- Som om en lege skulle fått ti minutter på en hjerneoperasjon

Torsdag møttes justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og Advokatforeningens leder til debatt i Dagsnytt18 om advokat-aksjonen.

- Regjeringen ser veldig alvorlig på at saker nå stopper helt opp i Høyesterett. Det går utover klientene, og vi kan risikere at tiltalte løslates fra varetekt. Jeg vil innstendig be Advokatforeningen om å avslutte boikotten, sa Mehl.

Hun gjentok det hun tidligere har sagt til Advokatforeningen:

- Regjeringen har kommet advokatene i møte med en solid styrking av rettshjelpsområdet i høst. På bare få uker fikk vi til en styrking av salærsatsen på 57 millioner kroner, og vi bruker over 100 millioner kroner på å få flere inn i rettshjelpsordningen. Videre har jeg kommet med et forslag til flere årlige drøftinger, sa Mehl.

- Viktig demokratisk prinsipp

Advokatene må forholde seg til realitetene, sa Mehl.

- Regjeringen mener at prioriteringer må gjøres i vanlige budsjettprosesser, der Stortinget til slutt vedtar budsjettet. Dette er et viktig demokratisk prinsipp. Hvis vi skulle innfri Advokatforeningens krav, måtte vi ha gått helt utenom dette, og det mener vi er feil. Derfor har vi invitert dem til tidlig å komme med innspill til budsjettprosessen, sa Mehl.

LES OGSÅ: - Ikke aktuelt å be Riksmekleren om å mekle

Advokat-streiken: - Justisministeren provoserer advokatstanden

Jon Wessel-Aas sa at forslaget til Mehl var en ikke-avtale, og at flere medlemmer i Advokatforeningen nå ønsker å utvide aksjonen til å gjelde flere rettsinstanser.

- Vi har i tjue år levert et grunnlag til staten og de sier takk, og så kommer budsjettet og det skjer ikke noe, sa han.

- Dekker ikke kostpris

- Rettshjelpssatsen og ordningen har vært utsatt for langvarig underregulering. Satsen er ikke bærekraftig. Men dette handler ikke bare om en sats, men også om stykkprisordningen, der den reelle betalingen noen ganger er under advokatens kostnader, slik at advokaten faktisk går i underskudd på å ta saken, sa han.

Han trakk en parallell til legeyrket, og brukte programleder Espen Aas som et eksempel.

- Det forutsettes at advokaten skal yte rettshjelp , men vi kan ikke lenger levere den tjenesten på de ordningene som er nå. Det ville være litt som om en lege får beskjed om å operere hjernen til Espen Aas, men bare får bruke ti minutter på det. Det er ikke forsvarlig, man kan ikke gjøre det på den tiden, og det er der vi står, sa Wessel-Aas.

Mehl fremholdt at hun som stortingsrepresentant var veldig opptatt av at rettshjelpssatsen har vært for lav i mange år.

- Det er jeg fortsatt. Derfor var jeg opptatt av å få inn mer penger i høst.

Reagerte på tidspunktet for aksjonen

Hun reagerte både på Advokatforeningens timing og på beløpene, fremholdt hun.

- Advokatforeningen har satt i gang en boikott utenfor alle prosesser, og rett etter at en annen regjering har sittet i åtte år og underregulert satsen, og etter at vi signaliserte at vi skulle øke den.

- Hvis vi skulle ha innfridd Advokatforeningens krav i høst - de krevde noe over syv hundre millioner kroner - ville det vært umulig å prioritere en styrking av politiet og styrking av kriminalomsorgen, sa Mehl.

Bryter viktig rettssikkerhetsgaranti

Justitiarius Toril Marie Øie var også invitert til debatten.

- Konflikten har nå slått til for fullt. Vi har 25 straffesaker som er rammet av konflikten. For å sette dette i perspektiv, hadde vi 30 straffesaker i hele fjor. Det er klart at dette bekymrer meg. Straffesaker skal behandles innen rimelig tid, det er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

Hun sa Høyesterett ikke har en frist, slik som i lagmannsretten, om å behandle straffesaker innen tre måneder.

- Vi har ment at vi skal følge den samme fristen, men den eldste saken som er berammet nå, er fra september, sa Øie.