Regjeringen følger opp avtalen som avsluttet advokatstreiken
den 1. juli i fjor, og har besluttet å nedsette et offentlig utvalg for å utrede
salærordningen i en egen NOU.
Et utkast til mandat er sendt til Advokatforeningen og flere andre organisasjoner.
Advokatforeningen har en rekke innspill som den mener må
imøtekommes før avtalen kan sies å være oppfylt.
«Advokatforeningen har to hovedinnvendinger mot det
foreslåtte mandatet. For det første har mandatet et ensidig fokus på statens
ressursbruk, og viktige problemstillinger rundt salærordningen er så og si
fraværende. I tillegg er de to avtalene som Justis- og beredskapsdepartementet
har inngått med Advokatforeningen i liten grad fulgt opp», skriver
Advokatforeningen i et brev til departementet.
- Rettshjelpssatsens størrelse bør inn i mandatet
Det legges opp til at utvalget skal ha mandat til å foreslå
vidtgående endringer, uten at de rettssikkerhetsmessige sidene av forslaget
vektlagt, påpeker foreningen.
«Dette gir et inntrykk av et «innsparingsutvalg», heller enn
«et større arbeid i form av en utredning av salærordningen og regelverket knyttet
til den», slik det heter i 1.juli-avtalen, heter det videre.
«Rettsikkerhet er bare nevnt i
sammenheng med å «få mest mulig rettsikkerhet for pengene». Utvalget er ikke bedt om å se på hvordan
salærordningen påvirker kvaliteten, uavhengigheten, eller tilgjengeligheten til den juridiske rådgivningen som
gis. Summen av dette er at mandatet legger opp til en innsparingsutredning, ikke en utredning som har til
hensikt å forbedre de grunnleggende problemene med salærordningen», skriver Advokatforeningen.
Advokatforeningen mener at fastsettelse av rettshjelpssatsens størrelse bør inkluderes i mandatet.
Den foreslår også at utvalget bør vurdere om en høyere sats for påkrevet arbeid utenfor normal arbeidstid vil være riktig.
Foreslår å stryke setning om uendret ressursbruk
Advokatforeningen foreslår å stryke setningen i utkastet til mandat der det heter at «utvalgets forslag skal ta utgangspunkt i uendret eller redusert ressursbruk for staten totalt sett».
«Et ensidig fokus på reduksjon i statens ressursbruk vil ikke ta
høyde for de gevinstene økt rettsikkerhet vil gi samfunnet og staten. Slike gevinster er del av minimumskravet
for hva som skal inngå i en utredning i henhold til utredningsinstruksen.»
- Radikale forslag til endringer
I forslaget fra departementet er det gitt et for vidt mandat til å foreslå radikale endringer i forsvarer- og rettshjelpsordningen, skriver Advokatforeningen.
Den viser til teksten i utkastet til mandat, der det heter at utvalget bes vurdere om «enkelte ytelser som i dag godtgjøres etter salærsatsen, heller bør gjøres tilgjengelig gjennom anbud, offentlige tilsatte på særskilte kontorer eller tilskuddordninger mv.».
Dette reagerer Advokatforeningen på.
«Utvalget bes med andre ord om å vurdere en fullstendig omorganisering av dagens ordning. Dersom juridisk bistand, eller sakkyndige, skal gjøres tilgjengelig via anbud, offentlige kontorer, eller tilskudd til organisasjoner – vil det innebære at man går bort fra salærordningen som sådan, og radikalt endrer på hvordan noen av de viktigste rettsikkerhetsgarantiene i Norge fungerer.»
- Bryter med grunnleggende prinsipp om fritt advokatvalg
Foreningen viser til at både Straffeprosesslovutvalgets utredning (NOU 2016: 24) og Rettshjelpsutvalgets utredning (NOU 2020:5) begge utvetydig har konkludert med at dagens ordning basert på privatpraktiserende advokater må videreføres.
«Advokatforeningen ser ingen grunn til at dette utredes på nytt nå. Omfanget av en slik reform vil være så stort, og de rettssikkerhetsprinsippene som påvirkes, så omfattende, at det ikke hører hjemme i en relativt begrenset utredning om salærordningen. Det vil også bryte med det grunnleggende prinsippet i norsk rett om fritt advokatvalg.»
Foreningen foreslår at dette punktet strykes fra mandatet.
- Ingen henvisning til Salærrådets rolle
Foreningen reagerer også på at Salærrådets rolle ikke nevnes i mandatet.
«Det er ingen henvisning til Salærrådets rolle, verken nåværende eller fremtidige. Det vises heller ikke til
Salærrådets anbefalinger for et bærekraftig nivå for rettshjelpssatsen», påpeker Advokatforeningen.
Utvalget bør også se på løsninger på Salærrådets forslag om en opptrappingsplan for rettshjelpssatsen, mener foreningen.
Heller ikke forskriften som sikrer årlig justering av rettshjelpssatsen i tråd med prisøkningen, er nevnt i mandatet.
Ifølge avtalen som Advokatforeningen inngikk med Justis- og beredskapsdepartementet den 1. juli 2024 - en avtale som avsluttet advokatstreiken - så lovet departementet å forskriftsfeste, innen mai 2025, at satsen skal prisjusteres årlig.
- Vanskelig å komme rundt underreguleringen
Avtalen som avsluttet aksjonen i Høyesterett i juni 2022, er heller ikke nevnt.
I
avtalens punkt 1 er det slått fast at «Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av
rettshjelpsatsen», og videre at «Departementet anerkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats for å
oppfylle statens forpliktelser om en forsvarlig rettshjelp til borgerne».
«Et grunnleggende problem med salærordningen er rettshjelpssatsens lave nivå og underregulering over tid», mener foreningen.
«Denne underreguleringen har vist seg vanskelig å komme rundt under dagens modell for fastsettelse av
satsen. Den varslede forskriftsfestingen om prisjustering av satsen, vil ikke sikre en bærekraftig utvikling av
satsen over tid, men bare hindre en videre realnedgang. Det bør åpenbart være en del av utvalgets mandat å
se på hvordan satsens størrelse fastsettes over tid, samt utrede salærrådets rolle sett i lys av den nye
forskriften.»
Ekstern utredning om inntjeningspotensialet
Departementet foreslår en ekstern utredning som skal redegjøre for inntjeningspotensialet til advokater som helt eller delvis baserer sin virksomhet på saker på offentlig rettshjelpssats.
På dette punktet foreslår Advokatforeningen følgende tillegg i ordlyden; «sett opp mot tilsvarende for advokater som baserer sin virksomhet på andre type oppdrag».
Foreslår Mette Yvonne Larsen
Til å sitte i utvalget oppnevner Advokatforeningen Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen.
I tillegg bør Salærrådet være representert i utvalget, samt en høyesterettsdommer, mener foreningen, og foreslår høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund.
Også representanter for tolker
og sakkyndige må med, mener Advokatforeningen
