- Vi aksjonerer for en bærekraftig rettshjelpsordning

Det jobber i dag en rekke dyktige, erfarne og samvittighetsfulle advokater med saker innenfor den offentlige rettshjelpsordningen, i straffesaker, familiesaker, barnevernssaker med mer.

Disse klientgruppene og saksområdene appellerer heldigvis til mange advokaters sosiale og rettspolitiske engasjement, og det skal mer enn lave rettshjelpssatser til for å velge dem bort.

Men et velferdsgode som hviler på det sosiale engasjementet til en hel yrkesgruppe, er ikke bærekraftig i lengden. Mange leger hadde selvfølgelig tatt pasienter fra de samme samfunnsgruppene selv om det knapt ga inntekter til å dekke egne utgifter, men vi bygger ikke helsehjelpen på et slikt prinsipp.

Det kan vi heller ikke gjøre med rettshjelpen. I en rettstat må den rettslige folkehelse prioriteres på lik linje med folkehelse ellers.

Null-økning

I statsbudsjettet for 2022 foreslo den nå avgåtte regjeringen null økning av en fra før dramatisk underregulert rettshjelpsats. I praksis gir dette nok en reallønnsnedgang for advokater som jobber innenfor rettshjelpsordningen. Og det gir ytterligere dårligere rettshjelp til dem som har krav på det. Denne nedadgående spiralen har i praksis vedvart i tjue år.

Planlegger forsvarer-streik i Høyesterett

Advokatforeningen har vedtatt rettshjelp-aksjon

Sist rettshjelpsatsen ble løftet med noe mer enn bare prisveksten, fra 625 til 700 kroner i 1999, ble det i budsjettvedtaket i St. meld. nr. 25 (1999-2000) gitt følgende begrunnelse:

«Stort misforhold mellom markedspris og den offentlige prisingen av advokattjenester kan føre til at det er de mindre dyktige advokatene som tar saker mot betaling fra det offentlige. De mest ressurssvake klientene kan bli sittende igjen med en advokat fra «B-laget» hvor motparten møter med en fra «A-laget». Dette utgjør i så fall et betydelig rettssikkerhetsproblem. For å motvirke dette har departementet vedtatt en opptrappingsplan for den offentlige salærsatsen.»

Betaler femti prosent mer til seg selv

Den «opptrappingsplan» som ble vedtatt den gang, har vi ikke sett noe til siden. Derimot har vi sett at rettshjelpsatsen i realøkonomisk forstand har blitt stadig lavere. I dag er den på 1085 kroner.

Når stat og kommune selv engasjerer advokat til å representere seg i de samme sakene, betaler de gjerne 1600 kroner. Det vil si at det offentlige selv mener at de må betale femti prosent mer for forsvarlig rettshjelp i saker mot borgerne, enn staten er villig til å betale den advokaten som skal representere borgeren. Alle forstår at det ikke gir en rettferdig rettergang, og forskjellsbehandlingen er umulig å forsvare.

Satsen er nå langt under det bærekraftige. I 2022 ville en nøkternt beregnet bærekraftig sats utgjøre 1560 kroner.

Advokatene må gi gratis tid til staten

Staten krever dessuten at advokater kun skal fakturere halv sats under reiser. Det rammer særlig hardt i distriktene, der advokatene ofte må reise over store avstander – i bil, der de heller ikke kan jobbe mens de reiser.

Justitiarius: Vil ikke ramme saker som allerede er berammet

Høyesterett om varslet advokat-streik: - For tidlig å si hvilke konsekvenser en mulig aksjon kan få

Da dette ble innført, tror jeg departementet hadde glemt at advokater er selvstendig næringsdrivende, med driftsutgifter som tilsvarer i alle fall halvparten av rettshjelpssatsen. Jeg finner ingen annen forklaring på denne regelen, som i praksis betyr at advokatene må gi sin tid gratis til staten når de reiser.

I sum er rammebetingelsene for advokater som jobber med fri rettshjelp – og dermed rettssikkerheten til dem som har krav på rettshjelp – nå så dårlige, at jeg tviler på om noen annen yrkesgruppe hadde akseptert en slik behandling fra våre politiske myndigheter, uten en kraftfull aksjon.

Vedtok aksjon

Under Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden nylig, var det også tydelig at begeret var fullt. Tidligere mangeårig leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, foreslo der den aksjonen som nå er varslet – der forsvarsadvokater ikke lenger skal ta straffesaker som er berammet for Høyesterett.

Forslaget ble vedtatt med applaus fra de om lag 270 advokatene i salen, og er nå også vedtatt av hovedstyret, med tydelig uttrykt tilslutning fra kretsene.

Advokatforeningens tre hovedkrav er en markert økning av rettshjelpssatsen for 2022, som uttrykker et tydelig første skritt mot en bærekraftig sats, en reversering av det halverte reisesalæret, samt at Advokatforeningen for fremtiden får forhandlingsrett om rettshjelpssatsene.

Forhandlingsrett bør være i statens interesse

Forhandlingsretten – tilsvarende den som for eksempel legene har – er sentral dersom vi skal komme ut av den nedadgående spiralen vi har befunnet oss i over flere tiår.

Den bør også være i statens interesse. Med forhandlingsrett vil Advokatforeningen nemlig også kunne bidra med innspill til områder der det er potensial for besparelser. Vi sitter på verdifull førstehåndskunnskap om hvor slikt potensial finnes.

Slik det er i dag, har vi imidlertid ingen insentiver til å dele slik kunnskap og gi slike innspill, fordi erfaringen viser at staten griper slike innspill begjærlig – uten at vi og dem som har krav på rettshjelp får noe igjen. Det er uheldig for alle – og for utviklingen av en bærekraftig rettsstat.

Fortjener respekt

De advokatene som jobber med disse sakene, er rettsstatens blåsnipp-, eller i dagens regime snarere frivillighetsarbeidere. De fortjener respekt fra staten for det viktige arbeidet de gjør for samfunnets mest utsatte og sårbare grupper, kanskje også en takk for innsatsen. Uten forhandlingsrett må de i stedet stå som løsarbeidere med lua i hånda, i håp om at staten kaster noen kroner etter dem i neste års statsbudsjett.

Det håper vi at dagens regjering og storting innser at det er på høy tid å rette opp i.