Justiskomiteen: Hvordan vil lav sats påvirke opplæring av yngre forsvarere?

Stortingets justiskomité har invitert berørte organisasjoner til høring om neste års statsbudsjett. Høringen går over to dager, og hver organisasjon får fire minutter til å fremme sine synspunkter, og får deretter spørsmål fra representantene i komiteen.

Høringen ledes av Per-Willy Amundsen (Frp), som er leder av justiskomiteen. Merete Smith og politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen stilte på vegne av Advokatforeningen.

- Advokatforeningen er i streik, og påtar seg ikke straffesaker. Grunnen til at vi streiker, er at rettshjelpssatsen gjennom to tiår har sakket akterut og nå har blitt så lav at vi mener den truer rettssikkerheten, sa Merete Smith.

- Føles helt feil

Hun sa at det føltes helt feil å sitte i Stortinget og snakke om timesatser og vilkår for arbeidet.

- Dette burde være noe vi ordnet i forhandlinger mellom departementet, Domstoladministrasjonen og Sivilrettsforvaltningen på den ene siden, og de som faktisk jobber med disse sakene hver dag på den andre. Men slik er det ikke, for vi har ingen forhandlingsrett. Vilkårene fastsettes ensidig av regjering og storting, og vi vet ikke noe om dette, før satsen publiseres i statsbudsjettet i oktober hvert år.

- Jeg kjenner ingen andre yrkesgrupper i Norge som har det slik, og som ikke har noen som helst forhandlingsrett om sine arbeidsvilkår, sa Smith.

Hun ga så representantene innblikk i advokatenes arbeidshverdag, og ga dem eksempler fra blant andre advokat Alexander Schimmelpfennig Nygaards innlegg Mot kanten av stupet.

- Må ha handlingsrom og overskudd

- Jeg tenkte jeg skulle si litt om hva dette handler om. Det handler om å unngå en ny NAV-skandale med unødige kostnader for staten og den som rammes, fordi advokatene ikke får nok timer til å gjøre en skikkelig jobb.

- Og det handler om at våre advokater har handlingsrom og overskudd til å ta telefonen når tvangsinnlagte Arne ringer for å si at han ikke klarer livet mer, at han får feil medisiner, at stemmene i veggen har blitt verre for hver dag, og at han vil utskrives fra sykehuset og trenger rettslig bistand.

- Det handler om Lene som er blitt voldtatt og trenger bistandsadvokat og hjelp til å anmelde forholdet. Det handler om å møte en advokatkollega i retten og vite at din kollega, som representerer kommunen i en sak der barnevernet har truffet vedtak om å overta omsorgen for barna til Kari, han tjener 600 kroner mer i timen enn deg, og får betalt for alle timene han jobber, og får betalt for reisen, mens du selv bare får betalt for deler av tiden du arbeider, og bare halv reisegodtgjørelse.

Politi og påtale får overtid

- Det handler om å bistå klienten i politiavhør gjennom natten eller helgen; satsen er den samme for advokaten, mens politi og påtale får overtidsbetalt og avspasering.

Les også: Ny undersøkelse viser at bare 4 av 10 fullmektiger som jobber med straffesaker mener de får forsvarlig oppfølgning

Yngre forsvarere: Fullmektiger føler seg alene, jobber mye og får ikke overtidsbetalt

- Og det handler om en psykotisk ungdom som pågripes og settes rett på glattcelle, han er i krise og ber politiet ringe advokaten som han hadde i barnevernssaken for en stund siden. Du sier natta til dine egne barn, og kommer deg til arresten. Etter at du har fått snakket med ungdommen og fått ham overført til et mer egnet sted, viser det seg at forholdet ungdommen er tauet inn for, likevel ikke er så alvorlig. Og det gir ikke rett til forsvarer under etterforskningen. Og du får overhodet ikke betalt.

- Du vet fra tidligere erfaring at dette er en risiko, men jeg går ut fra at dere er enige om at advokaten likevel bør reise til arresten, og snakke med klienten som ligger i fosterstilling på glattcella.

Likhet for loven

- Dette er ikke en virkelighetsbeskrivelse vi i Advokatforeningen er alene om. Vi har fått støtte i våre krav fra Dommerforening, Domstoladministrasjonen, Psykologforeningen, Legeforeningen, og fra sorenskriverne i Oslo, Sør-Rogaland, Tromsø, Vestfold og Østfold.

- Dette handler rett og slett ikke bare om advokatene, men om rettssikkerhet, rettsstaten og likhet for loven, sa Smith.

Venstre trakk frem undersøkelsen til Yngre Forsvarere

Tre av politikerne i justiskomiteen hadde spørsmål til Advokatforeningen:

Maria Aasen-Svensrud fra Arbeiderpartiet spurte om foreningen ønsker en reversering av kuttet i reisesalæret, eller en annen innretning.

Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre, som er advokat i permisjon fra Sørlandsadvokatene, spurte om det er enkelte stykkprissaker som advokater ikke tar på grunn av lavt timeantall, og om hva salærsatsen må ligge på for at den ikke skal utgjøre en faktisk nedgang.

Hun viste også til den ferske undersøkelsen fra Yngre Forsvarere som viser at advokatfullmektiger som jobber som forsvarere får manglende oppfølgning fra prinsipalen.

- Jeg antar at dere mener dette kan sees i sammenheng med den offentlige salærsatsen, kan dere si hvordan det vil kunne påvirke den fremtidige opplæringen av advokater, og hvordan jobber dere med disse sakene.

Og SVs Andreas S. Unneland lurte på om Advokatforeningen kunne tydeliggjøre hvor stor andel av salærsatsen som går til advokatens lønn, og bemerket at det ofte er en misforståelse ute blant folk at salærsatsen er advokatens lønn.

- Nedslående undersøkelse

Merete Smith fikk tre minutter til å svare på alle spørsmålene.

- Til spørsmålet om reiseordningen: Der ønsker vi en reversering til slik det var tidligere. Når det gjelder salærsatsen, mener vi et større tillegg er nødvendig for å komme opp på et bærekraftig nivå, men har sagt at for å opprettholde det nivået vi har i dag og ikke få en reell nedgang til neste år, så handler det om 1200 kroner, sa Smith.

- Til spørsmålet om Yngre Forsvarere, ja, den undersøkelsen er litt nedslående. Tilbakemeldingene fra medlemmene er helt opplagt: Det å følge opp en advokatfullmektig er krevende og tar tid. Jeg snakket i går med en advokat som har sluttet å ha fullmektiger. Hun fortalte at hun nå kunne jobbe 25 prosent mindre, og samtidig tjene litt mer enn før. Så ja, mitt svar er at det er helt åpenbart at man er presset på økonomi og tid, gjør at man ikke få rlike god nok tid til å følge opp advokatfullmektigene.

Advokatforeningen ser at omtrent halvparten av alle advokatfullmektiger jobber i de store firmaene, fortalte hun.

- Det er fint, men vi ønsker jo at forsvarere, og de som driver med fri rettshjelpssaker også skal lære opp kommende generasjoner av advokater. Det blir jo utrolig kjipt hvis det ikke er mulig, sa Smith.

På spørsmålet om hvor stor andel av salærsatsen som er lønn, svarte hun at det varierer mellom de som har ansatte og de som ikke har ansatte.

- Andelen går fra tretti prosent og opp til seksti prosent.

Norges juristforbund: Støtter økt sats

President Håvard Holm i Juristforbundet deltok også i høringen, og støttet Advokatforeningens krav.

- Salærsatsen mener vi klart må økes. Her støtter vi fullt ut Advokatforeningens krav, og vi støtter også kravet om at det bør være anledning til å forhandle om denne satsen, sa Holm.

- Manglende regulering av inntektsgrensen for fri rettshjelp og salærsatsen har over tid ført til et økende misforhold. Et synkende antall kommer inn under grensen for fri rettshjelp. Det er nå i Solberg-regjeringens budsjett lagt inn en økning i inntektsgrensen. Det er bra, men det er bare et skritt på veien. Økningen er ikke så stor at særlig mange flere vil omfattes av ordningen.

- Så vår oppfordring til komiteen og Stortinget er at man foretar ytterligere økning av inntektsgrensen for fri rettshjelp, og ikke minst at man innfører en automatisk regulering – KPI- eller G-regulering, sa Holm.