Advokatforeningen har vedtatt rettshjelp-aksjon

Det var advokat Frode Sulland - tidligere mangeårig leder av Forsvarergruppen - som på Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden i helgen foreslo en aksjon rettet spesifikt mot straffesaker i landets øverste domstol.

- Jeg mener vi må få til en begrenset aksjon med full lojalitet og full oppslutning, sa Frode Sulland til de om lag 270 advokatene og fullmektigene i salen.

Han foreslo å stoppe alle straffesaker i Høyesterett.

- Vi kan la være å ta berammede straffesaker for Høyesterett. Saker kan ankes som vanlig, men vi vil ikke ta saker. Hvis dette blir en effektiv aksjon, så vil Høyesteretts behandling av straffesaker stoppe opp til regjeringen gjør noe med det. Et land kan ikke la være å ha en høyesterett, sa Sulland.

Forslaget ble mottatt med applaus på høstseminaret. Det ble vedtatt å fremme forslaget for Advokatforeningens organer.

Hovedstyret vedtok å opprette komité

Advokatforeningens hovedstyre behandlet saken i et ekstraordinært møte søndag kveld.

- Hovedstyret vedtok å nedsette en aksjonskomité som skal planlegge en aksjon langs linjene som ble foreslått av Forsvarergruppen i helgen, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.

Målet med aksjonen er tredelt:

- Vi ønsker å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen, å få en rettshjelpssats som er bærekraftig, og å reversere halveringen av reisesalæret, en ordning som rammer spesielt hardt i distriktene, sier Wessel-Aas.

Aksjonskomiteen som ble nedsatt av hovedstyret, består av forslagsstiller Frode Sulland, samt av Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson, av Cecilie Nakstad fra hovedstyret, av Oslo-advokat Mette Yvonne Larsen, av Kristiansund-advokat Line Karlsvik, og av Camilla Hagen, som har praksis både i Oslo og i Verdal i Trøndelag.

Aksjonskomiteen hadde et møte allerede mandag ettermiddag.

Venter på tilleggsprop'en

- Det er fortsatt noen løse tråder. Men hovedlinjen er klar: Hvis ikke den nye regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet kommer oss i møte på noen av disse punktene på en måte som vi synes er til å leve med, da vil vi aksjonere, sier Wessel-Aas.

Han fortsetter:

- Aksjonen vil da gå ut på at forsvarere som får straffesaker i Høyesterett fra det tidspunktet en eventuell aksjon vil være nødvendig, vil oppfordres til ikke å påta seg nye berammelser for Høyesterett. Dette vil vare frem til vi får noe gjennomslag på våre punkter av regjeringen og av Stortinget, som jo behandler budsjettet og er bevilgende myndighet, sier Wessel-Aas.

Valgt straffesaker som aksjonsform

Dersom aksjonen blir en realitet, vil aksjonerende advokater i Høyesterett «ta en for laget» på vegne av kolleger som opererer på offentlig rettshjelpssats i alle instanser og deres klienter, påpeker han.

- Selv om den varslede aksjonen vil rette seg mot straffesaker, så er hovedfokuset på rettshjelpssatsen og vilkårene, og på mennesker som har krav på rettshjelp - enten de er siktet i en straffesak, eller er part i sivile saker som barnevernssaker eller hva det måtte være. Så aksjonen gjelder alle dem, og dreier seg ikke om vilkårene til de faste forsvarerne som går i Høyesterett, sier Wessel-Aas.

Klare fra 10. november

Ap- og Sp-regjeringen har varslet at den vil legge frem tilleggsproposisjonen onsdag 10. november.

- Aksjonen vil tidligst starte når proposisjonen kommer. Vi ønsker en aksjonsform som i minst mulig grad rammer det rettssøkende publikum som har krav på forsvarlig rettshjelp.

- Dersom advokater hadde streiket i de lavere domstolene, ville det fått mye større konsekvenser for publikum og skapt lange utsettelser og omberammelser, sier han.

At Solberg-regjeringen i budsjettforslaget for 2022 - rett før den gikk av - ikke foreslo så mye som en krone i økning i salærsatsen, har ført til stor irritasjon og skuffelse blant advokater som tar oppdrag på offentlig salærsats.

- Krisestemning

- På Forsvarerseminaret var det en tydelig stemning at nok er nok. Null-budsjettet ga rett og slett en krisestemning, sier Wessel-Aas.

- Ingen vil lide rettsstap. Dette vil være en ren solidaritetsaksjon for rettsstaten, for at vi skal få slutt på denne uverdige behandlingen, sa Sulland da han presenterte aksjonen.

Reiss-Andersen: Støtter forslaget

Berit Reiss-Andersen var en av advokatene som tok ordet og uttrykte støtte til forslaget.

- Rettsstaten er underfinansiert. En fri og uavhengig advokatstand er en helt nødvendig brikke i en velfungerende rettstat. Uten advokater – ingen fungerende rettsstat. Forsvareren har en særlig rolle og et særlig ansvar, sa hun.

- Øst-europeisk ånd

Før Sulland lanserte sitt forslag i posten «Åpen talerstol» mot slutten av dagen, hadde leder Marius Dietrichson gitt et overblikk over den politiske situasjonen som forsvarerstanden befinner seg i.

Solberg-regjeringens statsbudsjett fikk hard medfart fra scenen.

– Forsvarere som står opp for rettssikkerheten til vanlige folk, går ned i lønn. På samme tid bevilger staten mer penger til seg selv – til regjeringsadvokaten, kommuneadvokaten og de som ellers representerer det offentlige. Den maktforskyvningen som foregår i rettsstaten nå, der staten styrker sin egen posisjon, er i østeuropeisk ånd, sa Dietrichson.

Klipp-og-lim til statens fordel

Ankesiling er et eksempel på denne maktvridningen, mente han.

I november er det fem år siden straffeprosesslovutvalget leverte sitt forslag til ny straffeprosesslov.

– Staten har plukket ut enkeltstående punkter i lovforslaget og fremmet disse - punkter som kun tjener det offentliges interesser. Ankesiling var noe av det første de valgte å gjennomføre. Dette er en ensidig svekkelse av borgernes rettigheter, sa Dietrichson.

For å snu denne utviklingen, må det signaliseres en tydelig aksjonsvilje fra forsvarerstanden, understreket Dietrichson.