Foto: Mirza Kadic, Istock
- Det
er positivt at forslaget inneholder en vurdering av hvilke skyldkrav som kreves
for å ilegge overtredelsesgebyr, og at det foreslås at krav om uaktsomhet nå
skal fremgå av hvitvaskingsloven gjennom en henvisning til forvaltningsloven, sier Kristine Frivold Rørholt, leder av Advokatforeningens ekspertutvalg mot hvitvasking.
Finansdepartementet la frem en proposisjon for Stortinget om endringer i regnskapsførerloven, hvitvaskingsloven og regnskapsloven (Prop. 120 L 2024-2025) den 10. april.
Annonse
I forslaget foreslås det å gjøre endringer i hvitvaskingsloven for å tydeliggjøre at advokatforetak er underlagt hvitvaskingsloven.
- Skal styrke etterlevelse av regelverket
«Forslaget er ment å sikre at Advokattilsynet
kan reagere på advokatforetaks brudd på
hvitvaskingsloven og derigjennom bidra til å
styrke etterlevelsen av regelverket i advokatbransjen. Departementet foreslår også at det skal
kreves uaktsomhet for å ilegge foretak overtredelsesgebyr i tråd med dagens praksis», heter det i proposisjonen.
Forslaget tar utgangspunkt i et notat utarbeidet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som nå har byttet navn til Advokattilsynet, der det foreslo å endre ordlyden i fem paragrafer i hvitvaskingsloven og to paragrafer i hvitvaskingsforskriften, slik at advokatforetak og rettshjelpsforetak omfattes av disse.
Uenighet om foretak er underlagt loven eller ikke
Det har vært uenighet om advokatforetak er underlagt loven, eller om den bare gjelder den enkelte advokat.
Mens forfatterne av lovkommentaren til hvitvaskingsloven på Juridika mener at advokatforetak er rapporteringspliktige etter dagens lov, mener Advokatforeningen at hjemmelen ikke er tilstrekkelig til å ilegge advokatforetak overtredelsesgebyrer.
- Når det er ønskelig å kunne ilegge advokatforetak overtredelsesgebyr, så var en lovendring på dette punktet nødvendig og riktig, sier Rørholt.
Ikke objektivt straffeansvar
I høringsrunden pekte Advokatforeningen på at hvitvaskingslovens ordlyd ble basert på utformingen av straffeloven § 27 om foretaksstraff.
Der heter det at når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes, selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne, altså et objektivt straffeansvar.
I proposisjonen viser Finansdepartementet til tre høyesterettsavgjørelser som har endret forvaltningsloven § 46 om administrativ foretakssanksjon ved at skyldkravet er uaktsomhet.
«Departementet mener det ikke er
grunn til å opprettholde et objektivt straffansvar
for foretak for brudd på hvitvaskingsloven», heter det i proposisjonen.
- Usikkerhet om de rettslige rammene
For øvrig understreket Advokatforeningen i sitt høringssvar at det prinsipielt ikke bør iverksettes flere bestemmelser om administrative sanksjoner før rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven er styrket.
- Det er i dag ikke fastsatt konkrete krav i forvaltningsloven til hvordan rettssikkerheten skal ivaretas ved administrative sanksjoner, noe som skaper usikkerhet om de rettslige rammene knyttet til bruken av overtredelsesgebyr, blant annet om bruken av selvinkrimineringsvernet. Dette er ikke drøftet i forslaget som nå er lagt frem, sier Rørholt.
Hun påpeker at slik forslaget er formulert, er det ikke lenger samsvar mellom hvem som er underlagt hvitvaskingsloven, og hvem som er underlagt tilsyn fra Advokattilsynet.
- Dette fremstår uheldig, og vil også være i strid med Norges forpliktelser etter gjeldende hvitvaskingsregelverk i EU, opplyser hun.
Lovforslaget skal ikke omfatte rettshjelpsforetak, da disse ikke lenger er en særskilt type foretak etter at advokatloven trådte i kraft ved årsskiftet, ifølge departementet.
- Ingen nevneverdige konsekvenser
De nye presiseringene i regelverket vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for advokatforetakene, mener departementet.
«Etter departementets vurdering innebærer
endringene utelukkende en presisering av gjeldende rett, men det kan ikke utelukkes at en tydeligere trussel om sanksjoner for brudd på regelverket kan bidra til at advokatforetak intensiverer
innsatsen for å etterleve regelverket.»
